Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 76, Avfjæring i leddene, menneske og hest
PostPosted: Fri Aug 19, 2011 10:30 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 3873
Location: Eriksbråten, Skotterud
I dette avsnittet skal vi se på hvilke ledd i kroppen som er med på avfjæringen av bevegelsen. Når vi snakker om avfjæring og demping av støtet i landingen, er det lett å overfokusere på enkelte ledd eller deler av kroppen. Dette er en farlig vei å gå inn på. Det er nemlig svært viktig at alle leddene tar sin del av arbeidet med avfjæringen, eller vi skulle kanskje heller si at det er musklene rundt alle leddene som tar støyten.

Hvis ett eller flere av leddene som skal fjære, jukser og stivner eller kollapser, vil dette leddet få en alt for stor belastning i forhold til de andre. At et ledd feiler, kan også forårsake at et annet ledd i kroppen må ta over belastningen, og dermed får dobbelt så stor belastning som det er konstruert for.

Her ser vi først Henrikke på Bosco i trav, lettridning:
Image
1: Bakkoden, hovleddet, kronleddet og hoven (vi ser forøvrig at bakkoden tar mer vekt enn forkoden)
2. Hasen
3. Kneet
4. Hofteleddet
5. Lenden og videre fremover i ryggraden
6. Manken
7. Forkode, kronledd, hovledd og hov
8. Skulder

Vi må presisere at alle disse delene av hesten skal samtidig være med på avfjæringen av bevegelsen, noe vi også kan se når vi studerer ligamentsystemene til hesten. Legg merke til at det i bakparten er grovt sett fire punkter som må fjære, i ryggen er det to og i forparten er det to. Hvis man ikke får rygg og bakpart til å ta sin del av bæringsarbeidet og avfjæringen, vil mesteparten av belastningen komme på forbena, og man blir helt avhengig av en skrå skulder og et sterkt kodeledd på forbenet. Er hesten skodd, vil hovspillet være forhindret, slik at hoven ikke kan fjære ved å utvide seg, og vi er mer avhengig av at leddene beveger seg som de skal.

Bemerk at forbena til hesten ikke er i stand til å fjære. De låser seg i rak posisjon når de er i bakken. Det eneste i forparten som kan fjære, er koden og hele hovmekanismen med alle involverte ledd, og skulderen til en viss grad, særlig om torsoen er korrekt løftet ut av skuldrene av bakpartens og ryggens bærende aktivitet. Hestens skuldre sitter ikke festet til kroppen ved hjelp av ledd, men kroppen henger istedet i en slags hengekøye av muskler og ligamenter imellom skulderbladene. Hvis ikke bakparten og ryggen klarer å hjelpe til med å løfte forparten opp for hvert steg, vil manken synke ned imellom skuldrene, og fjæringen i skulderpartiet blir dårligere.

Rygg- og magemuskler samt nakkemusklene hos hesten har svært viktige stabiliserings- og balanseringsoppgaver, bakparten er hovedmotoren som sørger for fraspark og bæring. Alle disse funksjonene må være på plass for at avfjæringen skal fungere som den skal.

Et eksempel på hvordan hesten overbelaster enkeltledd når den kommer i ubalanse, ser vi her:
Image
Her har hesten gjort en økning uten å ha med rygg og bakpart, og hesten lander hardt på det ene forbenet for hvert steg, og dette kan gi slitasjeskader. Det er ikke alltid like lett å se hvor hesten overbelaster leddene sine, og vi skal gå mye mer inn på slike feil senere.

Så skal vi se litt på rytterens sits og tilsvarende om avfjæring. Her Henrikke på Brasil.

Image
1. Ankel
2. Kne
3. Hofteledd
4. Ryggrad

Det er svært viktig at rytteren er smidig og mykt avfjærende i alle disse delene av kroppen, og at ingen av dem hverken stiver seg av eller kollapser. At et ledd kollapser vil si at vi ikke holder leddet i en posisjon hvor det kan fjære ved hjelp av musklene, men at musklene er slappe og lar leddet falle helt igjennom til fullt utslag uten noen støtte fra musklene. For ryttere er det mest vanlig å kollapse i korsryggen og i anklene. Det er vanlig å stive seg for mye av i hofteleddet og i knærne, samt for noen ryttere i anklene.

Hvis ett ledd stiver seg av, må ofte et annet ledd kollapse eller fjære for mye. Skjer dette, vil ikke kroppen kunne fjære godt og heller ikke balansere godt.

For å kunne få til en slik balanse i kroppen, er det grunnleggende at selve kroppen (torsoen) stabiliseres av holdningsmuskulaturen og at det er de ekte frasparksmusklene som benyttes til bevegelsen, nemlig setemuskulaturen og baksiden av låret. Dette gjelder både for rytter og hest. Både stabilisering og fraspark må fungere som de skal, for at fjæringen skal fungere og at vi ikke skal få overbelastninger.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 58 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet