Vi snakker ofte om bevegelsesmønster og biomekanikk. Det er ikke alltid så lett å vite hva man legger i disse begrepene. Derfor skal jeg skrive litt i dag om hva vi i Trollspeilet mener når vi bruker dem.

Bevegelsesmønster er det komplekse mønsteret som nervesystemet følger for å styre muskulaturen slik at vi beveger oss. Vi har over seks hundre muskler, som styrer over to hundre knokler. For at bevegelsen skal bli mest mulig effektiv, og ikke minst hindre skader, er det viktig at musklene fyrer av i riktig rekkefølge og i riktig samarbeid. Kroppen er konstruert mekanisk på en svært finstemt og effektiv måte, og muskler og ledd er beregnet på en viss bruk innenfor en viss konstruksjon.

Når bevegelsesmønsteret er blitt feil, går vi gjerne på oss såkalte låsninger, stivheter og smerter. Vi kan også bli mindre effektive, vi blir ikke fullt så raske til å løpe, ikke så sterke til å løfte tungt, eller mindre effektive med rytterhjelpen. Hesten kan få tydelig mindre elegante bevegelser, hoppe dårligere, eller utvikle såkalte uvaner.

De fleste vet nå at de kan lønne seg å kontakte en kiropraktor eller annen terapeut for å hjelpe hesten eller en selv til å komme ut av det vrange mønsteret. Og om skaden er akutt, og mønsteret var godt i utgangspunktet, kan en slik behandling virke godt. Er imidlertid skaden mer langvarig eller nærmer seg kronisk, kan bevegelsesmønsteret være endret på en mer varig måte.

Er bevegelsesmønsteret endret, vil også ofte muskulaturen være endret, det vil si at muskler som egentlig skulle ha tatt den større rollen i bevegelsen har blitt passivisert og dermed blitt svake, og muskler som har tatt over en rolle de egentlig ikke er konstruert for, har blitt overanstrengt og stive og harde. Har dette skjedd, blir det en lengre jobb å komme ut av mønsteret. Man kan fremdeles ha god hjelp av en terapeut for å løsne opp, men man er også helt avhengig av å trene bevisst for å endre mønsteret.

La oss først kikke på noen eksempler på feil bevegelsesmønster, så det blir lettere å se hvordan nervesystemet har stor innvirkning på bevegelsen.

- Hesten skal begynne bevegelsen med et bakbein. Om den ikke gjør det, vil forparten gå fra bakparten, ryggen senkes, og det blir vanskelig for hesten å hente seg inn igjen, fordi sekvensen er feil. Det betyr at rekkefølgen i hvilken muskler som fyrer av når har blitt feil.

- Når vi går, må vi stabilisere med magemusklene og bruke setemuskulaturen og baksiden av låret som hovedfremdriftsmiddel. Hvis vi kollapser i brystkassa, kan ikke magemusklene komme i posisjon for å stabilisere, fordi avstanden blir for kort. Da kan helller ikke sete og hamstrings sparke fra, fordi de ikke har en stabil kropp å sparke fra mot.

I eksemplene ser vi at mekanikken i kroppen er viktig for bevegelsen. Den fysiske innvirkningen i kroppen av musklenes arbeid kalles biomekanikk. Vi må forstå Newtons lover for å begynne å forstå biomekanikk. Her skal vi bare innse at det er krefter og motkrefter innad i kroppen og i forhold til omverdenen, som det er viktig å sette seg inn i for å forstå hvordan kroppen virker optimalt.

Et bevegelsesmønster er som et dataprogram som nervesystemet følger. Vi tenker ikke over hvilke muskler vi bruker når, vi tenker bare at vi "løper", "løper fortere", "piller oss i nesa" eller "rir passage". Dette er akkurat som dataprogrammer som vi kan lage for å styre en robot. Bevisstheten vår velger program etter hvilken oppgave vi ønsker å gjøre, og de mer ubevisste delene av nervesystemet setter igang riktig program, og musklene utfører. Om det er feil i dette mønsteret, som at vi begynner med feil bein eller går uten magemusklene på, vil vi ikke klare å oppdage det. Vi har ikke bevisst innvirkning på bevegelsesmønsterne.

Det er klart at vi kan endre bevegelse. Det kalles øving. Hvis vi gjentar et nytt mønster mange nok ganger, vil nervesystemet kaste ut det gamle mønsteret og lagre det nye. Forhåpentlig har vi da klart å lage et mønster som er bedre enn det gamle.

Endre bevegelsen etter kiropraktisk/osteopatisk behandling

Når hesten eller du har fått behandling for låsninger, betyr det ikke at bevegelsesmønsteret er endret. Hvis det blir nødvendig med flere behandlinger hos terapeuten, kan vi være ganske sikre på at det også er nødvendig med trening for å endre mønster.

Nervesystemet er laget slik at det griper til det enkleste og mest riktige mønsteret når det bare får muligheten, og om låsningen kom av en akutt skade, vil ikke det feilaktige mønsteret ha satt seg i musklene. Da vil den naturlige balansen i reguleringssystemet vi alle har i oss sørge for riktig bevegelse.

