Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Beinforflytningsrytme
InnleggSkrevet: Tor Aug 06, 2015 4:58 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 13993
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
2. Forskjellen i beinforflytningsrytme mellom hester som går på forpart og dem som går korrekt.

En hest som går på forpart kan ikke klare en god overgang eller å sette seg på bakparten uten å gå via holdt. Uansett hvor mye vi øver, vil ikke hesten klare å gå et godt dressurprogram, med gode overganger, øvelser og økninger om den ikke begynner med et bakbein, og dermed fortsetter i riktig beinisett og riktig rytme.

Dette er et konsept som det ofte er vanskelig å få folk til å gå med på, fordi de aldri har hørt om det andre steder. De eneste stedene vi har hørt om det, er fra den Spanske Rideskolen i Wien og så har vi sett at det er det de gode gjør i Portugal. Siden har vi undersøkt mer om fysikken i hestens gangartsrytme, og har funnet at dette konseptet er grunnleggende for hestens evne til å samle seg i bevegelse.

Ofte vil en ureden unghest helt av seg selv begynne med et bakbein, og forsøke å bære seg i riktig rytme, men fordi rytteren sitter i ubalanse, eller hindrer hestens ryggsving, vil den gradvis slippe ryggen og begynne skuffe seg avgårde med forbeina som "propell". Har hesten først vennet seg til dette feilaktige mønsteret, vil den klamre seg til vanen sin, og bare motstrebende gå tilbake til den riktige rytmen.

For å forstå viktigheten av å begynne med et bakbein først, er det aller enklest å forsøke på seg selv. Gå ned på alle fire, og begynn å krabbe fra firkantet holdt med et forbein først, og deretter
med et bakbein først. Kjenn på hvor vanskelig det er å innhente seg fra å havne håpløst på forparten om man begynner med et forbein.

Bilde
Begynner med et forbein

Bilde
Begynner med et bakbein.

Som man kan forstå fra disse bildene, vil det være vanskelig for den hesten som har begynt med et forbein å innhente seg slik at bakparten igjen kommer under og ryggen kan bære.



Hva hindrer en hest i å begynne med et bakbein?

Det er mange grunner til at hesten vegrer seg for å endre rytme når den først har vennet seg til å gå feilaktig. Den kan ha stivheter i rygg, nakke og skuldre, stivheter i bakbein og bekken, eller den kan rett og slett være så innprentet i sin vane at den er redd for å forandre seg. Som oftest ser vi en kombinasjon av alle disse faktorene, hvor faktisk vanen er den som er vanskeligst å endre på.

Vi skal senere se på hva vi kan gjøre for å smidiggjøre hesten slik at den ikke blir hindret i gå bevege seg i riktig rytme. I dette innlegget skal jeg forsøke å forklare hva som skjer når hesten går i riktig rytme, og hvordan man kan be hesten om å endre rytme til det som er korrekt og hensiktsmessig.


Hvordan kan vi se om hesten går i riktig rytme?

Aller først må vi snakke om takt. For å forstå riktig rytme, må man ha satt seg inn i hvilken takt hesten går i, i de forskjellige gangartene. Skritt er firetaktig, trav totaktig og galopp tretaktig. Jeg har skrevet mer om det i et eget innlegg: viewtopic.php?f=14&t=5283

Når man har lært seg å se at hesten går i riktig takt, kan man begynne å lære seg å se hvordan hesten sparker seg fremover. Det er mange måter hesten kan sørge for sin fremdrift på, og tilsynelatende gå i samme takt. Den kan fint trave totaktig og parallelt, og samtidig falle fremover og skuffe seg fremover med forbena. Eller den kan kave seg fremover ved hjelp av underhalsen og allikevel se parallell ut.



La oss ta noen eksempler:

Her ser vi et eksempel på at hesten er spent, over bittet og med ryggen nedtrykket. Vi kan se at hesten ikke har en sjanse til å få bakparten under seg og sparke fra med bakbeina, slik at bakparten kan løfte kroppen fremover:
Bilde
Bekkenet er bikket bakover i underkant, og bakbeina er nesten fullstendig bakenfor kroppen. Det er lett å se at disse bakbeina ikke kan hverken bære eller flytte hele hesten fremover.

Dette er grunnen til at vi må forsikre oss om at hesten bærer med ryggen og strekker seg til bittet. Det skal vi behandle i et senere innlegg.

Senere skal vi også drøfte videre hvorfor hesten trenger evnen til å strekke nesen ned og frem og ha nesen foran loddplan. Ikke fordi vi mener at det er skadelig for hesten å ha nesen bak lodd innimellom, men fordi hesten ikke bærer ordentlig før nesen er der den skal. Noen ganger trenger man å strekke hesten skikkelig. Slik som her:
Bilde

Vi må allikevel huske på at slik ridning, lang-og-lav, ikke er noe mål for ridningen, hverken for unge eller eldre hester, det er kun en test på om hesten er over ryggen, og en måte vi kan få hesten til å løsne på stivheter i dårlig koordinasjon på. Men som sagt, det skal vi se på senere.

Det vi skal se på nå, er hva som skjer i kroppen til hesten når den sparker fra riktig, og går i riktig rytme. Se på Amanda og Krelle her:

Bilde

Og sammenlign med her:
Bilde

På det nederste bildet har Krelle tippet bekkenet mer under seg, slik at bakbeina kommer i en posisjon hvor de kan sparke fra slik at det vil gå en bølge av energi igjennom hele overlinja, slik at hun kan løfte seg foran. Hvis du kikker nøyere etter, er manken hennes høyere på det siste bildet, hvor rytmen er riktigere.


Vil du ha foten din under hestens bein?

For å forstå hva fraspark, fremadbydning eller impulsion er, kan vi når vi studerer hesten tenke oss at vi har foten vår under hestens hov hver gang den sparker fra. Hvilket bein ville vi helst ikke være under? Det beinet er det som gir mest fremadbydning.

Det er ikke så lett å se dette før man har god trening. Det er for eksempel lett å la se lure av at koden er trampet ned, slik at vi kan se at det utvilsomt er vekt på beinet. Men er det bare slapp fjæring i koden, eller er det virkelig fraspark? Ofte kan et bein som virkelig sparker fra vise ganske liten gjennomtråkk i koden, nettopp fordi et kraftig avskubb forutsetter at alle ledd stabiliserer og gir spenst.

Bilde
Her ser vi at Hugo står på bakbeina. Vi kan da anta at han har mye vekt på begge bakbeina, siden han ikke har noen vekt på forbeina. Men hvor mye vekt har vi på foten vår, som befinner seg under disse bakbeina?

Det beror helt på hvilken bevegelse Hugo er i. Har han sakte løftet seg opp via overlinja, og står der og balanserer, kan vi anta at hans hele vekt står på bakbeina. Men hvis han har kastet forparten opp i været ved å hive hodet og nakken opp og ved å vippe seg opp med forbeina, vil han bare sveve der en kort stund, og så ramle ned på forparten igjen, og bakbeina vil ikke få noe mer vekt.

Hvis han derimot er i ferd med å sparke fra med bakbeina og kaste seg fremover i en mektig carriere, vil det være enda større vekt på bakbeina enn det Hugo veier. Det er fordi den energien som skal til for å løfte hele den tunge kroppen fremover er ganske formidabel, og alt dette må plantes ned i bakken under bakhøvene.

Det er denne følelsen av at hesten planter hoven i bakken, og sparker fra slik at hele hesten letter fremover som kalles fremadbydning. Hvis den i tillegg løfter forparten og korter opp hestens steg bakfra, kaller vi det samling.

Det er ikke slik at vi kan få til samling ved å trekke i tøylen og klemme med skjenkler eller sporer. Vi må lære oss å bruke kroppen slik at vi kan be hesten om å bøye bakbeinet, sette det frem innunder kroppen og å sparke fra. Dette fordrer ikke kraft i armene, men koordinasjon i kropp og skjenkler, kunnskap og ferdighet.

På en hest som reagerer naturlig på hjelperne, og som ikke har noen stivheter, uvaner eller innlærte hjelpere, kan en god rytter bare sette seg riktig, bruke sete og skjenkler riktig samtidig, og dermed innvirke på hesten slik at den går overgangen fra holdt med et bakbein først. Er hesten ikke vant til dette, vil den ofte protestere og være redd for å gjøre forandringen. Hester er alltid redde for å endre på vanen sin når det gjelder koordinasjon, akkurat slik som mennesker er.

Det er ikke mulig å med ord beskrive hvordan man skal bruke hjelperne for å få dette til. Det fordrer øvelse og instruksjon. Man lærer seg å bruke setet slik at det styrer og oppmuntrer hestens ryggsving og bæring, og skjenklene slik at de innvirker på energien fra bakbeina. Alt dette er det naturlig for hesten å reagere på. Når den allikevel ofte protesterer, er det fordi den er usikker på hvorfor den skal forandre på et bevegelsesmønster som den kjenner og er trygg på, med et som den ikke ennå vet noe om, og som kjennes utrygt og fremmed.

Ofte vil det hjelpe å la hesten gå frem med et bakbein først i en sidebevegelse, fordi dette ikke fordrer fullt så mye av styrke, koordinasjon og smidighet som å gå rett frem. Når man først ber hesten om å starte med en bakbein, vil den ofte tilby å gå sidelengs, og da skal man tillate dette, fordi det er hestens måte å prøve så godt den kan.

Ofte vil hesten også begynne å rygge, fordi det er lettere for den å rygge enn å gå fremover i begynnelsen når bakparten kommer innunder kroppen. Forsøker man seg litt sidelengs da, og ber innvendig bakbein om å sparke fra fremover alene, vil man oftere få respons, fordi det er lettere å få tak i en diagonal av gangen før hesten har fått taket på å gå samlet rett frem.

Bilde
Hvis man studerer bakbeina til Ares her, vil man se at frasparket fra det bakbeinet som er i bakken går via et bøyd kne og et bekken som er senket i bakkant. Dette gjør at ryggen og forparten lettes via overlinjen.

Bilde
På samme måten ser vi her, hvor Ares øker travet, at bakbeina sørger for løftet og kraften fremover. Dette gjør at det er mye lettere å gjøre overgangen nedover til samlet trav igjen. man trenger ikke å streve, ramle og trekke i tøylen, fordi bakbeina er under og bærer hele tiden. Det er ikke noe nytt som skal skje når man gjør overgangene.

Bilde
Hvis man ikke har hestens bakbein aktive under økningen, vil hesten ramle fremover i overgangen nedover, og det vil alltid være vanskelig å gjøre alle overganger. Spesielt kan man merke problemer i overgangen til sidebevegelser, hvor hesten må endre rytme om den har begynt å miste bakparten sin.

Under trening vil det selvsagt ofte skje at hesten faller litt ut av det og mister bæringen i bakbeina. Det er en vanskelig balanse- og koordinasjonskunst å alltid bevege seg fra bakparten og over ryggen i alle øvelser. Da er det viktig at man stopper opp og rolig ber hesten om å forsøke på nytt, og ikke bare fortsetter i en feilaktig rytme. Hesten lærer seg den rytmen den oftest beveger seg i. Det er viktig å ikke ri mer komplisert enn det hesten klarer å gå korrekt. Så får man heller øke vanskelighetsgraden etterhvert.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet