Det er umulig å oppnå samling uten at hestens rygg kan bære og overføre vekt fra bakpart til forpart. Det har vi nå slått fast. I dette innlegget skal vi se mer på hvordan en slik bærende og stabil rygg oppfører seg, hvordan det kjennes og hvordan en skal oppnå det.
Først skal vi se på et par vanlige misforståelser. Vi snakker ofte om at hesten har "ryggsving", og at ryggen skal være avslappet. Dette kan være villedende. For en stabil rygg er ikke slapp. Den er heller ikke stiv eller spent. Den er stabilisert og sterk. Og svinger, men ikke som et hoppetau.
La oss studere litt fysikk.
https://www.youtube.com/watch?v=j-zczJXSxnwTa en litt på denne videoen. Se hele. Prøv å forstå at dette som skjer med broen i videoen, skjer fordi den vinden som passerer brospennet på tvers, setter det i en svingning som samsvarer med broens egensvingning, slik at det oppstår ressonnans. Det gjør at broen, som er konstruert for å være elastisk til en viss grad, det er alle hengebroer, til slutt kollapser. Den er ikke laget for å tåle å bli slengt rundt omkring på denne måten.
I det hele tatt er det mye å lære om konstruksjon om en søker rundt på nettet om broer. For eksempel her:
https://www.youtube.com/watch?v=dGQfUWvP0III disse eksemplene, og flere om du finner dem, kan du utforske hvordan en hel, solid konstruksjon kan falle sammen eller bli skadet, om bare en liten bit går i stykker, eller om man utsetter konstruksjonen for krefter som går i feil retning, eller er for store.
Hestens rygg er en bro som overfører kraft fra det ene brokaret til det andre. Litt likt som en heisekran. La oss se på heisekraner.
http://www.plantequip.co.uk/images/cont ... 282%29.jpg(Her må jeg bruke bilder som ikke er mine, så du får finne deg i å klikke på linken)
Studer kran-armen på bildet. Se hvordan den må være sterk, og på en måte runde seg litt oppover.
Se så på dette bildet av drivarmene på et damplokomotiv:
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/ ... g_gear.jpgDisse armene er det som beveger hjulene. De skyver hjulet rundt, og er hele tiden i bevegelse. Men de er aldri myke, de beveger ikke lokomotivet ved å være bevegelige selv.
Vi har også i kapittelet om stabmo argumentert for at ryggen skal være stabil, ikke slapp. Hvorfor er det da slik at en hest som går med svingende, stabil rygg ser så avslappet ut?
Her må vi forstå at det finnes muskler som er laget for stabilisering, og muskler som er laget for fraspark. Og for hundrevis av andre formål. Når stabiliseringsmusklene gjør jobben sin, blir de andre musklene frie til å gjøre sin egentlige jobb, på en avspent måte. Det vil si at de bare sparker fra, bare demper, osv. Altså kan hesten først være elegant når de stabiliserende musklene i rygg og mage gjør jobben sin.
Da vil ryggen pumpe manken opp for hvert fraspark med bakbeina, omtrent som drivarmene på lokomotivet. Og da ser det ut som om ryggen svinger. Det er helt essensielt for forståelsen av bæring at vi forstår at denne svingningen består av en stabil rygg, og ikke en slapp rygg.
Hvordan får vi ryggen til å bære?Her ser vi et klassisk eksempel på hva som skjer om vi bare trekker i tøylen og sitter passivt med sete og skjenkler. Hesten spenner seg imot og senker ryggen. Denne ryggen kan ikke bære. Den henger som et slapt hoppetau og hesten bærer rytteren på skjelettet. Dette er selvsagt skadelig i lengden.
Vi kikker igjen på det som mange ser på som gamle dagers ideal, med nesen foran loddplan. Det er et godt eksempel på at en må se på flere tegn enn bare noen få. Denne hesten har også senket rygg, like ille som den over. Bakparten kan umulig bære og komme under. Men hvorfor? Vi må se på flere eksempler:
Se her. Dette er en fin form foran, men ryggen henger og bakparten kommer en mil etter. Enda det ser både energisk og sterkt ut. Ryggen er nede, derfor kan ikke bakparten komme under.
Problemet er at ryggen ikke KAN løfte seg og stabilisere seg om man tvinger den til å bli kort mens den er senket. Prøv et lite fysikkeksempel. Ta en pisk, en elastisk linjal eller noe lignende, og press endene sammen, slik at midtseksjonen på pisken buler nedover. Kan du på noen måte få midtseksjonen til å vende oppover uten å slippe endene fra hverandre et øyeblikk?
På samme måten MÅ vi la hesten få finne ryggstabiliteten sin ved å la den strekke på ryggen.
Og klarer den ikke å strekke seg selv slik som dette, er vi ihvertfall sikker på hvor problemet ligger. Det er ikke meningen å ri slik som på bildet til vanlig. Det vil være å lære hesten å gå på forpart. Men vi må være i stand til å gjøre det når som helst. Og når vi kjenner at noe er feil, kan vi sjekke om ryggen er på plass ved å strekke hesten ned og frem, og kjenne på ryggsvingen.
Når hesten strekker seg slik, vil den begynne å bruke magemusklene annerledes, og den vil balansere seg mer av seg selv. Takten bli bli bedre og den vil føles mer løsgjort.
Det er ikke så langt fra strekkingen til dette:
Dette kan vi kalle å ri i balanse, men uten samling. Vi må i tillegg jobbe for å få hesten på bakpart. Vi trenger begge deler. Samling betyr å holde to prinsipper i hodet på en gang. Ryggvirksomhet og bakbein.