Vi har tidligere hatt en kursserie som baserer seg på temaet om de syv dødssyndene. Tanken er at vi alle har en type atferd som dominerer oss, og som hvis den forblir ukontrollert, vil drive oss rett inn i fortapelsen. Det vil si at vi vil ødelegge for oss selv i livet.
De syv dødssyndene er:
Hovmod (Stolthet)
Vrede (Sinne)
Grådighet
Begjær
Misunnelse
Fråtsing
Latskap/Likegyldighet
Ingen av disse merkelappene er det særlig misunnelsesverdig å sette på seg selv. Men hvis vi går oss selv nøye etter i sømmene, finner vi jo alltid ut at vi har svakere sider, og oftest kan de kategoriseres hovedsaklig under ett av disse begrepene. Kursene vi hadde gikk ut på å finne ut hvordan vi kan ta kontroll over våre dårlige egenskaper og unngå at de hindrer oss generelt i livet, og da særlig selvsagt i ridningen.
Det som imidlertid også er viktig her, er å forstå at den egenskapen som er ens verste fiende om den får løpe ukontrollert, også er ens drivkraft i livet. En må bare lære seg å forstå hvordan den skal brukes konstruktivt.
Disse dødssyndene arter seg selvsagt helt forskjellig for forskjellige mennesker. En kan ikke kategorisere en person ut fra hvilken dødssynd han har sagt preger ham mest. Sånt blir tøv, og ender ofte i ondsinnede beskrivelser av andre, som vel er en synd i seg selv. Denne tankemåten vi beskriver her kan brukes som et personlig verktøy, akkurat slik som det brukes i den katolske kirke, som bruker skriftemålet som et verktøy for at den enkelte skal kunne gå i seg selv, angre og daglig arbeide med å forbedre seg og bli et bedre menneske.
Allikevel, hvis en er alt for flink til å kvele ens dødssynd, kan hele drivkraften i livet bli kvalt. Dette skjer fordi en ikke forstår at dødssynden også er drivkraften, og dermed må reguleres istedet for å kveles. La oss først se på det som oftest sees på som motsatsen til dødssyndene:
Laster - Dyder
Begjær - Kyskhet
Fråtseri - Måtehold
Grådighet - Barmhjertighet
Latskap - Innsatsvilje
Vrede - Tålmodighet/Tilgivelse
Misunnelse - Velvilje
Hovmod - Ydmykhet
Hvis man i arbeidet med å kontrollere sine uheldige vaner tvinger seg selv for hardt over i motsatt ende av skalaen, vil man kunne ende opp i å slukke ut all sin drivkraft. Hvis vi ser litt nøyere på saken, kan vi oppdage at små doser med dødssynden kan brukes konstruktivt. Dette er kanskje lettest å se for akkurat den lasten som er ens egen, og vanskeligere for de som er mer fremmed for en selv. Men la oss fundere litt på hva som kan være godt med hver og en av dem:
Begjær
Man kan bruke ønsket om å vise seg frem for det motsatte kjønn som drivkraft for å gjøre godt, bli flink, oppføre seg godt.
Fråtseri
Man kan bruke ønsket om å skaffe seg ting som drivkraft for å bli flink og gjøre godt.
Grådighet
Man kan bruke viljen til å samle seg goder til å gjøre godt. Man kan se annerledes på hva som er goder, også ikke-materielle verdier som venner og godt omdømme er goder.
Latskap
I denne synden kan det også ligge god evne til tilgivelse, tålmodighet, overbærenhet, snillhet, vennlighet. Dette må man ta vare på i arbeidet for å bli mer energisk.
Vrede
Denne lasten kan være en voldsom drivkraft til å utrette ting. Hvis man kveler den, vil den bare ende opp i spenninger og større, ukontrollerte eksplosjoner. Kan man derimot få den til å gå på sparebluss hele tiden, som en sikkerhetsventil som alltid står åpen, vil man føle seg mer energisk og glad, og man kan oppnå store resultater.
Misunnelse
Hvis man samtidig lærer seg velvilje overfor andre som har mer enn seg, kan man bruke misunnelsen som drivkraft for å bli like flink som andre, og kanskje enda bedre enn dem. Brukt på riktig måte, kan dette være en positiv egenskap og drive en til store dåder. Ron Weasley i Harry Potter er et godt eksempel.
Hovmod
Mange som har hovmod som dødssynd blir så flinke til å være ydmyke at de utsletter seg selv, nettopp fordi deres stolthet ikke tillater dem å ha en slik synd. Men det er hovmodet som driver dem til alle gode egenskaper, fordi ønsket om å være bedre enn andre også virker på de gode sidene. Mange må dempe seg selv for ikke å slite seg selv fullstendig ut for andre. Altså må de finne en mellomting.
Alt dette har stor relevans til ridningen, fordi våre psykiske evner innvirker så sterkt på kommunikasjonen med hesten. Overdreven demping av våre negative egenskaper resulterer alltid i spenninger eller laster som er skadelig for god ridning. Vi må hele tiden arbeide for å kjenne oss selv bedre, og kartlegge hva det er som motiverer oss, hva som hindrer oss og hva som kommer i veien for evnen til å være følsom, modig, tilstede, balansert, energisk, tålmodig, konsekvent, rettferdig, vennlig, overbærende, lyttende, bestemt, raus, og i det hele tatt hele det registeret av positive egenskaper vi trenger for å bli gode ryttere.
Alle disse gode egenskapene ligger et sted midt imellom dødssynd og selvutslettelse. Det gjelder som alltid å finne balansen.
|
|