Vi bør alltid søke etter denne balansen, og i minst mulig grad forsøke å innlære et nytt mønster på en eller annen kunstig måte. Gjør vi det, er vi nesten garantert at vi legger et triks oppå en feil, og vi har bare skapt et nytt problem. Slike bevegelsesmønstre er svært komplekse greier, og vi kan umulig lære hesten eller oss selv et korrekt og balansert mønster ved å tvinge oss selv, terpe eller belønne. Joda, vi kan øve på å spille klarinett eller gå på line, men om vi ikke klarer å hoppe bukk uansett hvor mange ganger vi øver, er det et mer alvorlig problem til stede, som vi må undersøke nærmere.

Hva er et balansert system?

Et system i denne sammenhengen er et sett med konstanter og variable som vi skal se på reguleringen av. For eksempel en haug med knokler og muskler som skal bevege seg. Kroppen er altså et system. Et balansert system er et system som klarer å regulere seg inn til optimal funksjon av seg selv. Kroppene våre er konstruert for å klare dette. Mister vi balansen, finner vi den igjen. Løper vi for sakte, er det bare å løpe mer, så finner i ut av det. Ramler vi av hesten, er det bare å stige på en gang til, og forsøke igjen. Reguleringen av systemet virker.

Det er imidlertid slik at kroppen mister denne evnen til å konvergere mot riktig bevegelse om vi har gått lenge og beveget oss feil. Det kan være muskler som har blitt stive og overarbeidet, slik at nervesystemet ikke lenger klarer å finne tilbake til riktig bevegelse. Det kan også skje at mønsteret er der fremdeles, selv om hesten er gjennomarbeidet smidig og alle låsninger er borte. Fordi hesten har ikke kommet i en situasjon hvor den har måttet endre mønster. Og vanens makt er som kjent stor. Vi har grunn til å anta at bare redselen for minnet om smerte kan få en kropp til å unngå å endre mønster.

Uansett er det svært viktig å unngå kunstig innlæring av den nye bevegelsen, men man bør i størst mulig grad basere seg på naturkreftene for å la dem innvirke på kroppen. Bare slik kan vi la kroppen og nervesystemet ta i betraktining alle de komplekse verdiene og kreftene de er nødt til å forholde seg til, og som vi ikke har mulighet til å observere med vår bevissthet. Vi har rett og slett ikke nok kapasitet.


På hvilke måter kan vi endre mønsteret?

Når vi skal endre et bevegelsesmønster som ikke har blitt feil, men bare skal bli dyktigere, kan vi bare øve. Når vi skal endre et mønster som har blitt feil, og hengt seg opp, må vi først ta bort åpenbare feil. Dette er først og fremst stive og korte muskler, men også åpenbare feil i sekvensen, som at hesten begynner med et forbein, eller henger på underhalsen.

Hvis vi klarer å fastslå et slikt hovedproblem som hindrer den naturlige reguleringen inn mot riktig bevegelse, kan vi forsøke å ta bort problemet. Nervesystemet vil nesten alltid ha lært seg å klamre seg til dette problemet, og når man tar det bort, føles det som å stjele krykken fra en skadet person. Men det er bare ved å ta bort støtten man kan få nervesystemet til å begynne å regulere korrekt igjen.

- Hvis hesten henger på tøylen, kan man gjøre tøylen lang, så hesten må balansere.
- Hvis hesten henger på underhalsen, kan man stille den så mye til siden at den ikke klarer å henge på den.
- Hvis hesten begynner med et forbein, kan man lære seg å sitte slik med skjenkler og sete at hesten ikke klarer annet enn å begynne med et bakbein.
- Hvis man har skjevheter i kroppen, kan man trene knebøy med vekt, slik at tyngdekraften innviker korrekt på kroppen, og innvirker på en sterkere måte enn man er vant til, slik at vanen må endre seg.
- Hvis bevegelsen hindres av stive muskler, kan man strekke musklene, enten ved tøying eller ved øvelser som strekker musklene og endrer vanen. Her må man være observant, slik at man ikke bare lærer seg eller hesten en øvelse, men faktisk innvirker på rett måte. Man er fint i stand til å gjøre en øvelse feil, ved å beholde uvanen og bare lære seg en ny feil, for eksempel kan man trene spansk skritt for å tøye skuldrene til hesten, og ende opp med at hesten senker ryggen enda mer, fordi den forstår at den får belønning for å løfte forbeina.

Det er svært mange forskjellige måter å innvirke naturlig for å endre vanen. Vi forsøker hele tiden å holde oss til metoder som konvergerer mot kroppens naturlige stabilitet. Det vil si ta bort det som hindrer, helt til nervesystemet klarer å balansere selv. Derfor forsøker vi hele tiden å følge følgende sekvens:

1: Observer og finn feil
2: Forsøk å eliminere en av feilene
3: Slipp løs (unngå mest mulig innvirkning) og observer igjen.
4: Fortsett på samme måten til alle større feil er eliminert.
5: Arbeid med kvalitet (styrke, smidighet, balanse, nøyaktighet, ferdighet, eksplosivitet, etc) , men vær oppmerksom på evt utvikling av nye feil.

Vi forsøker altså ikke å lære hesten noe. Vi ønsker også å unngå å lære bort så mye til rytteren, fysisk. Vi vil bero på naturlig bevegelse, og komme tilbake til den.