Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Del 80. Sviktsats og stemsats, og å reparere stive bakben
InnleggSkrevet: Lør Aug 27, 2011 11:14 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Det er to grunnleggende måter vi kan ta sats på når vi skal hoppe eller når vi skal ta spenstige steg med svev og fraspark.

Sviktsats betyr at man svikter i leddene i bena og at man ved hjelp av muskelkraften retter ut bena og hofteleddet så raskt at kroppen farer så høyt i været at man svever et øyeblikk. Typisk eksempel er en skihopper som eksploderer igjennom hofteleddet og retter ut kroppen for å satse på hoppkanten.

Stemsats er når man tar fart og hopper via et stivt ben, slik at det er svikten i leddene og dreiningen om hele benet eller hele kroppen som gir det eksplosive frasparket som gjør at man svever. Et eksempel kan være en spranghest som vipper forparten i været med stive forben i det den skal hoppe. Typisk hopper en hest med stemsats med forbena og sviktsats med bakbena.

For å forstå forskjellen på disse to, og for å klare å kjenne igjen mekanikken i bevegelsen, kan det være lurt å studere hester som hopper virkelig høye hinder, og kanskje da særlig gode hester som har kommet litt for nært innpå hinderet, med som klarer å forsere allikevel. De vipper seg opp med stive forben, og sparker senere fra med sterke bakben fra en samlet og bøyd posisjon.

Vi kan også studere hester som går i passage. Det er lett å se om det er korrekt passage eller en form for spretting, fordi bakbena i korrekt passage skal gå i en jevn halvsirkel fremover igjennom hele steget. Går hesten og spretter i en liksompassage, vil den raskt trekke benet til seg, og holde det stille i luften en stund før den spretter videre til neste steg.

Hester som har problemer i bevegelsen, særlig hester som har blitt trent feil, kan ha lært seg å gå med stemsats i bakparten. Mange ryttere og tilskuere synes dette svevetravet er pent å se på, og tror det er en begynnelse på passage, eller ihvertfall at det er et tegn på at hesten tegner bra og vil bli en god dressurhest. Problemet er at dette travet (og også tilsvarende galopp) er nesten umulig å sitte på, og at nesten alle slitasjeskader i bakbena kommer av et slikt bevegelsesmønster. Mange forbensskader kommer også av dette mønsteret, fordi hesten ikke klarer å bære rytterens vekt med stive bakben. Stemsats får bare bakbena til å "hoppe". Ofte ser vi hester i svært høye klasser som går med stemsats bak, og de får ikke skjelden mange poeng av dommerne. Dette kan forlede andre til å forsøke å trene hesten sin til det samme, med "uforståelige" belastningsskader som resultat.

Vi prøver så godt vi kan å ikke henge ut andre ryttere som gjør feil, for feil gjør vi alle, derfor vil vi ikke legge ut noen videoer av slik ridning, men vi legger ut endel bilder av oss selv for å forsøke å vise hvordan dette problemet arter seg.

Bilde
Her ser vi en hest som er trent bak lodd, og som dermed går med stive bakben. Travet er svært ubehagelig å sitte på, man blir kastet ut av salen av bakbenas stemsats for hvert steg.

Bilde
Selv når man tar hesten opp i form foran igjen, vil bakbena ikke nødvendigvis begynne å bøye seg og gå over til sviktsats igjen, men bli i mønsteret med stemsats. Vi ser at bekkenet til hesten fortsatt er vippet bakover og opp i bakkant, og at kneet lander stivt. Dette gjør at hesten spretter, kneet blir unødig belastet og rytteren spretter i salen. I ekstreme tilfeller og når ikke rytteren klarer å holde hesten tilstrekkelig sammen, ser det ut som bakparten driver og spretter for seg selv, mens forparten forholder seg mer rolig.

For å avhjelpe dette problemet bruker vi følgende metoder:

- Müselermetoden for å lære hesten veien ned og frem og få den til å strekke på ryggen og begynne å bære.
- Svært mye sidebevegelser i rolig tempo for å venne hesten til igjen å begynne å bøye leddene i bakbena.
- Engasjerer bakbena ved rytterens innvirkning med skjenkler og sete.

Hesten kan ikke gjøre sidebevegelser uten å bøye korrekt i bena. Pass på at hesten tverrer riktig, helst 45 grader. Se etter om innvendig bakhov settes rett foran utvendig. Man kan også tverre brattere i perioder om det trengs og treneren mener det kan hjelpe for akkurat denne hesten.

Bilde

Har hesten et innbarket stemsats-problem, vil den ha nytte av lange økter med sidebevegelser i skritt. Gjerne med hodet mot veggen og langs sporet hele ridebanen rundt. Det er den langvarige, skånsomme og seige bevegelsen som igjenoppretter den korrekte bevegelsen, fordi sidebevegelsen oppmuntrer den korrekte diagonale funksjonen over ryggen, strekker stive muskler i bakpart og skuldre og tvinger hesten til å ta vekt på bøyde bakben.

Først når hesten lett kan gå skjenkelvikning langs sporet og på volte med hodet ut av volten og inn i volten, og ikke protesterer i det hele tatt på dette, kan man gå over til å gjøre det samme i trav. Dette vil oppmuntre hesten til å trave mer bærig.

Hvis hesten protesterer svært, vil det være nyttig å gjøre disse øvelsene i hånden, det vil si at rytteren går på bakken. Se dette avsnittet tidligere i ridelæren.

Hvis hesten allerede har fått belastningsskader på grunn av dette bevegelsesmønsteret, vil man måtte arbeide på denne måten i skritt helt til hesten er haltfri og ikke viser tegn til skade. Man kan også arbeide i skritt både på lang og halvlang tøyle og få hesten til å skritte med mer ryggvirksomhet ved å forme hestens bevegelse med sete og skjenkler. Dette arbeidet er lettest på en volte, for hesten mer naturlig strekker overlinjen sin.

Det er svært viktig at rytteren kjenner til hvordan en hest med riktig ryggvirksomhet og bakbensfjæring beveger seg, slik at hun kan gripe inn og forme hestens bevegelse med en gang den forsøker å gå tilbake til sitt tilvendte mønster. Den stive bevegelsen føles mye mer "klunkete" og stivere. Den riktige føles som om hesten går som en katt, uten harde slag hver gang et ben settes i bakken.

Arbeidet i trav er avhengig av at rytteren kan arbeide igjennom hofteleddet, eller fjære og balansere i lett sete eller lettridning. Rytteren må helt og fullstendig avstå fra å forsøke å manipulere hesten med tøylene, da hesten svært lett vil flykte tilbake til å vike for bittet og stive seg av bak.

Umiddelbar korreksjon.

En rytter som klarer å aksessere bakbena sterkt nok med skjenklene og styre ryggvirksomheten med setet, vil allikevel kunne reparere hester som ikke er svært innbarket i problemet ved å bare ri med normal kontakt og engasjere bakbena korrekt. Dette vil nesten alltid avstedkomme voldsomme protester fra hesten, men om man har mulighet til å gjøre det, vil det være en stor fordel, fordi hesten vil kunne slutte med sin skadelige bevegelse umiddelbart, istedet for at vi skal ri den halvveis på frempart i lang tid.

I denne forbindelse er det på sin plass å repetere det faktum at det er de leddene som ikke bøyer seg eller som kollapser fullstendig som blir skadet og får smerter. Hvis musklene tar over belastningen, skånes leddet. Derfor skal vi så snart som mulig få hesten til å ta belastningen på musklene. Dermed er det ikke sagt at hesten forstår dette med en gang, fordi

1. det er uvant, og hesten vil ikke nødvendigvis forandre på et vant mønster
2. det er tyngre å bære seg på musklene enn på leddene
3. hesten har lært seg feil responser på hjelpen, og reagerer ikke lenger slik som det er naturlig. Innlærte feilresponser er det frustrerende å lære seg bort fra. Hvis rytteren allikevel er tydelig, tålmodig og svært konsekvent, det vil si gir ettergift og ros med en gang det kommer rett respons og vedholder hjelpen uansett hva hesten gjør helt til den reagerer riktig, vil hesten svært raskt forstå.

Bilde
Hesten protesterer først på den uvante bevegelsen.

Bilde
Men bakbena kommer under, og bøyer seg.

Bilde
Den må gå frem med bakbenet først.


Bilde
Her ser vi at kneet fremdeles er rakt, men benet griper under, og det vil etterhvert også bøye seg på denne hånden. Hesten er ikke helt i oppoverbakke men mer aktiv bak.

Bilde

Her kommer den mer under seg med bøyde bakben og opp i forparten.

Bilde

Akkurat som hos menneskene, er bevegelsesmønster kun et mønster som nervesystemet styrer musklene etter. Det er slett ikke umulig å gjøre forandringen umiddelbart, men en vil oftest blir svært frustrert med en gang. Allikevel, etter noen få minutter vil den nye bevegelsen føles bra, og temmelig snart vil man kjenne hvor mye bedre det er å gå slik man er skapt til å gå. Dette ser vi helt klart hos hestene også, som blir svært begeistret for ryttere som klarer å gjøre dette med dem, og de vil gladelig holde seg til rytteren og følger fornøyd etter ham etter at han har steget av.


Sist endret av Hanne den Lør Aug 27, 2011 6:19 pm, endret 3 ganger.

Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 12 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet