Nå skal jeg skrive om noe som kan høres litt absurd ut:
En skal nemlig ri slik at en setter forparten foran bakparten.
Jaha, sier du da, det er vel ganske umulig å gjøre noe annet? Neida, man kan ikke sette bakparten foran forparten, men man kan sitte på forparten og la bakparten slenge sånn litt tilfeldig rundt baki der..
La meg forklare litt mer hva jeg mener.
Når du rir, og hvis du sitter riktig og har hesten godt fremme, vil det føles som om du har mesteparten av hesten foran deg, og du sitter på bakparten. Misforstå meg rett, du sitter teknisk sett fremdeles nærmere skuldrene til hesten, men det _kjennes_ som om du sitter på bakparten og kontrollerer den bedre.
Uansett vil du ri bedre om du prøver å finne tak i en følelse av å sitte på bakparten og ha mesteparten av hesten foran deg. Hesten skal "flyte" fremover, og liksom flomme frem mellom bena dine. Du surfer på en bølge som kommer fra bakbena, går opp under salen, og ender i nakkens hvelving.
Hvis du får til dette, kan du få til en følelse av at du kan plassere forparten der du vil i forhold til bakparten. Bakparten blir et solid fundament du sitter på, og forparten blir et slags flyttbart parti, som du kan flytte mer inn i banen (versade), mer inn i volten (holde skulderen inn og legge vekt på innvendig bak i volten).
Denne måten å se ting på vil gjøre det lettere å holde skuldrene på hesten på plass på en mer naturlig og riktig måte, og få hesten til å henge sammen mellom forpart og bakpart. Dessuten kan det få hesten til etterhvert å legge mere vekt bak. Du får en rettere hest, og du kan få energien bak til å gå hele veien frem til bittet og dermed få mulighet til å samle.
En ting er helt sikkert: Dette kommer du ikke til å få til om du sitter og stirrer hesten i nakken..
Hanne
_________________ Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.
Frank Herbert.
|