Når man har dårlig holdning kommer et like ofte av for korte muskler som av for svake muskler. De korte, usmidige musklene gjør at man ikke klarer å strekke kroppen ut og innta korrekt holdning. Som ryttere trenger vi en helt korrekt, rak holdning, og vi trenger spesielt stor smidighet i hofteleddet, siden vi skal ha en rak holdning mens vi sitter til hest, altså med bena skrevende temmelig vidt ut til siden.

Som en innledende motivasjon til å sette seg mer inn i temaet mobilisering, vil vi i dette innlegget gå nærmere inn på hvordan for dårlig bevegelighet innvirker, og vi vil igjen bruke Hannes kropp som eksempel. Vi begynner vel alle å bli kjent med disse illustrasjonene, men det betyr bare at vi kan studere dem igjen og forstå dem bedre. Disse feilene er svært vanlige blant særlig kvinnelige ryttere, selv om de kanskje ikke alltid er så uttalte. Det er derfor svært nyttig å lære seg hvordan de kan rettes opp, dette er selvsagt aller mest interessant for ridelærere, som vel er den gruppen som er sterkest representert blant våre lesere.

La oss se på hvordan Hannes kropp egentlig ønsker å stå:

Her ser vi at musklene foran på halsen og brystet trekker skuldrene og nakken fremover. Hofteleddsbøyerne lukker hofteleddet, slik at ryggen blir svai og holdningen i ryggen ellers virker lut.

På samme tidspunkt kunne hun ved hjelp av stor anstrengelse rette seg opp slik:

Denne holdningen fremkom bare ved hjelp av konsentrasjon og kraft, og det ville ikke på dette tidspunktet være mulig å bevege seg i denne holdningen, på grunn av de korte musklene som vil trekke kroppen tilbake i holdningen på det øverste bildet.

Så kan vi se på den samme kroppen til hest:


Med en gang man kommer til hest, og jo mer aktivt hesten beveger seg, vil nervesystemet bevege kroppen i den holdningen som er innøvd, og det vil være umulig for rytteren å rette seg opp. De korte musklene foran på brystet og halsen vil stramme seg enda mer, og hoftene vil lukke seg.

Vi ser at skjenkelen vrir seg og at den blir liggende i feil posisjon på grunn av de stramme, låste hoftene. Magemusklene har ingen sjanse til å stabilisere på grunn av at skuldre og hofter er i helt feil posisjon, og de har ingen forankringer å jobbe ut fra.


Her er samme kropp etter langvarig mobilisering og styrking. Fremdeles er hofter og skuldre ikke helt på plass, men det er mye bedre. Denne mobiliseringen kan ta overraskende kort tid, særlig på ikke så inngrodde tilfeller, om man bruker de rette teknikkene og vet hvor skoen trykker.

Det er dette vi skal gå nærmere inn på i de neste kapitlene.