Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Del 87. Metoder for å finne tilbake til den tapte bevegelsen
PostPosted: Sun Oct 23, 2011 8:27 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Det er en gammel læresetning som sier at om en har ødelagt hestens gode bevegelser, kan en aldri finne dem tilbake.

Dette mener vi ikke stemmer. Det er vanskelig, det er sant, og det tar tid, men det er ikke umulig. Det er til og med mulig for en rytter som selv ikke er helt perfekt, fordi det finnes mange måter å gjøre det på.

Vi har flere ganger nevnt hvordan en dyktig rytter med et atletisk bevegelsesmønster kan overføre sin gode bevegelse på hesten, og dermed tvinge hesten inn i riktig mønster. Her skal vi se litt på hva vi andre, ikke så perfekte ryttere kan gjøre mens vi trener på å bli flinkere.

1. Skru tiden tilbake.

En metode som kan virke veldig effektivt, er å finne en treningsmåte som ligner på slik hesten trente da den var ung, altså før den feilaktige responsen eller bevegelsen ble trent inn i hesten. Denne fremgangsmåten virker også på ryttere som har lært seg å bevege seg feil til hest.

For eksempel er det veldig mange hester, særlig tyskavlede ridehester, som har fått en svært grundig unghestutdannelse. Hvis vi kan på noen som helst måte koble hesten tilbake til denne utdannelsen, kan vi spare mange steg på veien. Mange hester som sliter med at de krøller seg eller binder seg i ryggen under rytter, blir som unghester igjen når man longerer dem. Det er fordi de ikke har lært noen uvaner i longen ennå, og vi kan utnytte dette i treningen. Har du en gang lært å sykle, husker du den bevegelsen uansett hvor mange år som har gått siden sist.

Det samme gjelder hester som er trikstrent, eller mennesker som har fått installert en eller annen kill-switch. Mange ryttere klarer rett og slett ikke å slutte med å flekse i midjen og nikke med hodet, uansett hvilken metode man jobber etter. Klarer man på noen som helst måte å finne tilbake til noe rytteren gjorde før denne uvanen ble innlært, kan man få mye gratis. Dette kan være voltigetrening, alpintrening (hockeystilling) eller hva som helst som innebærer et atletisk bevegelsesmønster.

2. Ta bort intensitet eller kompleksitet.

Er det vanskelig å få det til riktig, ta bort vanskeligheter. Ri i lengre form, med lengre tøyler. Stå i stigbøylene for å lette ryggens bevegelse. Ri i kortere intervaller, gjerne bare to steg i trav av gangen. Gjør aldri mer enn det du kan klare å gjøre med kvalitet. Husk at når du skal forandre en bevegelse, kan du aldri klare å gjøre det om du må kontrollere mer intensitet enn du er klar for. Hestens bevegelse innvirker på kroppen med stor kraft. For at du skal kunne endre hestens bevegelse, må du først kunne endre din egen.

3: Mobilisering

Det er kanskje kjedelig å tøye, men når du oppdager at stive eller korte muskler er den aller vanligste årsaken til at du ikke klarer å prestere så bra som du vil, og at riktige tøyemetoder gir resultat etter så lite som to minutter, blir tøying morsomt. Det kommer masse mer om mobilisering og bevegelse senere i ridelæren.

Hesten trenger også mobilisering, og det kan du gjøre mens du rir. Mer om det også senere. Stive muskler kan være årsak til mange feilaktige bevegelser.

4. Modell-bevegelser

Det er enkelte bevegelser som det er lettere å modellere kroppen inn i for å tvinge den til å bevege seg riktig. For mennesker er dette for eksempel knebøy, markløft og andre vektløftingsøvelser. Hvis man gjør disse øvelsene med helt riktige vinkler i alle leddene i kroppen, tvinger man kroppen til å lære seg riktig bevegelse, og fortsette med dem, også utenom disse modell-bevegelsene.

For hester gjelder det samme, men det er jo naturlig nok ikke så lett å be hesten om å holde seg innenfor en ramme, siden den ikke forstår norsk. Dette må vi gjøre med hjelperne når vi rir, i hånden med tøyler og pisk, eller i longen ved hjelp av innspenning, longe og pisk. Vi former hesten etter de reglene som er beskrevet tidligere; slik som nesen foran loddplan, parallellitet mellom diagonale beinpar, etc.

Siden riktig bevegelse ligger programmert inn i oss, vil nervesystemet kjenne igjen en riktig bevegelse, og om vi om og om igjen tvinger kroppen til å bevege seg i det korrekte mønsteret, vil nervesystemet etterhvert automatisk begynne å bevege kroppen mer og mer korrekt, uten at vi trenger å konsentrere oss om det. Det er dette vi kaller øvelse.

Derfor gjelder det å alltid strebe etter å øve korrekt bevegelse. Det betyr at det er svært viktig hvordan vi rir. Det er mye bedre å trene en kort, korrekt økt, enn en lang, slurvete en. Slurver vi, kan vi likegjerne la være å trene, for vi øver jo på å gjøre det feil.

Har vi vanskelig for å gjøre det korrekt, må vi altså heller ta bort intensitet, korte ned på treningstiden, tøye for å forbedre motorikken, osv.

Om vi så bare klarer å ri riktig i to minutter av gangen, kan vi heller sette pris på det vi klarer, og så øke det derfra. Da vil vi klare å øke korrekt, og da er ikke veien lang til riktig trening og en gjenerobret korrekt bevegelse.

På denne måten kan man ofte få gamle hester til å bevege seg som unghester igjen, eller få mennesker til å se tyve år yngre ut. Og det skulle vel være en grei motivasjon?


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet