Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 201 posts ]  Go to page Previous  1 ... 9, 10, 11, 12, 13, 14  Next
Author Message
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Fri Jan 02, 2015 2:03 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
I stedet for overskudd ble det skikkelig underskudd :(.
Var flere faktorer som førte dit, men det har vell noe med å møte på hindringer, være mye alene med det man driver med(iallefall føles det sånn mange ganger), ikke ha et team i rundt seg, eller det har man jo på et vis, men få som virkelig skjønner hva som kreves for å holde på sånn jeg gjør, også har jeg kanskje vært litt passiv.

Har slitt med kroppen, mye vondt og dårlig søvn, egentlig i hele desember. Nå er det kjeven som har slått knute på seg, resulterer i en "tannpine" i hele kjeven og mistet følelsen i høyre halvdel av ansiktet igjen, og prikninger og bortdovning av høyre hånden, ubehagelig egentlig. Det er som å gå rundt med bomull i hodet, ikke hører man skikkelig og ikke tenker man skikkelig, humøret svinger raskt. Aldri hatt det i en sånn lang periode som nå, veldig frustrerende. Vet jo at det hjelper med trening og bevegelse, men har bare ikke fått det til/hatt ork(fordi det er vondt/tungt) mer enn absolutt minimum, ca en miniøkt i uka i tillegg til ridningen. Men ok, nok om det, vi har jo startet på et nytt år! Og dermed nye muligheter :)

For hestene sin del har jeg noen mål:
Kvalifisere oss til L-Stevne i juni.
Dio skal ut i MB til høsten
David skal få fungerende høver, gå på henger og forhåpentligvis debutere på stevner
Roma skal settes i gang til høsten

Meg:
Helse og glede- starter med en tur til ei dame med en spennende hjemmeside ang mentaltrening neste uke :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Tue Jan 20, 2015 10:27 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Jeg var med den mentaldama for en tid tilbake, og det var en spesiell opplevelse. Vet ikke hvor mye jeg gidder å skrive om det, men det var mye spennende der for å si det sånn. Tiden etterpå har heller vært positiv på mange måter.
Jeg jobber mye for tiden, men jeg er absolutt ikke så sliten som jeg bruker, og jeg kan faktisk senke skuldrene litt og gi mer f... Og faktisk hvile. For det er noe jeg ikke har gjort på veldig veldig lenge. Jeg har sittet/ligget i ro og fysisk hvilt kroppen, men ikke hodet. Det har blitt mye bedre, selv om jeg fortsatt ramler litt i "bekymrings/grublingsfellen".

Den intense kjevesmerten har ikke vist seg siden møtet, og jeg kan faktisk slappe av i ansiktet. Nummenheten har også blitt bedre. Nakken er litt vond samt ene skuldra, men det tror jeg er fordi jeg faktisk jobber og kjører mye for tiden. Jeg har plutselig begynt å sove på ryggen i stedet for å balle meg sammen i fosterstilling, og puste med hele magen og dermed forsvant noe av smerten, så ja "noe"skjer! Og humøret er betraktelig lettere :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat Mar 07, 2015 11:37 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
En uke siden vi kom hjem fra Portugal og David. Jeg vet ikke helt hvordan den turen skal kunne beskrives, bare at jeg er veldig heldig som får være med på en sånn reise. Jeg var jo også med for tre år siden, men var da en så dårlig rytter at jeg ikke kjente noe av det potensialet som var i de hestene, kjente ikke kvaliteten, skjønte ikke hvor bra de egentlig var. Det var kjekt, gøy og jeg lærte masse osv, denne gangen var det en annen reise, jeg er nok på et annet sted.
Det er litt sånn at du har blitt flink nok til å se (noen) av dine begrensinger ganske tydelig, samtidig som du ser at alt ikke er helt håpløst. Man føler seg både god og drit dårlig på samme tid.

Noe av det som gjorde mest inntrykk var måten hestene og folkene der nede var mot hverandre. En sånn vennlighet men samtidig tydelig og klare grenser. Masse å gjøre, men samtidig inget stress. Ikke snakk om å hive i seg matpakken mens man stresset videre til neste hest, nei her tok man til og med med seg hovslageren ut for å spise en skikkelig lunsj midt på dagen. Hester som vår både rolige, vennlige og tålmodige, samtidig som de var eksplosive, oppmerksomme og utfordrende. Hestefolk ut i fingerspissene, og da mener jeg ekte hestefolk. En sånn gjording til dyret og verden rundt seg som jeg sjelden/aldri ser her hjemme. Man savner veldig den mentaliteten når man legger ut bilder på nettet og de første kommentarene går på mangel av hjelmbruk, det blir bare så altfor teit. Det blir for meg så uvesentlig oppi det hele, når det er det som er fokuset til noen folk. Samtidig som du skjønner at dette er folk som ikke har en forutsetning til å skjønne hva det egentlgi dreier seg om, for deg.

Første dagene fikk jeg en vakker kjekkas med navnet Balu. En hest som var følsom for sjenkel sånn at de måtte være på hele tiden, ellers "skvatt" han til hver gang jeg kom borti med beina. Pysetendensene mine slo ut for fullt, helt til jeg fikk overbevist den foræderiske kroppen min at den måtte holde sjenklen på og hofta løs. Vi fikk det nå tydeligvis noenlunde til, for På dag to ble vi kastet inn i okseringen. Da slo virkelig pysekroppen krøll på seg og hjernen ville ikke fungere såpass de første 10 minuttene at jeg fikk ikke gjort det jeg egentlig kan engang, full panikk, røde varselslamper over hele panelet. Jeg hadde mest lyst til å hoppe av hesten i fart, men tørte ikke det engang, var som frosset fast i salen. Hjernen min forsøkte lenge og bare overse "faren" altså prøvde jeg å ignorere oksen, jeg tørte rett og slett ikke å se på den engang. Helt for jævlig var det!
Etterhvert fikk jeg såpass av kontrollen tilbake at jeg kunne begynne å høre på hva David sa, ri frem, ri i sirkel rundt oksen i galopp og prøve å komme så nærme som mulig. Da jeg endelig gjenvant noe av besvisstheten og kroppen gjorde det den egentlig kan, å ri, begynte det å bli mer og mer levelig, ja til og med et snev sv morsomt! Da seansen var over var ejg full at godt adrenalin, høyt oppe, kjempeglad for at jeg hadde blitt pushet til å greie det, selv om det sikkert kunne vært gjort bedre, jeg kunne ridd bedre, vært nærmere oksen og alt det der, men det er ikke poenget egentlig, jeg ristet og flyttet så langt på grensene av komfortsonen som jeg aldri har gjort før i et jafs, og ikke bare flyttet jeg grensene, det føles også ut som om jeg åpnet et lite kikkehull ut mot det som er bak grensene også, og selv om motet ikke er der ennå til å rive ned de endelige grensene, så vet jeg at det er dit jeg skal, engang i tiden, enten før eller senere. Dette blir en av de store opplevelsene innen hest.

Dagen etter fikk jeg ny, og helt anderledes hest. En stor stødig type. Vi hadde jo trent litt bytter på Balu, men denne var litt anderledes, for ba du om bytter her, fikk du værsegod å bare bli med på hele greia, ikke sjans til å blokkere han noe som helst, han bare tvang seg igjennom. Veldig nyttig å kjenne.

Den siste hesten jeg ridde var Zorba, en lett og følsom, men samtidig ganske stødig type. "Horse for a lady" som far til David sa. Med den kunne jeg gjøre "alt". Koste meg fælt oppå denne altså :) kunne bare ri og kjenne, forske og finne noen styrker og svakheter med ridningen min. Litt hard å sitte på av og til, særlig hvis jeg ikke var "pinnerett" i ryggen(sånn det føles ut for meg når jeg sitter noenlunde sånn jeg skal med avspendte bein). Siste timen fikk jeg gjennomgå på sjenklene min. For jeg drar beinet fortsatt litt opp når jeg gir sjenkel. David ba meg ta beina ut av stigbøylen og strekke dem ned og bak, i galopp, mens jeg gjorde seriebytter ned diagonalen, jeeezez, ikke på noen måte sånn skremmende som når jeg møtte oksen, mer fordi man kjemper fysisk mot den hersens kroppen som insisterer på å klamre seg fast, det er så himmla tungt, og på den timen kjente jeg virkelig hvor sliten kroppen var etter en sånn uke. Tårene spruta i frustrasjon. Det gikk til slutt. Og etterpå gikk jeg med noe som føltes ut som lengre, seigere steg, hoftene har vært såre siden den timen, tror kanskje noe ble røsket løs inni der :)

Nå har jeg masse å trene på på mine egne hester fremover. Allerede etter en (travel) uke kjenner jeg forskjell i hestene. Og jeg tror kanskje jeg med rette kan si at de har fått kultursjokk ;)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Mon Mar 09, 2015 10:40 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Satt i går og ridde Davidoff, og som vanlig var han rimelig hissig på feilene mine, tror egentlig han er Pelle i hestekropp! :roll: Jeg har jo skjønt at for å ri han frem, så han ikke stopper opp, må jeg rette opp overkroppen, og for meg så føles det ut som om jeg må legge meg litt bakover. Etter å ha ridd han i går, ble jeg så sliten og kvalm at jeg gikk å la meg i ni tiden, helt ferdig! Ville bare krølle meg sammen og grine. I natt har jeg drømt og våknet flere ganger, verket, svettet og frøset som om jeg har hatt feber, drømt litt mer, kastet meg rundt og jeg vet ikke hva, ble rett irritert på kroppen min til slutt, for den ville liksom ikke ligge stille og bare sove. Våknet i morrest og var sur og sliten, tegnet til en dritt dag for å si det sånn. Brukte 45 min på å tøye, lå lenge på kubelyset for å løsne i de stramme lårmusklene, fant noen nye spennende steder langt inni beinet, et område jeg aldri har kommet til før helt oppe på låret. Sånn passe vondt og jævlig.

Etterpå føltes kroppen min veldig bra ut, løs og fin, og humøret hadde kommet seg betraktelig. Gikk ut og ridde, og selv om det var en tøff økt, tror hesten måtte løsne i en del ting også, så har jeg nok aldri ridd bedre. Jeg greide å holde overkroppen, samt tøyler der jeg mener de skal være, og i hofta og i øverste del av låret fant jeg ikke igjen de spenningene som alltid er der og som ejg aldri greier helt å løsne i, samtidig mens det kjentes ut som beina mine var kjempelange, og når jeg kikket ned på låret lå det ganske så rett ned liksom og føttene landet bak meg og mykt ned i stigbøylene. Jeg regner jo med at det er flere lag igjen, men akkurat nå så kjennes det ganske anderledes ut der inne.

På dagens økt på Davidoff var feelingen helt anderledes enn i går. for det første så var det som å sette seg på en ny hest, jeg kom liksom rundt hesten og nedi han. Mykt og behagelig men samtidig så var det ikke noe problem med å ri han frem. Og galoppen ble enkel, utvendig sjenkel-dra han over i galopp med innvendig hofte, myke runde steg. Jeg kunne slappe av og nyte. Aldri har han vært så styrbar heller. Jeg greide å ri sånn i lange strekker i gangen, og når jeg ramlet litt ut av det så var det relativt enkelt å komme på plass igjen.

Kjente at når jeg gikk fra stallen at jeg gikk med lange steg, og med rumpa på hele veien, med strekk neders i magen/hofteleddsbøyerene, enkelt og uanstrengt på en måte.
Men nå i kveld er jeg totalt ferdig, er støl mellom skulderbladene og hele veien nedover ryggen, magemusklene skriker hver gang jeg gjør noe som kan minne om bevegelse. Og når jeg legger ,eg på ryggen, går lårene utover av seg selv som om musklene på innsiden av lårene endelig har gidd litt opp med å klamre meg til verden. Nakken, kjeve og hodeverken lurer, men ikke sånn stikkende vondt egentlig. Det rare er at jeg har fått igjen noe av føligheten i huden på det høyre kinnet mitt, jeg kan kjenne en antydning til smerte hvis jeg kliper hardt, og muligens litt mer følelse i tuppen av lillefingeren også, den er iallefall glovarm, den som vanligvis er kald og følelsesløs. Dette er ting som jeg har hatt siden jeg "parkerte" bilen min opp ned i ei grøft for over to år siden, og som legen sier er psykisk... :roll: Og jeg kan puste ennå bedre uten motstand fra ribbeina. Dette er bare kjempespennendes :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Tue Mar 10, 2015 9:43 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Herlighet. Så like kropper vi på mange måter har. Dette må vi bare jobbe mer med i sammen og finne ut av. Vi er ikke alene om å ha nakketrøbbel.

- og heia!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Tue Mar 10, 2015 11:27 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Hele, nei, kanskje vi sitter på noen gullgruver til noen kropper her? Jeg mener, fikser vi disse så fikser vi alt ;)

Har også i dag tatt en times tøy og strekk, mest på hofteleddene, og på kravebeinet og første ribbein. Da forsvant smerten i kjeven helt, og i kveld har jeg fått ennå mer følelse i kinnet. Hadde en morsom opplevelse på ene treningshesten i dag, den sitter fast i rundt nederste del av nakken, ribbeina og i mellomgulvet og ikke minst i særlig høyre hofte og ilium, det har gått så langt at den har blitt halt forran, veterinæren finner ikke årsaken og vil sprøyte, eieren nekter... Og der sitter jeg og rir, stor fordelsvending og hesten er på grensa mellom eksplosjon og rett før den kommer til å komme igjennom. jeg sitter i grunn mest å venter den ut, og slapper ganske bra av, på et eller annet tidspunkt blir jeg klar over en spenning/dødt område jeg har i mitt eget mellomgulv. Trekker pusten dypt noen ganger mens jeg fokuserer på det området, og jeg kjenner hvordan det omtrent livner til der inne. I det jeg kjenner et slipper begynner hesten å pruste og pruste, så slipper det både i skuldrene på den og i bakbeina, og sånn føles det på meg også, trengte plutselig ikke å tvinge skuldrene på plass og beina føltes kjempelange ut. Hesten stoppa bæsja i flere omganger, aldri vært borti den varianten..

I kveld er jeg rimelig ferdig, men kan ikke huske sist pusten har vært så fri på en måte, kan liksom ikke slutte å puste med magen og det kribler liksom litt og det har sluppet noen spenninger i lenderyggen som jeg egentlig ikke visste jeg hadde :). Hmm.. Kanskje det skjer noe i denne skrotten? Eller så kan det jo være at man går rundt og innbiller seg ting.. ;)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Mar 11, 2015 12:33 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Nei, nå må vi bare slutte med å tro på disse innskrenkede folkene som ikke klarer å forstå det vi driver med, og til og med klarer å få oss til å tro at vi innbiller oss ting. Jeg trodde jo at jeg innbilte meg at jeg bare ikke klarte å puste skikkelig, helt til du jobbet med pusten min og lurte på hvordan jeg kunne puste i det hele tatt. Og jeg kjenner ofte akkurat det samme som det du sier her, at når det sitter noe fast i hesten, og man klarer å løsne på samme stedet selv, så løsner det i hesten også. Noen ganger tar det litt tid, andre ganger går det med en gang, men det ER en sammenheng.

Dette med at hestene bæsjer når det løsner i ryggen ser jeg også hele tiden. Det er mange som ikke vil tro på dette, fordi "hallo, hesten bæsjer jo hele tiden". Det er jo sant, men det er en forskjell mellom tilfeldig bæsjing og den som kommer akkurat i det hesten stabiliserer mage/rygg sånn at den bruker musklene annerledes og bare må kvitte seg med det som ligger i kanalen, enten det er luft eller bare noen små klumper. Eller plutselig må gjøre fra seg mange ganger, helt til det bare er småtteri igjen hver gang, eller en hest som aldri tidligere har klart å gjøre det mens den går.

Næh, disse tingene skal vi utforske mer, gitt. Hva med at hestene begynner å sparke mer fra med bakbeina og baken med en gang rytteren begynner å bruke rumpa når hun sparker fra når hun reiser seg opp i lettridning? Det skjer hver gang, men det er jo veldig mystisk. Hesten kjenner det altså når rytteren ikke engang er nedpå salen?

Det er mye igjen å forstå.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Tue Mar 24, 2015 10:05 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Ikke sant, og jeg har forsket litt videre. Har jo hatt noen heftige jobbeøkter den siste tiden, men det er jo det som er så spennende med jobben min, jeg kan forske mens jeg jobber :D

Forrige uke kom jeg på sporet av noe som ei venninne hadde vært på noe hun kalte dypstrekk. Og det handler om å påvirke bindevevet rund om. Og bare ved å holde på spesielle steder begynte det å strekke ganske langt inne i musklene på helt rare steder. Denne ene gikk ut på å holde i ring og lillefingeren og da begynte det etter en stund å strekke noe sinnsykt på innsiden av skulderbladene feks. Og virkningen var formidabel, og det gikk mange dager før det krøllet seg til igjen, og det til tross for at jeg ikke akkurat har slappet av. Vet ikke annet å kalle det enn magi. Ridde på søndagen på trening, tre dager etter strekken, og kunne kjenne hvordan kroppen min reagerte på den økte bevegeligehten.
Pysegenet fikk juling og nå ser det ut som jeg kanskje endelig har fått oddsene på min side. Jeg var både mer på plass og ledigere, og kroppen fikk ikke panikk når instuktøren prøvde å stresse meg, jeg kunne bare gjøre uten å ta kampen med pysegenet hver gang, kunne bare hoppe i det :D.

Instruktøren snakket om at jeg skulle forlenge halsen, men at hesten skulle komme opp med brystbeinet. Satt litt å tenkte på hvordan jeg skulle få til dette, så kom jeg på hva Hanne skrev over her om frasparket i lettridningen. Så jeg gjorde lettridningen ennå bedre, samtidig som jeg ordnet på skuldrene og mitt eget brystbein, sånn at det pekte innover og bak i stedet for fremover på en måte. Høh, effekten på hesten var merkbar. Instuktøren sa at hun aldri hadde sett Dio med et så stort trav før, nå gikk han med ganske stort overtråkk i trav, det har vi jo ikke akkurat vært plaget med før liksom :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sun Apr 26, 2015 9:49 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Skal man noe sted så må man jobbe for det. Og nå er silkehanskene kastet. Har trent rimelig greit med småe økter minst tre ganger i uka den siste måneden og i går dristet jeg meg inn på crossfitsenteret for en prøvetime. Virket som et kjempemiljø og noen trivelige instruktørerer med peiling. Vi begynte med oppvarmingen og allerede etter den tenkte jeg at dette blir for j.....
Vi fikk prøve oss på pullup, med strikk og trente litt på teknikk der. Ikke akkurat noe favorittøvelse kan man si, men fikk til noen få før det ikke gikk mer. Selve hovedøkten var med tabataintervall. Og det var fem stasjoner; ballslam, wallballshots, planke, handstand og ro på maskin. Åtte runder på hver stasjon. Greide å fullføre iallefall.

I dag er formen helt på bærtur. Støl i absolutt alle muskler jeg har og tydeligvis ikke har. Men dette var absolutt gøy og dette kommer ejg til å fortsette med. Nybegynnerkurs ved første anledning med andre ord. Målet er å komme i mitt livs beste form rett og slett :).

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat May 02, 2015 11:10 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Vært støl og j... hele uka. Men på torsdag begynte det værste å gi seg så jeg dristet meg inn på senteret igjen. Like tøff økt denne gangen, men faktisk ikke like ødelagt de påfølgende dagene :D
Gleder meg allerede til mandag og ny runde :)

Denne uka har jeg også vært med en refleksolog. Det var interessante greier. Han tok på et punkt på hælen min, og da strømmet det hele veien opp til nakken og kjeven. Jeg ble så uvanlig avslappet, føltes ut som jeg ikke kunne bevege meg for alt i verden i 10-15 min. Han drev på forskjellige steder på kroppen min, men særlig venstre lår, beina og i magen. Ikke med noe særlig makt, men med forsiktige berøringer med en pinne, rett snodige greier. Til slutt fikk jeg noen korn på akupunkturpunkter i øret.
Etter behandlingen kjente jeg hvor anderledes jeg beveget meg, lettere og sterkere på samme tid. jeg har hatt masse energi og sovet som en stein siden ejg var der og nå henger heller ikke alle hestene i høyre tøylen. Og i dag gikk Dio fine traverer også mot høyre, så her har det skjett et eller annet.

Oppi alt det som foregår har jeg funnet en enda ny muskel, dvs jeg har endelig fått kontakt med noenrygg muskler som ikke har vært i bruk på en stund/aldri? Jeg har jo hørt snakk om dem, men siden jeg ikke kjente noe særlig til dem ahr jeg egentlig ikke tenkt noe mer på dem. Der er de musklene på siden rundt tuppen av skulderbladene som har begynt p slå seg på i korte perioder og det gjør underverker både ned hesten, hofta og magemusklene :)

Åh, dette er så spennendes :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat May 16, 2015 10:37 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
vet nesten ikke hvor jeg skal starte hen for det skjer så mye kult for tiden.
Fått vært på cf-sentret og trent tre ganger i uka de siste to ukene, og bare storgleder meg til mandag og ny økt, dette er så mye morsommere en å trene for seg selv hjemme, og jeg får tatt i og jobber ennå litt hardere. Kjenner allerede stor forskjell på mobiliteten og utholdenheten, selv om jeg stort sett er både kvalm og skråsikker på at de prøver å ta livet av oss, nærmest hver økt. Er heller ikke sånn helt hinsidig støl for hver gang nå, bare litt jevnt over, og det er til å leve med :). Uansett tror ikke jeg har hatt sånn energi og overskudd siden... tja, vet egentlig ikke sist? ganske mange år siden tror jeg.

å få balansert trening og jobb har vært en kunst, særlig siden jeg nok aldri har hatt en sånn lang og hektisk periode noengang. Men akkurat nå er det så morsomt å holde på at jeg får energi til å holde koken oppe. Men denne uken som kommer er det litt roligere og da skal jeg ta noen dager bare til å hvile.

Denne uka var jeg på noe de kalte dypstrekk-kurs. Det var en rimelig rar opplevelse, og jeg tror nok mye kan ha likhetstrekk med yoga, uten at jeg egentlig vet så mye om det. Men at dama visste hva hun pratet om var ikke i tvil. Kurset gikk ut på å strekke ut bindevevet i kroppen. Vi gjorde vell egenltig ikke så mange øvelser men effekten var der, vi brukte heller lang tid på bevisstgjøring og å få kontakt med de forkjellige delene. Alt var rimelig behagelig og det foregikk i rolig tempo. Men det var en øvelse som nakken min ikke ville høre snakk om og ga meg hodepine med en eneste gang, helt til det slapp og jeg kan ikke huske sist jeg pustet så godt, gjennom nesa, hørselen ble plutselig mye skarpere, og noe av hjernetåken lettet. Dagen etter er første gang jeg har kjent smerte i det høyre kinnet etter bilkræsjen. Denne øvelsen var så enkel at det nesten var lattelig, men den gikk på noe dama kalte spirallinjen i kroppen og gikk fra hælen til kraniekanten, alt foregikk liggende på gulvet. Da vi dro derfra var jeg helt satt ut, vi som hadde planer om vining, gadd nesten ikke lage oss mat før vi svimet av i senga. Men dagen skjedde to ting: jeg våknet opp med en utrolg til energi, føltte meg uthvilt og med en letthet i kroppen. Dro avgårde for å undervise, og ridde to hester som vanligvis er rimelig tunge og seige, men de var alt annet enn det akkurat da. Dro så hjem for å ri Davidoff, og har var så rolig og avbalansert til tross for at han ikke er ridd på nesten 8 uker. Det andre var, som dama hadde advart oss mot, at dotrangen kunne bli stor. Bindevevet ligger jo også rundt organene våre og når vi slapper av vil organene også fungere bedre, og det skal jeg hilse å si stemte. Og dette bare etter introkurset... lurer på hva mer spennende som ligger i dette? :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed May 20, 2015 7:33 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Nå gleder jeg meg veldig til neste helg!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Jun 10, 2015 10:26 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Jeg konkluderer herved med at det skjer så mye for tiden at jeg ikke rekker å oppdatere eller å henge med i svingene. Bisnissen går bra, jeg har så mye jobb at jeg sliter med å rekke over alt, noe som selvfølgelig er en god ting, jeg slipper iallefall å bruke tid på markedsføring, det fikser hestene "mine" ;). Både etterspørselen på behandling og kursing har ekspodert i april/mai/juni og det samtidig med at jeg da har begynt å trent meg selv og gjort noen prioriteringer med tanker på hester. Jeg kommer nok ikke til å ta imot noe særlig med treningshester nå i sommer, fordi jeg har lyst til å være litt mer fri til å dra ut på eventyr :)

Var nede på TS og slappet av(gikk i svime i tre dager) før jeg i det hele tatt kunne begynne å virke igjen. Fikk ridd både Amendoa og Promyk. Første dagene gikk dritt/greit men da jeg kom ut av svimen så gikk det vesentlig bedre. Amendoa utfordret pysegenet, hun er noe av den kjappeste hesten jeg vet om, og sånnt freaker jo kroppen min ut av, særlig når den er sliten. men vi fikk det tilsutt noenlunde til i alle gangarter :) Promyk trigger ikke pysegenet, men han var for meg veldig tung å ri, helt til jeg fikk overlinja mi og bakbeina hans litt mer på plass, da ble han "enkel". Men joda, jeg lærte litt på disse to også.

Vel hjemme igjen bars det rett tilbake å jobbe vettet av seg, før det var klart for Pellekurs her. Denne helga ridde jeg Davidoff alle timene. Og jodda, pysegenet får kjørt seg her også, men det er ikke helt uutholdelig, det som er vanskelig er å få den fysiske kroppen til å virke sånn jeg vil den skal selv når adrenaline flyter, for så snart jeg greier å tvinge igjennom det fysiske så forsvinner adrenalinet. Men fytti hvor vanskelig der er. Kroppen min er så vant til å freake ut når det blir litt bevegelse i hesten(type steiling, finting osv) at jeg må rett og slett "banke" igjennom at den skal oppføre seg(kroppen min ja). Da hjelper det å ha en Pelle som står å gauler til meg akkurat hva jeg skal gjøre. Og nå kan jeg tildels sitte sånn jeg skal når det stormer som værst rundt meg, iallefall har jeg skjønt ideen, må bare få det til hver gang.
Pelle ridde Davidoff etpar ganger, og jeg kan fortsatt ikke helt tro at den hesten er min, for fytti for en hest. Og når han begynte å bruke bakbeina skikkelig, olalah. Det er kult men sammtidig enndel ansvar, for på denne hesten er det ikke lenger noen begrensinger, unntatt meg. Masse av alt, energi, steg, talent og en følsomhet som få har. Det kribler i magen bare jeg tenker på det.

I løpet av helga har jeg lært og innsett endel ting. Men klart det sitter så langt inne at jeg nok må gå etpar runder før vi nærmer oss målet. Men dette er kanskje første gangen jeg har innsett (litt?) at jeg faktisk ER god nok som jeg er, bare at jeg har så mye mer potensial enn jeg faktisk er klar over. Eller som en klok mann sa, jeg har evner over det egendefinerte. Kanskje på tide å slutte å begrense seg selv? Jeg har fått den hesten fordi jeg er god nok. Og etter å ha lest boka Alkymisten(anbefales!) så kunne man nesten være fristet til å se noen sammenhenger. Hun mentaldama sa det jo også, han bare tester om jeg tåler han og at universet sender deg ikke utfordringer man ikke er klar for å håndtere. Og håndterer man dem ikke kommer de på nytt, bare i annen form. Jeg tror kanskje jeg tåler han ;)
Men rart med det da jeg innså dette ble jeg så overhvelmet med sorg(man skulle jo trodd at det var glede) men var som og øynene skylte ut noe av skyldfølelsen som man får når man ser at man har ødelagt for seg selv med å holde på usannheter og gammle mønstre. Og de dagene etterpå har jeg funnet igjen noe som det er lenge siden jeg har hatt, den ekte genuine barnslige lykkefølelsen. Jeg er klar for å fortsette å klatre oppover, denne gangen med en mye lettere bagasje på ryggen ;)

Og oppi alt dette skjønner jeg nå hva ekte vennskap betyr. Det er dem som virkelig kan dele ens seire. Jeg unner alle å få oppleve noe sånt en gang(helst flere) i livet. Fy fader, jeg er så innmari takknemmelig for denne opplevelsen :)

To be continued: Brave hearts and rebel spirits

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Jun 17, 2015 11:16 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1278
Location: Fræna
Heh, jeg kan gjøre travsteget større når jeg sitter(på samme måte som når jeg står og "tråkker", iallefall av og til. Jeg tror kanskje den overlinja mi begynner å våkne :D

Jeg har også fått undervisning av en rideelev i dag, ei eldre dame som driver med noe så spennendes som refleksologi og div andre rariteter, og jeg har fått låne den gammle massagebenken hennes som nå står midt på kjøkkengulvet klar til villige(evt uvillige) prøvekaniner , og lært masse kult om kroppen, hihi :D

Oooohooiiii, mojito av egendyrket mynte er heller ikke feil på en onsdagskveld etter en travel med så kult dag :) Skååååål! (ps. mojito og behandling kan kombineres ;) )

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Jun 18, 2015 2:56 am 
Offline
Rider
User avatar

Joined: Fri Jun 24, 2005 10:24 pm
Posts: 248
Location: St Petersburg
Takk for at du setter så fine ord på dette! Jeg har også følelsen av at livet sender en de hestene (og selvfølgelig andre tingogså) som man trenger.
Skål og heia! Og mye barnslig, ekte lykkeglede fremover! :D

_________________
Renate
"Å, kjære barn, å kjære venner, frykt ikke livet! Hvor skjønt er ikke livet når du bare gjør noe godt og riktig!"

F. M. Dostojevskij


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 201 posts ]  Go to page Previous  1 ... 9, 10, 11, 12, 13, 14  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet