Google+

Logg inn


Forumregler


Forumets regler



Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Stabmo
InnleggSkrevet: Lør Aug 08, 2015 10:27 am 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 3873
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
Uttrykket "stabmo" har vi stjålet fra fysioterapeuten Dr Kelly Starrett, som driver bloggen http://www.mobilitywod.com. Dr Starrett har i sitt arbeide funnet og forklart mange viktige sammenhenger i hvordan kroppen fungerer, og jobber særlig innenfor mobilitet, altså hvordan kroppen kan bli mer fungerende igjennom funksjonell fleksibilitet. Han viser hvordan man kan bli sterkere, mer balansert og oppnå flere av sine mål når kroppen er fysisk i stand til å bevege seg i de mønsterne hvor den er sterkest og mest funksjonell. Svært ofte er det manglende mobilitet som er hinderet for at en kropp skal kunne optimalisere styrken sin. Vi anbefaler alle som er mer enn middels interessert i trening å studere Starrett's blogg, som er full av videoer og gratis materiale, samt hans betal-blogg, som vi har abonnert på så lenge den har eksistert, og hans bøker, "Becoming a supple leopard".

Et veldig viktig prinsipp som vi har lært av Starrett, er stabmo-prinsippet. Dette har etterhvert blitt en grunnstein for hvordan vi jobber, både for hest og rytter, fordi vi ser at det er ekstremt viktig for kroppen, og effektivt for retting av feil. Ordet stabmo er en sammensatt forkortelse for stabilitet og mobilitet, og henspeiler på at begge disse tingene er like viktige og gjensidig avhengig av hverandre.

Stabilitet:
Selve kroppen, altså bekkenet, mageregionen og brystkassa, skal alltid utgjøre en stabil og sterk enhet. Det er mange grunner til dette. For det første er det viktig at hele ryggraden arbeider innenfor det området av bevegelse som den er konstruert for, beskyttet av stabiliserende muskulatur.

Ryggraden er svært sårbar for krefter som går på tvers. Kroppen er programmert til å stoppe all bevegelse som kan true de sårbare nervebanene som går igjennom ryggraden, og den stopper seg selv lenge før man kommer så langt at den er i fare for å brekke eller skade seg. Det er jo praktisk, ellers måtte vi hele tiden gå omkring og være redde for å brekke ryggen. Heldigvis går det ikke an å bøye seg så mye at vi skader oss selv, om kroppen fungerer slik den skal.

Allikevel har vi alle enten hørt om eller opplevd å skade ryggen ved å gjøre en uheldig bevegelse, for eksempel når vi har løftet noe på en feilaktig måte eller sklidd og fått en plutselig vridning vi ikke klarte å stabilisere. Da har vi kanskje fått "kink", prolaps eller strukket en muskel. Slike skader er eksempler på hvordan kroppen kan bli skadet ved at ryggraden blir utsatt for tverrgående krefter som er større enn musklene klarer å stabilisere. Heldigvis skal det svært mye til før ryggraden blir virkelig skadet, men nervesystemet vårt er programmert til å unngå slike skader, og har et fler-trinns beskyttelsessystem for å unngå dette.

Vi vet jo alle at det er viktig å løfte tunge bører med riktig teknikk og rak rygg. Det betyr at ryggen er sterk og stabil, og ikke "knekker" noe sted, altså er mer ustabil i enkelte områder. Da er det fare for at ryggmuskulaturen blir overanstrengt på dette stedet. I tillegg er det fare for at andre "sikkerhetsmekanismer" setter inn, slik som at vi blir redde for å bevege oss, generelt mer engstelige, eller at vi spenner oss på feil steder og begynner å bevege oss uhensiktsmessig, slik at vi over tid går på oss belastningsskader andre steder i kroppen også. Dette gjelder hester like mye som mennesker.

Mobility.
Mobilitet i denne forbindelse handler om bevegelighet i skuldre og hofteledd. Starrett sier at ryggen ikke kan være stabil i bevegelse om ikke hofter og skuldre har full mobilitet. Dette vil si at disse to rotasjonsleddene kan bevege seg med fullt utslag i alle retninger.

Dette er det lett å forstå. Om ikke hoftene kan bevege seg fullt ut, må kroppen istedet bevege seg i korsryggen for å kunne flytte beina. Om ikke skuldrene kan rotere slik de skal, må brystryggen krumme seg for at vi skal kunne rekke frem til det vi vil ha tak i.

Moderne mennesker er ikke klar over hvor lite mobilitet de har i hofter og skuldre. Disse leddene er laget for å kunne rotere fritt og bære og fungere i mange forskjellige posisjoner. Vårt moderne liv, hvor vi blir tvunget fra svært ung alder til å sitte stille på en stol, med hofteleddet i en halvveis lukket, svært unaturlig posisjon, gjør at vi aldri vedlikeholder den fleksibiliteten i hoftene som vi er født med, og er laget for å fungere med.

Skulderleddet blir også begrenset i sin bevegelighet, av samme grunn, og vi lærer oss å bevege på armen ved å flytte på skulderbladet istedet for å rotere i skulderleddet.

Vil du vite mer om hvordan skulderleddet hos mennesker ser ut, kan du jo kikke litt på dette https://www.shoulderdoc.co.uk/images/up ... bones3.jpg eller andre bilder du finner på google.

Stabmo:
Dette prinsippet sier at det er umulig for kroppen å fritt bevege skuldre eller hofteledd om ikke ryggraden (midtseksjonen på kroppen) er stabilisert ved hjelp av kjernemuskulaturen. Samtidig er det slik at ryggraden ikke kan være stabil om ikke skulderledd og hofteledd kan bevege seg fritt og evt holde seg i riktig posisjon.

Noen eksempler:

- Ligg på ryggen og forsøk å løfte det ene beinet så langt du kan uten å bøye kneet. Legg merke til hvor langt mot ansiktet du klarer å få foten din. Forsøk så en gang til, men før du løfter beinet, stabiliserer du ryggen ved å presse korsryggen ned i gulvet ved hjelp av magemusklene og holder skuldrene ned på gulvet og passer på å puste riktig. Så løfter du beinet en gang til. Har du stabilisert kroppen riktig, vil du kunne få foten din overraskende mye lenger mot ansiktet. Dette er fordi nervesystemet tillater hofteleddet mer bevegelse når ryggraden er stabil.

- Hvis man sitter på hesten med svai rygg, er det umulig å få hofteleddet til å bevege seg sammen med hestens bevegelse. Ryggen må derfor svelge bevegelsen fra hesten istedet for hofteleddet. Jo mer ryggen får juling fra hestens bevegelse, dess mer stivner hofteleddet. Dette er fordi kroppen er laget slik at hofteleddet passiviseres når ryggen er i fare. I vår naturlige tilstand, det vil si når vi løper, vil kroppens sikkerhetsmekanismer slå av frasparket når vi ikke har stabil ryggrad. Frasparket kommer igjennom hofteleddet når vi fungerer til fots slik vi skal.


Hestens stabmo

Stabmoprinsippet fungerer likedan på hester som på mennesker. Derfor er det svært viktig at vi forstår at vi må både arbeide med smidigheten i hestens hofteledd og skulder som vi oppmuntrer hesten til å gå over ryggen. Det er faktisk umulig for hesten å gå riktig over ryggen om ikke skulder og hofte er mobile. Og det er umulig for skulder og hofte å holde seg mobile om ikke ryggen stabiliserer og bærer.

Derfor må vi stadig arbeide med begge deler, både stabilitet og mobilitet samtidig, for at bæring og dermed også samling skal finne sted og stadig bli bedre. Gradvis kan vi gjøre hesten mer mobil slik at den kan stabilisere. Og gradvis kan vi vise hesten hvordan den kan stabilisere slik at den kan slappe av og bevege seg igjennom hofter og skuldre.

Noen øvelser for å bedre stabmo:

- Overstilling og overbøyning til siden på volte for å smidiggjøre skuldrene. For å overstille skikkelig, skal en person som står i midten av volten kunne se begge hestens øyne.
- Sidebevegelser hvor tverringen er forholdsvis stor, slik at skuldre og hofter blir tøyd i sidevei
- Rygging over flere steg, f. eks. 10-20 steg, som gjentas, inntil hesten rygger i totakt.
- Slangelinjer, hvor man legger vekt på god og avslappet bøyning og stilling til begge sider, og ettergift og takt.
- Ridning i fritt eller øket skritt med aktivt sete og aktive skjenkler som oppmuntrer skulderens bevegelse.
- Longering med bare innvendig innspenning, som slipper utvendig skulder ut i begynnelsen, men som etterhvert lar hesten balansere seg igjennom hele kroppen så fort skulderne slipper seg løs.
- Stretching i hånden, hvor leieren holder en hånd rundt hestens neserygg og en hånd på hestens nakke, og mykt oppmunter hesten til å bøye seg i hals og nakke, i skritt. Det skal være en jevn bue fra ganasje til skulder uten knekker eller knuter. Tålmodig arbeide på denne måten kan avhjelpe mye stress og problemer.
- Overbøyning for å hindre hesten i å bruke underhalsen, og dermed oppmuntre hesten til istedet å benytte seg av de diagonale strukturene fra innvendig bakbein til utvendig munnvik. Hvis man overbøyer hesten, og samtidig har vekt i innvendig stigbøyle, vil man få tak i hestens naturlige respons i overlinjens diagonale strukturer, og og dermed stabilisere ryggen og engasjere magemusklene til hesten. Dette viser både hest og rytter hvordan det føles mye bedre å bevege seg over ryggen. Først når denne følelsen er etablert, og rytter og hest er sterke og trygge nok på hver av diagonalene på volte, er de klare til å forsøke seg med det samme på en rett linje. Dette er særlig effektivt for hester som bærer seg med underhalsen, eller har kort og tykk hals med for kort muskulatur, slik som mange kaldblodsraser.
- Øvelser for å øke smidigheten rundt hofteleddet og hestens evne til å klare torque (dreiemoment) i hofteleddet er også viktige, særlig for samlingsevnen, men dette er et stort tema som vi overlater til en senere innlegg.
Alle slike øvelser gjør man selvsagt gradvis, da tøyning vil ta litt tid. Allikevel skal det ikke ta svært mange uker å oppnå fleksibilitet. Gjør man det riktig, med korrekt innvirken og ettergift, vil man kunne se god forandring etter bare noen minutter, og ihvertfall etter noen få treningsøkter.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 13 gjester


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet