En hest som stikker er kjempeskummelt, og noe vi for all del ønsker å unngå, særlig i tettbygd strøk.

La oss først se litt på hva som skjer i hesten når den "stikker".

De fleste vet at hesten er et fluktdyr, som tar til flukten når den blir redd. Når den skvetter, kan den velge mellom to reaksjoner:
1. Den skvetter, men oppdager at det ikke er så farlig, og roer seg.
2. Den skvetter, og finner ut at den skal løpe.

Når hesten finner ut at den skal løpe, er det en slags "beslutning" den tar. Den bestemmer seg for at det er nødvendig eller moro å løpe. Og så stikker den.

Men når den først har satt i gang med det vi vel kan kalle "vill flukt", er det instinktene og refleksene som tar over. Mange er ikke klar over at "full galopp" er en refleks i hesten. En hest som er død, for eksempel ved avlivning, kan begynne å gjøre galoppbevegelser mens den ligger død på bakken, til stor skrekk for den sørgende eier, som tror at hesten lider og ikke er ordentlig død.

Det er faktisk stikk motsatt. Fordi hjernen er død, styres ikke refleksene bevisst lenger, og mange automatiske prosesser kan sette igang.

Det kan hjelpe oss når vi skal håndtere en løpsk hest. Tenk på at nå har refleksene tatt over, og hesten styrer det ikke selv.

Det er til og med slik at pustingen er tatt over av bukinnholdets bevegelse frem og tilbake i magen! Du sitter på en løpemaskin! Og det hjelper ikke uansett hvor mye du drar i tøylene.

Mange anbefaler å svinge, og det kan gå an, om du har et trygt jorde, siden det er tyngre for hesten å gå på en bøyd spor, og du kan bryte "transen" om du får til å svinge. Du kan ta tak i den ene tøylen med begge hender, noe mange kaller "nødstopp". Men i mange tilfeller virker ikke svingen heller. Hesten raser videre med mulen mot stigbøylen omtrent.

Da er det bare en ting å gjøre: Sette skjenklene i hesten! Jag den fortere fremover. Du vil bli overrasket, men da får du den ut av løpsrefleksen.
Og så kan du styre på vanlig måte igjen.

Det er ikke så lett å tørre å jage på, men alternativet er ofte å henge hjelpeløst i tøylen i kilometer på kilometer, så det er like godt å prøve..

Men det beste er å få hesten til å bestemme seg for å ikke stikke akkurat etter at den ble skremt. Det går med trening og med å øve på å oppføre seg rolig som rytter selv om hesten blir skremt. Allikevel kan det være mange årsaker som gjør at hesten allikevel stikker, og da er det godt å ha noen triks i lomma..

Hanne

Du sier noe der.. Absolutt det jeg BURDE ha gjort først med Blesen på mandag.
Mulig armene mine hadde blitt spart en smule.

Heh, ja.. men jeg hadde sikkert gjort det samme selv. Du vet, det er himla lett å sitte her å være besserwisser. Det er en ting å vite hva en burde gjøre i teorien, en annen ting å gjøre det der ute..

Hanne (særlig med en vogn.. Grøsse..tilhenger bak hesten er farlig, det)

Jeg hadde en fjordhingst på for en gang. Han var supersterk, og om han løp, så løp han!
Helt til jeg lærte trikset med å sette meg enda lenger ned i salen og tenke dressur. Ikke henge i munnen hans, men ri han litt frem og inn/opp i hånda. På to steg hadde han glemt alt om å stikke fra det skumle bak der og plutselig hevet han ryggen og begynte å jobbe!
Etter å ha lært meg det trikset må jeg jo si at jeg koste meg mye mer på tur og hadde utrolig mange fine galloppturer med en superhest!

Fortinnom hele tiden jeg nå jo..

Måtte bare kommentere: Det er akkurat dette som må til med sånne hester som vil fremfremfrem også. Som Vitesse, for eksempel. De må også ris frem. For hvis man rir dem bakover, blir de bare spente og stridige, og så gir de seg aldri..

Bra måte å si det på: Tenk dressur, ri opp og frem.. Dressur er ikke noe fiksfakseri man gjør for å dille på banen. Dressur er RIDNING. Punktum.

Hanne (bastant, har dårlig tid)

Hadde visst ikke så dårlig tid allikevel..

En viktig ting å venne seg av med når man skal stoppe en hest, er å ta spenntak i stigbøylene og trekke i tøylen. (det vi hos oss kaller å "kjøre vannski")

For da mister man fullstendig kontakten med hesten, og i en tautrekkingskonkurranse vil hesten vinne uansett om den er i flukt-refleks-modus eller ikke.

En må ned i salen om vekthjelpen skal virke skikkelig, og en skal få kontakt med hesten igjen. Og så hjelper det som sagt å drive hesten frem. På banen også..

Hanne

Hee.. når Blesen løper "løpsk" er han liksom ikke som andre hester som løper blindt da.. Han tar hensyn til fotgjengere og biler helt av seg selv. Og løper KUN på rette strekker eller steder han har vært vant til å få strekke ut tidligere.. *heldigvis*

Men, jeg husker når jeg jobber på rideskolen, at vi hadde et par hester som overhodet ikke var til å stole på. Blant annet en fjording som var til de grader så ustabil at man aldri visste hva han fant på. Han kunne være kald som et isfjell, stødig og rolig, ikke bry seg om trailere eller traktorer eller noe. Men om det fløy opp en fugl fra et tre kunne den være livsfarlig, og han løp ut med fanden selv i hælene.
Første gangen jeg red denne hesten (han hadde akkurat ankommet stedet) løp han ut. ETTER at han hadde blitt ridd hardt (fikk beskjed om å ri han skikkelig sliten..). Den gangen var jeg vel 14 år, og absolutt ikke redd for å løpe noe som h elst sted.
VEl, denne hesten fløy ut så det sang. Og jeg jagde på det jeg klarte. Og gampen løp ennå fortere. Tror han hadde gjort seg bra på øvrevoll akkurat da.

Vi hadde vill ferd en 3-4 km før vi kom til en bratt nedoverbakke. Da dro jeg det jeg hadde i ene tøylen, fikk vrengt han inn til siden, og ble kasta av midt i skauen..

Kan hilse og si at det ikke var none artig opplevelse akkurat, men lærerik var den: prøv aldri å utmanøvrere et stabeist av en fjording; de overgår deg nøyaktig når de vil

Maria (som faktisk er ganske glad i fjordinger)

Nei, ingenting er forutsigbart, og ihvertfall ikke fjordinger..

Hanne

Ikke skjær alle over en kam nå!
Jeg har ridd de mest ustabile og de meste stabile hester!
Både gule og brune! Fjordingene er ikke noe mer ustabile enn andre. Problemet er bare at det er gjengs oppfattning at fjordinger er så stri, dermed må de selvfølgelig dras hardt i... Og trekkes det hardt og ofte i tøylene vil jo gampen bli steinhard i munnen!!

Hehe, var ikke slik ment mot fjordingen.

Men fjordinger ER utrolig sta. Har de bestemt seg for noe, så har de bestemt seg for noe. Og holder seg til det. Ganske lenge også...
Har man først fått en fjording som gjør absolutt ALT du ber om har du en hest som virkelig gjør ALT.
Fjordinger feiger ikke ut når "the going gets tough". Fjordinger ER de som er "tough". Og de "gets going" altså...

Husker også en fjordingshoppe der; hun var megatøff, full av humør, supersejf over alle andre hester (trodde hun selv), og kjempekilen bak salen. Tok du på henne der hoppet hun. Ikke med flate ører som i :"slutt! det er vondt!" men med toppede ører og litt "iiiik!".

