Begrepet samling er viktig for forståelse av ridning, kanskje det aller viktigste. Grunnen er at hesten trenger å til en viss grad samle seg for at den skal kunne klare å bære en rytter på en sunn måte, som gjør at den holder seg sterk og frisk over tid, ja til og med blir sterkere og sunnere etterhvert som vi rir.
Jeg har ikke skrevet så mye om samling tidligere, fordi det var så mange begreper og forklaringer som måtte på plass først, men nå er det på tide å gå løs på de delene av rideteorien som virkelig er interessante, og som kan gjøre en forskjell for den som vil ha en sunn, frisk og glad hest som også kan prestere.
Mange tror at en ikke trenger å kunne samle hester før en kommer opp i middels dressur eller vanskelig sprangridning, og at en turrytter i alle fall ikke trenger å forholde seg til begrepet. Vi mener tvert imot at enhver rytter med samvittighet og omtanke for hesten bør sette seg inn i hva samling er. På samme måten som en ikke ber en femtenåring løfte en tung kasse med en hvilken som helst teknikk, bør vi be også unghesten om å bære oss med en så god teknikk som mulig.
Denne løfteteknikken som hestene bruker for å bære rytteren, kan vi kalle samling. Det er bare slik at når hesten er ung eller rytteren ikke er så dreven, ber vi om en lavere grad av samling. En slags balansert holdning midt på skalaen, som slett ikke er så tung for hesten, men som kan innebære en endring i koordinasjon.
Jeg skal skrive mange flere innlegg om dette, fordi det er et omfattende tema om en skal forstå det grundig. I denne innledningen skal jeg kort forklare hva samling er, og vise en oversikt over de innleggende som vil komme senere. Først kan vi forsøke oss på en definisjon:
Samling er hestens forflytning av vekt over til bakbena.Dette vet nesten enhver rytter. Allikevel er det få som virkelig forstår hva det betyr, og enda færre vet hvordan man skal oppnå det. Mange forsøker, men ender opp med øvelser som tilsynelatende ligner på samlede øvelser, hvor en kyndig tilskuer kan se at hesten allikevel fremdeles har mesteparten av vekten på forbena.
Derfor trenger vi å gå dypere inn i essensen av ridning, nemlig hvordan vi får balansert hesten, og samlet den.
1. Hva vil det si at hesten forflytter vekt over til bakbena?
Kan vi ikke da like gjerne sitte lenger bak på hestens rygg? Og hvorfor skal vekten være bak? Hva er forskjell på vektbæringsevne mellom forpart og bakpart? Hvordan kan vekten være bak når rytteren sitter over forbeina? Forskjellen mellom å ha hesten i balanse og ha den samlet er bare en nyanseforskjell.
2. Forskjellen i beinforflytningsrytme mellom hester som går på forpart og dem som går korrekt.
En hest som går på forpart kan ikke klare en god overgang eller å sette seg på bakparten uten å gå via holdt. Uansett hvor mye vi øver, vil ikke hesten klare å gå et godt dressurprogram, med gode overganger, øvelser og økninger om den ikke begynner med et bakbein, og dermed fortsetter i riktig beinisett og riktig rytme.
3. Skulderfrihetens betydning for hestens evne til å løfte seg foran.
Klarer ikke hesten å løfte seg ut av skuldrene sine, kan den heller ikke legge mer vekt bak. Hvordan jobber vi med å løsgjøre skuldrene og få hesten til å løfte seg i manken?
4. Stabmo
For både hester og mennesker er det slik at kroppen ikke kan holde seg stabil og være bærekraftig om ikke skuldre og hofter er mobile og i rett posisjon. Det motsatte gjelder også: Skuldre og hofter kan ikke bevege seg fritt om ikke selve kroppen (bekken og overkropp) holdes stabil. Dette er et svært viktig prinsipp for at vi skal få hesten til å løfte seg foran og bære bak. Om ikke ryggen kan være stabil, kan den heller ikke bære.
5. Ryggsving
Det vi ser som en svingende rygg er ikke annet enn en rygg som stabiliserer, og som klarer å overføre kraften fra bakparten til hesten igjennom hvert eneste steg. Ryggsving er ikke en slapp hoppetau-bevegelse, det er svingningen fra en stabilisert og sterk rygg som kan overføre løftekraft til forparten, på samme måten som en fisker kan løfte en fisk ut av vannet ved hjelp av en sterk og stabil fiskestang:
Dette løftet skjer for hvert eneste steg, slik at forbeina avlastes og bakbeina bærer.
6. Eksempler på tilsynelatende løft foran, som kommer av forpartsaktivitet
Det er lett å la seg lure, fordi hesten har mange måter å "jukse" på, som kan se veldig spektakulære ut.
7. Forutsetninger for samling:
Innundergripen, bøyning i bakbeina og fraspark. Hvordan fungerer disse sammen?
8. Overlinjen
Overlinjen er kjeden av muskler, bindevev, ligamenter og annet vev som sammen danner en kjede fra bakhoven til hodeskallen hos hesten. Denne overlinjen er essensiell for evnen til å bære. Stivheter i overlinjen, skjevheter og problemer i de diagonale strukturene i overlinjen vil kunne gi problemer for samlingen.
9. Vinkler i bakparten. Smidighet og torque.
Det vanligste problemet som gjør at hestene ikke klarer å samle seg, er ikke manglende styrke, men manglende smidighet. Her skal vi snakke om hvordan smidigheten i bakparten er viktig for evnen til å samle seg.
10. Balanse og styrke.
Disse egenskapene er selvsagt også viktige for evnen til å bære seg bak og samle seg. Særlig når det gjelder mer avansert trening. Hvordan får man bedre balanse, og hva har styrken til hesten å si?
11. Rakhet
Det går ikke an å samle en hest ordentlig om den er skjev, det vil si at den sparker ujevnt fra med bakbena. Hvordan kan vi oppdage om hesten er skjev? Hva gjør vi for å jevne ut hestens styrke og påvirke dens vilje til å sparke fra jevnt?
12. Fremadbydning
Veldig få forstår hva dette begrepet betyr. På engelsk kalles det for "impulsion". Det vil si kraften som driver legemet fremover. Vi kan også kalle det fraspark. Fra bakbeina. De fleste hester ramler mer eller mindre fremover, og kaver seg avgårde med forbeina. For å få hesten til å gå balanser, med riktig rytme og dermed også en viss samling, må frasparket komme fra bakbeina og løfte via ryggen.
Det er bare når hesten går med ekte fremadbydning at vi kan se om den er skjev. Da vil hesten fremstå som urein i gangen, fordi bakbeina sparker ujevnt fra, og bringer hesten ujevnt langt fremover for hvert steg.
13. Samling via begge diagonalene
Når man kan ri hesten fra innvendig bakbein til utvendig bittring på begge hender, kan man også ri den rett frem over begge diagonalene på en gang. Om hesten sparker jevnt fra på begge sider, kan man si at hesten er rak. Da kan man be hesten om den typen samling som man krever i mer avanserte øvelser.
Det blir altså minst 13 innlegg til.Som vi skal se videre i alle disse fremtidige innleggene, er samling en gradvis utvikling av bæreevne. Det betyr ikke at vi skal vente til vi kommer på et avansert nivå før vi begynner å tenke på samling. Vi må tvert i mot begynne å tenke samling som det første vi gjør når vi setter oss opp på hesten. Det er vår plikt å sørge for at hesten bærer oss på en sunn måte. Vi må bare sørge for å virkelig forstå hva samling er, og hvordan man kan be hesten om å bruke riktig teknikk uten å be om noe som er for vanskelig og for tungt for den.