Pelle kommer tilbake til det store materialet "smidighetstrening hos mennesker". Siden han er bortreist store deler av måneden, begynner vi likegjerne med smidighetstrening for hesten i mens.

All ridning går i prinsippet ut på å gjøre hesten mer smidig. Samtidig skal den også trene styrke og balanse. Hvis vi fokuserer for mye på smidighetstrening kan vi ende opp i en smidig, men svak hest, noe som slett ikke er ønskelig, men i mange tilfeller kan være verre enn en stiv hest. Som alltid er det ikke bra å overfokusere på ett spesielt område i ridningen, man må trene hele hesten på en gang.

Allikevel, når hesten har et problem i bevegelsen, ser vi ofte at det kommer av en stivhet i et område i kroppen. Da kan vi adressere dette problemet ved at vi trener hele hesten, men da i øvelser som smidiggjør det vanskelige området spesielt.

Mange anbefaler øvelser som strekker kun det berørte området, slik som spansk skritt for å løsgjøre skuldrene eller stretching fra bakken. Slike øvelser kan virke hvis man vet godt hva man gjør, men det er mye sikrere for den vanlige rytter å bruke øvelser som innvirker på hele kroppen på en gang. Slike øvelser står ikke i fare for å plukke hesten fra hverandre eller lære inn kunstige responser, og dermed skape et nytt problem ved at hesten ikke lenger koordinerer seg så godt over ryggen eller reagerer feilaktig på naturlige hjelpere.

Halthet på grunn av stivhet.

Når hesten er halt, pleier vi å dele haltheten inn i to hovedkategorier.

1. Hesten er halt på grunn av en smerte i benet eller skulder/hofte. Det kan være et ledd, en hov eller en sene som er betent, og hesten vil ikke tråkke på foten. Slike hester skal ha hvile til de er bra igjen, og betennelsen er borte.

2. Hesten er halt eller uren i bevegelsen på grunn av en stivhet i musklene. Dette kan vi se på grunn av at hesten vegrer seg for å føre benet frem eller tilbake, eller at bevegelsen i kroppen har en eller annen forhindring. Dette skal det en god del trening til for å se, og her anbefaler vi å konsultere en veterinær, terapeut eller en god trener.

Hester i kategori to vil ha godt av å trene rolig smidighetstrening. Mange slike hester vil bli verre ved å blir satt til å hvile, fordi de vil fortsette med å belaste seg selv skjevt, og dermed forsterke den urene bevegelsen. Slik kan en ubetydelig stivhet med tiden forårsake kroniske belastningsskader.

Det samme gjelder hester med skjevheter i bena som kommer av skjev muskelbygging i skuldrene eller i hofteregionen. Alle disse hestene trenger smidighetstrening og ryggvirksomhetstrening for å komme igjenge igjen og etterhvert belaste kroppen korrekt og rakt.

Hester som er trege eller løper

Stivhet i muskulaturen gir seg også ofte utslag i at hesten løper over tempo og blir stri, eller blir uvanlig treg og har dårlig reaksjon. Trege hester sliter ofte med at de må slåss mot sin egen stivhet, og blir dermed gående sakte og uten reaksjon på skjenklene.

Hester som løper får ikke til å svinge ryggen som den skal, ofte fordi det er stivheter som hindrer den. Enten i skuldrene eller i nakke/manke/rygg/lend.

Øvelser

Når vi arbeider med hester som er stive, er det ikke alltid nødvendig å vite akkurat hvor stivheten eller låsningen sitter. Fordi vi alltid jobber med øvelser som innebefatter hele kroppen til hesten, vil vi få tak i stivheten uansett hvor den sitter hen. Er man erfaren, kan man se hvor det sitter, og dermed velge øvelser som erfaringsmessig hjelper fortere for akkurat denne typen stivhet, men som alltid i ridning er variasjon viktig, så om man er usikker, bør man rett og slett bare gå igjennom hele repertoiret av øvelser og se hvilken som virker.

Når vi kommer borti en øvelse som hesten ikke vil gjøre, kan vi anta at vi har dyttet borti det området som er stivt. Utfordringen da er å tilpasse kravene til hesten slik at vi dytter hesten inn mot stivheten i utførelsen av øvelsen, men ikke så mye at den mister takten i gangarten helt. Vi kan tåle litt protester og urenheter med en gang, men så må vi finne en arbeidsform hvor vi kan jobbe i øvelsen over tid, slik at stivheten så å si blir massert bort.

Øvelser som vi kan bruke for å trene bort stivheter er:

Bøyd spor

Det første man ofte gjør med en stiv hest, er å ri volter. Ri gjerne overbøyd og overstilt i begynnelsen, la gjerne hesten slippe skulderen ut til utvendig side. Den vil allikevel komme på plass igjen når hesten begynner å gå over ryggen. Poenget er at hesten skal få strekke sin utvendig side, og dermed bli oppmuntret til å strekke overlinjen.

Husk å skifte hånd ofte, begynn enten i skritt eller trav, avhengig av hva hesten responderer best på, og gå gradene oppover i gangart. Målet er at hesten strekker seg inn-frem-ned i volten og tar bittet uansett hvor lang tøylen er. Dette kaller vi Müselers metode, og den er beskrevet lenger fremme i ridlæren, under "hvordan vise hesten veien ned og frem".

Sidebevegelser.

Alle slags sidebevegelser er smidiggjørende. Ut fra hvor bratt vi tverrer, det vil si hvor mye hesten tråkker sidelengs, og hvor mye og hvilken vei hesten er bøyd i kroppen i forhold til bevegelsesretningen, kan vi aksessere forskjellige deler av hestens kropp.

Den som ikke helt klarer å kjenne hvor stivheten sitter, anbefaler vi å bare ri forskjellige sidebevegelser i en normal progresjon (som anbefalt i dressurprogrammenes progresjon) inntil man finner den typen sidebevegelser som hesten ikke vil gjøre. Da vet man hvor det sitter.

For å massere ut stivheten, rir man de passende sidebevegelsene i rolig og behersket takt, først i skritt, siden i trav, og til slutt i galopp, og man må holde på, tålmodig og behersket, helt til stivheten slipper.

Ikke avanser til en høyere gangart før stivheten har sluppet i den gangarten du holder på i. Jo mer intensitet, jo vanskeligere, og dess lettere er det for hesten å jukse. Den aller mest effektive gangarten å massere ut en stivhet på, er i skritt. Slik kan man få jobbet bort det verste i skritt, før man bearbeidet trav- og galoppbevegelsen til også å bli mer korrekt.

Husk at dette arbeidet kan ta lang tid, avhengig av hvor stiv hesten er, og hvor dreven rytteren er. Er man usikker, tar det lenger tid, men man gjør ikke noe feil når man bare tar seg god tid.

Det er ikke noe i veien for å ri rolige sidebevegelser i skritt kontinuerlig i en hel rideøkt. Uten intensitet er sidebevegelser bare smidiggjørende, og dermed er de bare sunne for en stiv hest. Legger man til intensitet, kan sidebevegelser være styrkende og samlende, og dermed svært tunge for hesten, og det skal vi vente med til hesten er klar, og ri dem i kortere doser, som i intervalltrening.

En vanlig progresjon vi bruker er slik:

1. Giravolta.
Volte og siden sidebevegelse på volten, versadeaktig. Innvendig bakben krysser og settes i bakken foran utvendig bakben. Strekker i hofteregionen og oppmuntrer til å strekke lenden og ryggen.

2. Skjenkelvikning på volten
Tverring med hesten på tvers av volteomkretsen, først med hodet mot sentrum av volten, siden med bakparten mot sentrum. Strekker både i skuldrene og i hofteregionen. Kan rette opp stivheter i disse områdene som forårsaker skjeve ben eller vridninger i ganglaget.



3. Versade

Versade betyr som tidligere beskrevet at hesten beveger seg sidelengs samtidig som den er bøyd i forhold til bevegelsesretningen slik som på bildet.

Når vi får med en bøyning i kroppen i tillegg til sidebevegelsen, vil hesten måtte bøye i bakbena i tillegg til den smidiggjørende effekten. Hesten vil måtte sette innvendig bakben mer innunder tyngdepunktet, og strekker i lenden, I/S-ledd-området, og hofteregionen.

4. Travers.

I travers må hesten sette begge bakbena innunder, og denne øvelsen tvinger hesten til å bruke bekkenet riktigere og stabilisere hele bakparten mer korrekt. Derfor er den regnet som den vanskeligste øvelsen. Vi kan si at før hesten kan gjøre en travers, går den egentlig ikke korrekt med rygg og bakpart samtidig.

Mange hester vil protestere heftig på traversbevegelsen fordi de ønsker å gå med bekkenet i feilaktig posisjon, altså vippet opp i bakkant. I denne posisjonen er ikke bakparten på noen måte istand til å ta over bæring fra forparten, så vi må så fort som mulig lære hesten å sette bekkenet i nøytral, korrekt posisjon. Dette kan vi få til ved å be hesten om å bevege seg rolig i travers-posisjon. Gjerne uten rytter på, da dette er lettere.

På en slik måte trenger vi ofte å snu litt opp-ned på treningsskalaen, ved å bruke såkalt samlende øvelser for å rette opp en feil. Vi kan for eksempel be en unghest om å gjøre en travers i hånden uten rytter fordi den trenger å få bekkenet på plass før den kan ha en rytter på ryggen. Her er det viktig at man vet eksakt hva man gjør, selvsagt. Man kan også gjøre det samme over tid i longe, men resultatet vil ta lengre tid å oppnå, og treningen vil slite mer på hestens forpart.