Denne hoppa var helt utrolig sta. Eieren av stallen drev hestene utrolig hardt til tider, og ett år kom denne hoppa hjem fra "sommerbeite" i skogen. I november
Hun var da drektig i 5 mnd, og ble satt i kanefart samme dag som hun kom hjem. Med full slede.
Jeg husker denne episoden så godt, for jeg var sikker på at merra ville komme til å segne om midt i en stupbratt oppoverbakke under den turen.

Selv om hun var drivende våt, hvit av svette, pusten gikk som en blåsebelg, dro hun på det hun klarte og kom seg opp bakken. Utrolig at det gikk bra, egentlig..

Hun var også morsom å ri, men hun måtte gå bakerst på tur fordi hun slo etter andre hopper. Aldri uvillig på noen måte, ikke redd for å slite seg ut, og alltid snill med alle som red henne.
Likevel; det hendte at noen fikk dra på tur alene om de var flinke nok. De fikk da beskjed om hvor de skulle ri og hvor lenge.
To jenter kom og dro på tur, med denne hoppa og en annen hest.
Selv hadde jeg en gruppe med nokså ferske jenter å ta meg av, og vi skulle ri en rolig tur.
Vi tok samme runden som de to jentene skulle tatt.

Veien vi red på gikk opp til en parkeringsplass, der vi pleide sette opp noen hindre og ri på banen (som egentlig bare var ei slette) innimellom. Like ved parkeringsplassen hørte vi noen helt for j**** hyl. Jeg var sikker på at noen holdt på å bli drept.
Vi red derfor ganske fort opp til parkeringsplassen, og årsakene til de grufulle skrikene ble avslørt; den ene jenta satt og pisket fjordingsmerra det hun klarte, men merra rikket seg ikke. Hun sto der og hylte.
Hun ble naturligvis kjeppjaget av hesteryggen og måtte leie hjem.

Den andre jenta forklarte meg at hun hadde forsøkt å få merra til å hoppe noen små hindre. Første runden gikk bra, men så vegert hun og ville ikke mer. Da fikk hun sitt første rapp med pisken. Da merra fremdeles ikke vill rikke seg, fortsatte hun å bruke pisken, mens merra ble stående og hyle.

Så fjordinger kan være både sta og uberegnelige, på godt og vondt...

Men den verste hesten jeg har vært borti var en "bruning". Som fant på å legge seg med ryttere på, begynne å rygge midt i en bakke under kanefart. Legge seg ned i dragene og nekte å reise seg igjen, for å i neste øyeblikk hive seg på beina og spurtfly avgårde, til tross for at en eller annen hang etter på bakken i tommene. For å plutselig være snill som et lam i lengre tid, før han plutselig ble livredd ridehjelmer og stakk for den minste ting..

Må legge til at dette var laaaang tid før jeg skjønte at hester trengte mental stimulanse, ikke bare fysisk..

Alle raser har vel sin dose med særinger i alle klasser og fasonger. Vi ryttere er vel bare slik at vi tolererer og liker bedre en viss type hester, og dermed har lettere for å tilgi og være overbærende med en denne typens "vanskelige" hester.

Linn og jeg er for eksempel forholdsvis i hver vår ende av skalaen. Jeg liker dem følsomme og fulle av reaksjon, eller som andre vil kalle det: heite i huet og kilne..

Og jeg blir veldig fort utålmodig med hester som ikke engang kjenner hvilken sitteknoke du sitter på, eller de kjenner det selvfølgelig, men de bryr seg katten. Og så må du lære dem det.. i uke etter uke... Urk.. Kjedeliiiiig.... *gjesp*

Sånn er det, heldigvis, ellers hadde det blitt slåsskamp om bare en type hest, og ingen som ville ha de andre, og det hadde jo vært synd?

Hanne (vi burde hatt en heit hvilken-rase-er-best-diskusjon, men den får jeg heller starte et annet sted)