Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Rytterens plassering i salen
InnleggSkrevet: Tor Mar 09, 2006 9:20 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
En liten detaljstudie idag, vi skal se på bare den delen av sitsen som handler om hvor rytterens bakende skal befinne seg i forhold til salen.

Og vi skal se på hvilke innvirkninger forskjellige posisjoner har på resten av rytterens sits.

Paul Belasik har et godt uttrykk. Han sier "crowd the pommel". Det betyr at en skal karre seg så langt opp mot forsvisselen en kan. Det sammenfatter temmelig bra det jeg her vil si, men som med så mye innen ridning, er et slikt uttrykk lett å forstå for den som skjønner hva det er snakk om, og komplett gresk for den som aldri har gjort det før. Og poenget er jo å få de sistnevnte med på ballet, ikke å snakke med folk som kan det fra før..

Først: Når en er ridelærer, har en en underlig jobb. En må snakke om folks unevneligste kroppsdeler. Når en har holdt på med det en stund, blir det ganske naturlig, og elevene våre synes det også, men her er det på sin plass å si noe om det. Både fordi jeg kommer til å skrive detaljert om det, og fordi det er viktig for rytteren å ha et bevisst og naturlig forhold til sin underside. Hvis en bare avskriver området mellom navlen og knærne som unevnelig, og bare rir videre, er det stor fare for at en gjør ting feil, eller i beste fall ikke klarer å utnytte vekt- og setehjelp til fulle.

Først må jeg få etablere noen fagtermer som gjelder geografien i bunnen av rytterens bekken.

Symfysen: Dette er sammenføyningen av bekkenet foran. Du kan merke den som det forrerste harde punktet mellom bena. Både kvinner og menn har saker de gjerne vil beskytte akkurat rundt symfysen. Men ridemessig er det symfysen, altså den delen av bekkenet, vi er opptatt av.

Seteknokene (ischia): Dette er to knokkelbuer som sitter underst på bekkenbenet. Du kan kjenne dem som to harde klumper inni rumpeballmusklene. En på hver side. Sitter du på en kjøkkenstol og er rett i ryggen og slapper av i rumpemusklene, vil du kjenne dem lett.

Hofteleddsbøyerne: Dette er de musklene som befinner seg på forsiden av låret, helt øverst mot bekkenet. Det kjennes som om de utgjør en overgang eller bro mellom låret og bekkenet foran. Det er de musklene du bruker om du ligger på ryggen og skal løfte strake ben fra gulvet.

Halebenet: Denne lille resten av Darwins utviklingslære befinner seg helt i enden av ryggraden, omtrent midt imellom rumpeballene. Vi bruker det ikke aktivt når vi rir, men det er kjekt å bruke billedlig.

Sånn. Da kan vi skride til verket. Altså å plassere disse anatomiske delene der hvor de hører hjemme i salen. Først snakker vi om en vanlig, såkalt "engelsk" sal, det vil si stort sett alt det som ikke er western- eller barokksaler, og som har en form som er støpt etter rytterens sete, og som dermed er laget for å hjelpe rytteren på plass.

Et lurt, gammelt triks er å ake seg så langt frem i salen en kan med en gang en kommer i salen. Det hjelper om en legger knærne oppå salkappene foran, slik at en virkelig kommer i stolsits, og aker halebenet så langt ned mot salens dypeste punkt som mulig.

Så slipper en bena ned igjen. Pass på å holde deg på plass på samme punkt i salen ved å bruke magemusklene, ikke rumpemusklene. Slapp av i hofteleddsbøyerne og innsiden av lårene. Hvis du ikke har en veldig bra sits fra før, vil det strekke i disse musklene. Da vet du hva du har å strekke innimellom rideøktene.

Kjenn etter hvor du har symfysen. Hvis sitsen din gjør at den nå er klemt ubehagelig hardt mot "oppoverbakken" foran i salen, sitter du vanligvis for svai i ryggen. Da må du rette opp ryggen, og du vil sikkert føle deg litt krum i begynnelsen. Veldig mange kvinner sitter oftest for svai. Det har med bekkenformen deres å gjøre. Kort opp magen og løft opp symfysen med magemusklene.

Mange menn sitter for lute i ryggen. Men bekkenet kommer oftere på rett plass. De har ting de er redde for der foran.. ;)

Hvis du nå kan kjenne at sitteknokene dine befinner seg helt nederst i salens dypeste punkt, sitter du riktig. Utfordingen blir nå å holde seg der også når hesten beveger seg. Du må passe på å ikke stramme rumpemusklene, men holde deg på plass der fremme i salen med magemusklene. Hvis du klarer å holde bekkenet balansert akkurat slik du har det i rett posisjon, vil du automatisk havne på rett sted i salen.

Salen er formet slik for at du SKAL havne i rett posisjon, men forutsetningen er at du balanserer bekkenet ditt korrekt. Hvis du bikker bekkenet, slik at du for eksempel svaier i ryggen, vil bekkenbunnen bli for flat, du kommer ikke ned i salens dypeste punkt, og du vil få vondt rundt symfysen.

Du *skal ikke* ha gnagsår eller vondt noe sted i skrittet etter at du har ridd. Uansett undertøy. (Bortsett fra om det er store skrukker i klærne eller sømmer på feil sted, muligens) Hvis du stadig har problemer med slikt, er det lurt å sjekke sitsen.

Westernsaler og særlig barokksaler har et mye flatere sete, og overlater mer til rytteren selv. Dette gir deg frihet til å sitte som du vil, men det gir en også frihet til å sitte feil eller mindre effektivt.

Veldig mange som har problemer med en engelsk sal, bytter til en barokksal istedet for å rette opp bekkenet sitt. Jeg har ikke noe imot spanske saler, jeg har en selv og liker den, men det kan være lurt å tenke litt over dette.

Så til en siste detalj om posisjonen i salen. Stigbøylene. Vi vet jo at for eksempel Heather Moffett forfekter at stigbøylefestene på moderne saler er festet for langt fremme på salen. Hun mener at dette er fordi engelskmennene har ridd så mye feltritt, og der trenger de festene langt fremme når de lander.

Jeg mener at stigbøylefestene er helt korrekt plassert. Jeg skal vise det. Men jeg vil også undre meg litt. Mange av salene som er i handelen i dag er konstruert i samarbeid med ledende ryttere. Isabell Werth, Alois Podhajsky, Arthur Kottas, Nicole Uphoff, og jeg vet ikke hvem. Det ville vært rart om alle disse ikke hadde protestert mot stigbøylefestene om devarfeil plassert?

Problemet for de fleste, vanlige ryttere, er derimot at de sitter for langt bak i salen, og for flatt med bekkenet. Jeg skal demonstrere ved hjelp av de nå så velbrukte portrettene av min sølle sits.

Se her, her sitter jeg for langt bak i salen:
Bilde
Jeg er for svai, og dermed for flat i bekkenbunnen. Sitteknokene sitter i oppoverbakken mot baksvisselen, og symfysen (au) støter mot forsvisselen. Nederst i bunnen av salen er det ikkeno. Men fordi jeg har sklidd nedover og bakover, har låret mitt også sklidd, slik at lårhalsen har kommet lengre bak enn stigbøylefestet. Se på bøyleremmen, hvordan den henger, og se på skjenkelen min.

Så kan du se her:
Bilde
Jeg har forresten helt like lange stigbøyler på begge bildene. Ser du at lårhalsen nå er på rett sted i forhold til stigbøylefestet? Og at bøyleremmen henger rett? Forresten henger den ikke helt rett, for jeg er for stiv i benet til å få skjenkelen helt på rett plass. Men hadde jeg ikke vært for stiv, hadde bøylen hengt fullstendig rett ned.

Sånn. Så var det bare å ri. ;)

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 12 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet