Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 201 posts ]  Go to page Previous  1 ... 10, 11, 12, 13, 14  Next
Author Message
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Sep 03, 2015 11:23 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Treningen går ikke helt sånn som jeg kunne ønske, siden jeg har begynt på noe mer skole og var bortreis over ei uke, arbeid som demmer seg opp osv så blir hestene stående litt vell mye. Men oppi alt så skjer det ting. For etter at ejg hadde vært borte den uka og hadde fått en liten rideøkt med Pelle før jeg dro hjem fra Østlandet har jeg ridd rimelig ok syns jeg selv. Jeg får nesten til å fjære i beina(det kjennes iallefall sånn ut) i alle ledd både i trav og galopp. Må "bare" konsentrere meg om å holde jevnt trykk i stigbøylen igjennom hele steget. Og da får jeg til å løsne i de musklene på innsiden av låret(iallefall litt).

Har trent sånn jevnlig på CF nå, prøver å få til to ganger i uka. Sist gjorde vi burpees, noe som ikke har vært på en stund. Dæven det var "lett"! Og jeg som egentlig hater burpees :D. Motiverende når man faktisk ser og kjenner fremgang :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Sep 16, 2015 12:59 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Ble litt vell mye stress en periode og sånt blir man sliten av, så sliten at man mister både hukommelse og evnen til å orientere seg(resulterte i noen interessante kjøreturer, der jeg plutselig ikke visste hvor jeg var eller skulle, faktisk litt skremmende). Etter å ha tatt litt ferie går det bedre men tåler lite ytre påvirkninger og ikke noe antydning til stress eller mas, det Gjør fysisk vondt og jeg blir kjempesint. Vet jo at jeg blir sånn under langvarig stress men trodde faktisk ikke at jeg var der nå liksom. Uansett det går over med litt hvile og egentid.

Oppi det hele er det masse spennende som skjer, blant annet at jeg har fått tilbud om å være med på et prosjekt med en behandler som driver med "mye rart" blant annet en teknikk som går over 12 behandlinger, der man løsere opp i alle lagene i kroppen; bindevev, muskler, hinner osv. Dette skal gå utover høsten og vi blir dokumentert med både bilder og dagbok der vi skal skrive både hva som skjer fysisk og psykisk. Jeg var innom for en uke siden og tok bilder som hun dama nå har analysert utifra. Og hvis jeg har skjønt det riktig, at vi har endel linjer og akser i kroppen som vi må ha endel symmetri i rundt(ikke helt ukjente teorier med andre ord) for å kunne fungere og holde oss friske.

I dag var jeg på første runde og fikk resultatet fra analysen først; mye bra blant annet at jeg var rimelig symmetrisk i kroppen, men mer sammentrekt mot høyre, særlig i brystkassen. God holdning men noe anstrengt, litt feil tyngdepunkt på foten. I tillegg måtte jeg igjennom endel tester blant annet med hvor bevegelig jeg er i alle ledd. Litt over gjennomsnittet bevegelighet i forhold til normalen men med endel forbedringspotensial, der jeg sitter fast sitter jeg virkelig fast. Jeg er visstnok over gjennomsnittet sterk til å være kvinne. Blant annet styrken i overkropp var bra men det var ubalanse mellom forside og bakside. Det er f eks ikke naturlig for meg å la armene henge rett ned, men de har en lett fleksion pga stive/sterke armuskler på fremside. Magemusklene er spendte hele tiden derfor ikke funksjonelle for de beveger seg dårlig. De har liksom bare en posisjon, ikke kan de slappe av og ikke kan de kontrahere skikkelig. Da skjønte jet plutselig hvorfor de har oppført seg som om de har gjort, altså selv når jeg tror jeg har spendt dem så har de egentlig ikke det, og når jeg tror jeg har vært slapp er de egentlig ikke det. Så har dem liksom bare kosa seg i den middelposisjonen.

Selve behandlingen foregår veldig rolig, det er ikke godt men heller ikke uutholdelig vondt. Mye brennende følelser når hun tøyer og drar i alt bindevevet på fremsiden av kroppen samtidig som jeg skulle gjøre noe rolige bevegelser. Hun startet med beina og gikk hele veien oppover mot nakken på fremsiden av kroppen. Det brukte hun ca 1 time på. Resultat var at pusten ble friere, det ble utrolig mye lettere å bevege seg, som om alle leddene var smurt. Og jeg følte at huden ikke var for trangt lengre.

Etterpå dro vi og ridde for å kjenne forskjellen. Og det var en forfriskende lett følelse. Jeg svevde liksom med hesten.

Har drømt og sovet urolig i natt. I dag var det behandling nr 2 som sto for tur. I dag fikk jeg se bildene fra i går og fra før vi startet. Var synlig forskjell allerede, jeg hadde fått mer vekt bakpå og armene mer inntil og mer symmetrisk gjennom midtlinja.
I dag var det å strekke ut baklinja. Også i dag startet vi med føttene og gikk opp på baksiden opp mot nakken. Mye vonde steder i legg og lår, over sacrum og i ryggen der det ikke finnes bevegelse. Jeg ble blant annet satt på en krakk der fibrene og bindevevet i ryggen ble tøyd ut mens jeg krummet og strakte ut ryggen. Men først ble jeg bedt om å finne det høyeste pkt på sitteknokene og hun demonstrerte hvilken effekt posisjonen her har på styrken i ryggen.
Når hun drev å strakte ut de fibrene dundret hodepinen virkelig til og alt var bare kjempevondt, kjente det stakk i vevet hele veien opp til toppen av kraniet. Den var helt borte nå vi var ferdig med ryggen og det var som om hodet fikk mer plass.

Tilslutt tok hun skuldre og armer, helt pyton særlig bak vet noen punkter rundt skulderbladene, der var det mye grums, ikke bare av det fysiske slaget. Etterpå skulle jeg ut å gå. Føltes først ut som jeg hadde fått meg en dram da koordinasjon tydeligvis var på full bærtur. Men ettervert kjente jeg at jeg balanserte mer bakpå hælen, eller dvs en jevnere fordeling over hele foten og jeg kunne fint både gripe og sprelle med tærne og likevel stå støtte. Skuldrene datt ned. Og hæl-hoftd-øre- linja ble mer naturlig.

Nå ligger jeg på sofaen og er rimelig sliten. Nå skal det gå en tid før nede runde. Sånn at kroppen får hentet seg inn og bli vant med det nye.

Hjemmeleksa er å strekke ut fremsiden av lår og ryggen, dessuten begynne å gi kroppen mer fornuftig næring, men ikke fokusere på å kutte ut noe. Gi den minst to små pauser i løpet av dagen det jeg Gjør ingenting i 5 min. Oki, det skal jeg kunne få til :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Fri Sep 25, 2015 9:39 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
En uke med veldig turbulent følelsesliv kan man vell si. Gikk rett i kjelleren etter behandlingene, som om alle nedturene igjennom hele livet kom på en og samme dag, følte meg helt ute å kjøre. Etter den dagen har det bare gått bedre og bedre, og jeg våkner opp mer og mer uthvilt for hver dag, til tross for at det ikke har vært rolig.

I helga hadde vi Hanne her og holdt kurs og jeg skjønte endelig hvilken vei setet skulle gå i trav, men da føltes det ut som jeg red bare med magen og ikke hofta i det hele tatt, rart at det skal kjennes så mye anderledes ut enn hva man hadde forventet ;)
På mandag ridde jeg for Pelle og det føltes ut som han "f*" til alt som Hanne hadde gjort i helga. Med å sette meg lengre frem i salen og be meg om å slappe av i de stramme innsidene av lårene som hjernen min er helt overbevist om ikke er noe stram som helst! Oki, måtte selvfølgelig bare gjøre som han sa, men med plan om å gå tilbake til "sånn jeg pleier" når han dro, for dette var jo helt umulig, kunne neppe være riktig. Joda, måtte bare begynne å svelge unna den j.... kamelen før vi var ferdig, for inni der et sted begynte kroppen å skjønne at dette var jo en mye bedre måte å gjøre ting på, også kunne jeg bare kombinere det med det Hanne hadde stått å slått inn i skallen på meg hele helga, resultatet ble vell i grunna ikke så værst ;)

Etter at jeg fikk det noenlunde til kunne jeg også ta instruksjonene mye lettere, feks rette opp mer i overkroppen/brystryggen. Det var som om kroppen ikke satt fast noe særlig noe sted lengre, og jeg slapp å kjempe mot den. Unntatt dette med de sterke innside lårene mine da, der er det mere morsommheter å få bukt på.

Denne uka har jeg hatt to nye behandlinger av massasjedama, vi tok prosjektet vårt to steg videre. Fra å jobbe med for og bakside forrige uke, sto sidene og diagonallinjen for tur. Vi så på bildene at jeg hadde en liten kurve mot høyre i siden som gjør at jeg tipper hodet litt mot venstre, og en rotasjon i ryggen som gjør at jeg setter høyre skulder litt frem og høyre hofta litt tilbake. så måtte jeg bøye meg hit og dit for å teste hvor det satt fast henne.
Da hun holdt på med høyre siden min holdt jeg på å hoppe av benken, det gjorde så himmla vondt, særlig ned mot bekkenet, kjenest ut som huden skulle revne. Så kom tårene. De bare trillet. Jeg ble bare så innmari trist i noen minutter før det gikk over. Dama sa at det mest sannsynlig lå et "minne" der som hadde festet seg fysisk som nå bare "rant" ut. Den natta våknet jeg og jeg fikk om noen minner fra barndommen som jeg tror jeg har fortrengt veldig lenge. Kanskje siste gang jeg virkelig var trist. For egentlig har jeg ikke vært trist på veldig veldig lengr, jeg bare blir frustrert og sint i stedet for, til og med når bestefar døde ble jeg ikke trist, jeg ble frustrert fordi jeg ikke kunne gjøre noe med at han var borte. Kanskje det er en følelse som jeg bare må ta inn igjen i reportoaret?
Hun jobbet lenge med ribbeina og diafragmaen min for der stopper pusten opp ofte, jeg er avslått her, slipper ikke ting igjennom og ned i senteret mitt, og det er jo ikke første mann som har sagt akkurat dette. De siste to nettene har jeg våknet opp bare for å puste inn i dette nye området. De nederste ribbene er såre hele veien i rundt, men de beveger seg og livner sakte men sikkert til. Veldig spennende for som hun dama sa, hvis pusten ikke slipper til hele veien vil man aldri kunne få kontakt med senteret nede i mage/bekken. Og det er jo dette jeg intuitivt har sett hos andre mennesker, har bare ikke registrert det hos meg selv. Nå kan jeg puste med hele magen og jeg kan se at jeg har fått en annen form på midjen/magen i speilet, den er mye flatere og jevnere på et vis(ikke i sixpack forstand eller "bikiniklar" akkurat men mer levende?). Og nå kan det kjennes ut som pusten går helt ned i bekkenbunne, ikke jevnt og hele tiden men når jeg husker på det, og ikke prøver å styre den noe sted, må bare åpne opp og slippe til egentlig.

Dro hjem og ridde etterpå. Måtte sitte lenge for å finne igjen den følelsen jeg hadde da H/P var her for det er fortsatt stivt på innsiden av lårene, ikke det at jeg kjenner det, for nå greier jeg ikke å finne noen bestemt pkt lengre sånn som før i uka, men Arjan flyttet på beina og de var ikke så løse som jeg ville til tross for at jeg ikke kunne finne noen spenninger som de satt fast i. Frusterernde for da fikk jeg liksom ikke fysisk løst det heller, så jeg satt nå bare det med "beina" i været(føles sånn når jeg sitter så langt frem og nedi salen) og bare ridde. Noe riktig må jeg da ha gjort for Dio har ikke gått med så lange steg før...

Blir spennendes å se etter neste behandling for da står innsiden av lår og psoasmusklene for tur, hun var nedi og "hilste" på dem i går og jeg skal hilse og si at de ikke var fornøyde med snarvisitten. Men nei, jeg kan ikke kjenne at de er stive når jeg er "vanlig" så man må nok dykke nedi og rive dem opp fra dvalen tenker jeg. Åååååhhhh, hvor jeg gleder meg... :P Vi så på bildene at til tross for at jeg kan bevege meg med knærne utover så er lårbeinet rotert innover, det at knærne går "riktig" vei har nok med at det har jeg jo trent på, men jeg har altså ikke fått med meg den delen som virkelig sitter fast. Blir spennende å grave dypere inn i materien :). Og kjempespennendes hvis man får til å kunne "forme" kroppen på denne måten, og jeg har såklart begynt å "forske" på hvordan denne behandlingsformen kan overføres til hest. Har allerede vært borti to spennendes tilfelle med sålangt gode resultater :D. Der den ene var en gammel hest som hadde fått ryggmusklene formet etter salputene.. og en med en gammel skulderskade og begge kunne man fysisk se at forandret hele holdningen under behandlingen, mer enn det som normalt er å forvente. Kult :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Oct 01, 2015 10:53 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Fader altså, ting skjer så rasende fort at jeg ikke helt henger meg. Og så mye fra alle kanter samtidig, så her er det om å gjøre å holde tunga i rett munn.

Har lagt treningen av skrott litt på vent mens behandlingene og den "nye" ridningen er i fokus. Jeg har jo også vært kjempesliten en periode, men nå kommer altså overskuddet sakte men sikkert tilbake. Jeg er ikke utslitt lengre, jeg har lett for å bli sliten, men jeg kan også ha dager med overskudd, bare så lenge jeg tar noen små pauser innimellom. Har hatt en langdag denne uka, og det gikk faktisk veldig greit, selv om jeg ikke sov noe særlig på natta. Jeg greier ikke å slappe av mens jeg sover hvis jeg har vekkerklokka på, bare ligger å stresser :P

Men i natt har jeg sovet rimelig ok, og våknet opp med avslappet kjevemuskler, det tror jeg ikke har skjedd siden før bilulykken for nesten 3 år siden :). Nakken er også bedre, ikke vond, stiv eller begrenset og knirker ikke. Jeg føler det litt som om jeg holder på å våkne litt til live igjen, synet blir bedre, hørselen og konsentrasjonen. Jeg kan plutselig henge med i samtaler i grupper igjen, det kan ikke være tilfeldig? :)

Har vært på ny behandling denne uka, og fikk løsnet opp på innsiden av beina, helt fra ankelen og opp, samt i bekkenet og i psoasmusklaturen. Dette var nok den tøffeste behandlingen så langt i "prosjektet". For det første så var det j... vondt på noen steder, at man kan ha så mye vondter overalt i en nokså velfungerende kropp er jo bare ganske fasinerende :P. Dama ville jobbe med å få sammenheng mellom fotbuen- knærne og hofta for å gi meg mer "løft" i steget. Regner med at det kan oversettes til swung i hesteverden ;). Og å rette ut den lille rotasjonen jeg har i bekkenet. Særlig høyre siden min var hard. På et punkt der ble jeg bare skikkelig forbanna inni meg, hadde lyst til å kjempe og slåss. Mens på venstre siden så fikk jeg mer en følelse av håpløshet og avmakt, og jeg ville ikke videre på et tidspunkt, det var like før jeg sa stopp og gikk derifra, men gjorde det ikke, for nyskjerrigheten ble for stor. Merkelige greier. Jeg kan selvfølgelig ikke forklare hva som skjer, men at det skjer noe er det ikke tvil om for meg. Å ligge sånn "blottet" på en benk, der man slipper noen så tett innpå seg både fysisk og mentalt er tøft. Man får blottlagt alle sine svakheter og "hemmeligheter".

Psoasmuskelen var faktisk ikke så ille, vond ja, men bare fysisk. Etterpå var jeg rimelig tom og sliten i hodet. Men det gikk heldigvis raskt over. Jeg fikk til oppgave å forklare hva jeg kjente i kroppen nå, og det merkelige var at jeg kjentes sterkere ut i beina. Ankelen står rett over foten, og det er som jeg har fått sterkere avspark fra fotbuen og oppover. Beina kjennes også rettere ut på et vis og lettere.

Ridde på kvelden. Og det å holde seg på noenlunde riktig sted i salen var mye lettere. Forsatt stakk det inni ene hofta, men på et "dypere" lag enn tidligere, som jeg aldri har kjent/fått tak i før. Jeg satt hele økta bare å konsentrerte meg om å komme langt nok frem i salen og å være så løs som jeg greide på innsiden av låret. Nå kunne jeg ha luft mellom kne og salpute, selv med leggene/sjenkelen inntil, men i en mye mer avslappet posisjon/bevegelse. Trengte liksom ikke å tvinge det på plass. Og hesten? gikk dritbra, aldri bedre faktisk :D. Jevn og fin i kontakten, myke steg, flyttbar og til tross for skikkelig dritvær ikke noe problemer, krangler eller spenninger.

Så langt er dette nok den mest virksomme terapiformen for min kropp iallefall, og jeg har begynt å "forske" litt i hvordan den kan overføres til hest. Og selv om ikke alt kan overføres har jeg fått gode resultater på atroferte områder så langt, hvor holdbare de er vet jeg ikke, det vil tiden vise. Men på min egen kropp kjenner jeg at behandlingene har lengre holdbarhetstid enn hva jeg tidligere har vært borti.
Gleder meg til å fortsette etter høstferien, da er det diafragma, brystkasse og skuldre som står for tur :)

Akkurat nå har jeg det rimelig bra, til tross for at jeg fikk noen mindre hyggelige rykter for øret denne uka. Men det er greit, jeg vet hvor jeg skal, jeg vet hva jeg vil og da får bare de folka som sprer møkk bare få holde på, noen vokser best med litt gjødsel :).

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Oct 28, 2015 9:29 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Vært på ennå to behandlinger. Den ene gikk på brystkassen, brustbein, kragebein, diafragma/langs costabuen og ennå mer på psoas/magen. Den på psoasen var dritvond og rett j..... kjentes ut som hun satte fyr på hele psoasen og hoftekammen min hele veien rundt og over til baksiden og halebeienet. Jeg måtte faktisk be henne stoppe for jeg greide ikke mer, da tok hun litt på andre siden også tilbake på den høyre, denne gangen var det nesten ikke vondt lengre. Merkelige greier... Etterpå var det som om jeg hadde blitt mer "krigersk" eller målrettet/bestemt på måten jeg beveget meg og tenkte på. Gi mer f... på uviktige ting og fokusere mer på de viktige tingene.

Neste behandlingen gikk på ryggen og rumpa. Dama rettet ut noen knuter rundt sitteknokene, rundt trochanter major og rundt halebeinet som var virkelig skrudd fast, særlig halebeinet/sacrum. Etterpå tok hun ryggen og da særlig L5 som hun mente lå for langt frem i forhold til resten av ryggsøylen. Fikk vite at det var en litt sjelden variant fordi bekkenet er i noenlunde posisjon, nesten lit bakkovertippet, mens jeg fortsatt er litt svai. Da tenker jeg at det er nok noe jeg har trent på(altså bekkentilten). Det er iallefall helt merkelig hvor løs jeg har blitt i ryggen, visste ikke at jeg var stiv der egentlig, bare at det har stoppet der når jeg har bøyd meg fremover for å ta i bakken og sånne øvelser. Føles nesten litt skranglete ut, men er nok bare følelsen etter å ha sittet ganske bomfast.

Ridde i går, dagen etter behandlingen, og det kjentes fanstastisk enkelt ut. Dvs det er jo ikke enkelt men at det er en stor forskjell, ikke i tvil. Endelig fikk jeg løs høyre hofta mi og den virket nesten like bevegelig som venstre, og hestene "tullet" ikke med sidebevegelsene på høyresiden lengre. Og jeg kan sitte ennå mer stabilt, men ikke stivt, er liksom mer myk i ryggen både min og hestenes. Nå var det heller ikke så vanskelig å sitte godt fremme i salen, men nå trenger jeg litt veileding igjen for jeg aner jo ikke hvordan det egentlig ser ut dette her.

Nå kjennes det litt ut som om kroppen min har blitt pakket ut, litt som da jeg var lita og ikke hadde begrensninger eller vondter noe sted. Akkurat nå er det litt sånn bekymringsløst og jeg kan kjenne på en uvant ro inni meg, håper det varer :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat Oct 31, 2015 8:38 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Vil ha liker-knapp! Og kjenner igjen følelsen av at alt kjennes lett ut når kroppen ikke henger fast.
Veldig spennende det at iliopsoas henger så fast i psyken! Jeg kjenner det samme selv, og ser det på elevene.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Nov 05, 2015 9:05 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
jepp :)

Denne uka var det nakken, hodet, ansiktet, kragebein og brystbein. Det høyre kragebeinet satt virkelig bom fast så det "brakk" hun løst... VONDT! :evil:
Så begynte hun på brystbeinet, da ble jeg bare så sinna. Så ikke noe men hadde mest lyst til å kjefte og smelle og gå derifra. Det sa dama etterpå også at hun nesten kjente hvor sint jeg plutselig ble(tror helt sikkert at dette er rene og skjære trolldommskunster hun driver på med!!!)

Så gikk hun oppover nakken min i alle vinkler, og nå sitter ikke hodet festet til kroppen lengre(føles det ut som) og jeg kan igjen rette ut nakken sånn som jeg engang kunne. Kjennes ut som hodet har flyttet en etasje opp! :shock:

SÅ tok hun kjeveleddene mine, og det var en sann befrielse på ene siden der, jeg har bitt rimelig skjevt en stund og nå tok hun å strakk ut allt av vev rundt kjeveleddene, inkludert INNI munnen min. Veldig rart men jeg har ikke antrydning av smerte i kjeven eller tennene nå :)

Da hun la frem neste steg trodde jeg virkelig at hun tullet, og skulle vell helt sikkert ikke ha skrevet her om det, men hun gikk opp i nesen min! :shock: :shock: .. og ikke akkurat bare i åpningen... Neida hele lillefingeren forsvant! :shock: Og etterhvert som jeg greide å slappe av forsvant den lenger oppi. Må innrømme at dette nok var rimelig laaaaaangt over min komforsone bare så det er sagt. Og hun holdt på helt til noe liksom "smukket" på plass der inne/oppi(mulig det var den berømte løse skruen????) Og etterpå kunne jeg lukte og puste med begge neseborene og luktesansen ble rimelig mye bedre(og jeg som ikke visste at jeg hadde vansker med det...) Dagene etter behandlingen har jeg nøset ganske mye, og jeg er ikek forkjølet, og trykket rundt øynene er borte. Den blåe ringen som jeg har hatt under høyreøyet er nesten borte!

Dagene etter behandling har jeg vært full av energi! Arbeidet har hatt fin flyt, ogjeg har fått gjort unna endel som jeg ellers aldri har tid til. Og jeg har masse mer energi å ta av føles det ute som. Bomullen er borte, tankene flyter, hodet virker klarere. En helt fantastisk følelse rett og slett. Blikket er mer åpent og huden i ansiktet virker mer levende faktisk, selv om jeg ahr fått det værste kviseutbruddet siden konfirmasjonsalderen...

Og ridningen; vært veldig veldig kjekt å ri denne uka. Føler at det flyter bedre, jeg blir både mildere og sterkere på samme tid. Hestene søker mer og mer kontakt med meg og jeg "ser" dem ennå bedre på en måte...(jadda, nå begynner jeg med disse heksegreiene mine igjen).

Såh, dette er så innmari spennendes. Jeg driver å "forsker" på hvordan jeg skal kunne overføre noen av disse teknikkene på hest, for jeg kjenenr jo på min egen skrott at dette er virkesomt heksekrutt! :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Nov 12, 2015 8:29 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Vettda fader hva dama har gjort med meg, men jeg har vært full av energi hele uka, og det etter to helger med kursholding på rad og jobbing her hjemme på gården, i tillegg til å ha tatt 10-12 barfottrimminger og endel hestebehandlinger. Litt sliten på mandag etter en monsterhelg, men etter ny runde på tirsdag føler jeg meg så frisk og rask.

Den siste behandlingen var ikke så veldig ille, vi tok opp igjen noe av det vi har gjort før, bare at nå satt det ikke sånn fast, jobbet litt mer med høyrehofta mi, psoasmusklene, iliacus, diafragma og magemusklene.

Jeg vet ikke jeg, men jeg føler meg som jeg er 18 år igjen, barnslig, full av f....., og sliter med å holde kjeft. Er ikke akkurat likt meg kan man si. Stakkars den som prøver seg nå liksom. Kanskje det er sånn å ha overskudd? :wink:

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat Nov 21, 2015 12:21 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Kurs med Pelle sist helg. Endelig føles det ut som man begynner å kunne karre seg over den største hoftekneika! Tok "bare" 6-7 år eller noe? Med det så sier jeg ikke at det ikke er mer å gå på altså, for det vet jeg at det er, men nå har jeg bevegelse, og jeg har kontrollen på en måte..

Det var en tøff helg, to timer på lørdag med litt ufokusert ridning, men fikk det da til på et vis. På søndag fikk jeg endelig fokus på det jeg drev på med, og kunne konsentrer meg på hva jeg faktisk var der for. Siste timen på søndag var spesiell. Jeg hadde ridd dobbeltime den første timen, så jeg begynte å bli sliten. Strevde og strevde med at kroppen bare ville gi opp, og måtte bare stoppe hesten å samle krefter etpar ganger for å kunne fortsette. På et eller annet tidspkt så gjorde ikke hoftene mine vondt lengre, og det begynte å bli godt(! jepp, kødder ikke) å strekke lårene ned og bak. Etter det ble det fikk jeg en skikkelig opptur og ridde vell 20-30 min til med ganske ok trøkk før jeg avsluttet... Hvor mye mer energi man får når man ikke sitter fast i denne kroppen altså! :)

Selvfølgelig kjente jeg det litt i kroppen på mandag, men det var slettes ikke så ille som man skulle forvente. Og jeg har fått ridd hver dag siden. Dio er ute med en skade på ene hovballen og er halt, så Rozi har steppet inn som reserve, og hun har aldri gått bedre! :D

Nå blir det å få løs det høyre kravebeinet, og fri opp skuldra mer for der stoppet det opp, så få stabilisert helt det lille området i korsryggen og under BH-festet og dermed øverst i nakken som fortsatt svikter litt, mulig at det henger sammen med den skuldra og den høyrehofta som fortsatt sitter litt igjennom iliacus og psoasmusklaturen. Problemet er at jeg ikke helt har funnet den rette vinkelen på ball eller tøying ennå, men det drives å forskes altså.
Nå fikk jeg plutselig overskudd til å forske mer på de nye behandlingsmetodene, eller nye og nye, iallefall en utvidet variant av det jeg har gjort før, også har jeg begynt å leke med tankene om at det ting ikke henger helt sammen sånn jeg har trodd... Dette kan bli veldig bra fremover altså :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Thu Dec 31, 2015 12:42 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Fikk trent Davidoff ganske godt og intenst(oppmot grensa mi) frem mot stevnet, og etter det har jeg konsentrert meg litt mer mot crossfitten igjen. Fikk noen gode økter i desember og nå i jula. Nå greier jeg ikke å trene der regelmessig hver uke, og det kan også gå flere uker mellom hver gang jeg har vært innom nå i høst. Men jeg blir uansett bedre og bedre for hver gang, hadde sikkert gått raskere visst jeg greide mer regelmessig, men sånn er altså vanskelig å få til.. SÅ da får jeg bare fortsette å "periodetrene" når jeg har mulighet, sånn som nå i desember. Og det som var morsomt i denne perioden var at smidigheten min har økt MYE! Og selv om kondisen var helt på bærtur så er jeg sterkere, og henger mer sammen igjennom kroppen. Vi hadde en økt med mye "planken", der har jeg virkelig måtte slitt før, 20 sek maks.. nå var 30-50 sek i flere omganger ikke noe problem(støl som et uvær dagene etter eneste). "The lovely" burpees(som vi har tatt MANGE av nå i desember) blir mer og mer effektive. Jeg har aldri tørt å "la meg falle" ned på magen og ta imot med armene før, det er faktisk ikke skummelt jo :D og jeg trenger ikke å juksehoppe før boxjumps heller! Og i går tok jeg flere doubbel unders med hoppetau(med masse knøling og banning). Det er så kult å kjenne at denne klumpete, klønete kroppen faktisk greier sånne ting og at det blir bedre og at jeg har masse forbedringpotensial :)

Fått tak i den hersens "vingemuskelen" og kan nå ri med den på stort sett hele tiden, da er det jo ikke vanskelig å holde den høyre albuen på plass lengre heller :D og da kan jeg også bøye knærne mer og få "tak" rundt hesten. Det kjennes fortsatt litt uvant ut, litt som om jeg skal falle fremover i hvert steg, for jeg støter liksom ikke imot stigbøylen lenger, men får heller et slags avspark. og i dag ble jeg veldig obs på hvor godt jeg kjente hvor bakbeina befant seg og i hvilke "stadie" i skrittet de var, da kan man jo faktisk gjøre gøye ting med fraspark i hesten. Dio ble gallsur og trua med å kaste meg rett av. Hopp og sprett, sparke bakut.. var som å ri med gassen i bånn samtidig styringen ble superlett, så lett at det ble dritvanskelig å være følsom nok. Men det er morsomt å kjenne hvordan beina mine liksom bare følger hesten når han hopper og spretter også kan jeg samtidig både gi ut på tøylen og være superfølsom(for meg å være) på tøylen. Mulig at det har noe med at hofta mi er mye løsere nå sånn at den slipper igjennom bevegelsene uten at overkroppen trenger å følge med/bli forstyrret i det hesten driver med. Merkelig forklaring ser jeg, men det er ikke bare enkelt å skrive ned sånne type følerier :P

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Fri Jan 01, 2016 3:21 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Bøy i knærne og skræv!(og hold på hatten). Funnet nytt gir jeg og Dio! :D Morsomt! Kjenner det sitrer i kroppen av glede og lysten på mer! Har ikke kontroll, men det er langt fra ukontrollert også. Dette er den egentlige grunnen for at man gidder å sitte å trene hver dag, denne harmonien mellom deg og hesten. Før har jeg tenkt på harmoni som rolig, kontrollert og behersket, litt sånn stille og avslappa, nå begynner jeg å tvile sterkt på den tanken, for der er mer...

“When they quit, I keep going.
When they sleep, I work harder.
When they say that I can’t & count me out? I show them that I can.
When I tell them about my dreams & they laugh? I make sure I laugh last.
I’m a dream chaser… I chase my dreams & no one elses.
Only I can defeat me… I will not lose…”

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Mon Jan 11, 2016 12:37 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Helt håpløst rideføre akkurat nå. Så jeg bruker tiden på å dra på crossfit- trening i stedet. Var på teknikk- kurs i helga og det var kjempegøy. Lærer nye ting hele tiden jo :D. Og morsomt å se at man til tross for ikke så regelmessig trening alikevell blir bedre. Toe-to-bars og pullups er inne rekkevidde og gjort mine første "orntlige" markløft med litt(drittung) vekt på. Flinke motiverendes folk å trene med altså :D Så nå er jeg støl på helt merkelige plasser igjen, i armhuler, under skulderblader, magen, rundt halebeinet og baksiden av lårene.

Skodde en hest i går og var ikek sliten overhode etterpå, heller ikke ødelagt i dag ikke i ryggen og ikke i høyreskuldra! jippijoi! :D

I dag dro jeg, Arjan og ungene ut på skøyteisen, det er vell et sted jeg sjelden bryr meg om å besøke fordi det ikke har vært noe gøy tidligere. Kalde føtter og hender, vonde ankler og tryning!
Men i dag tok Arjan seg til til å lære meg skøyteteknikk. Arjan er jo gammel skøyteløper, konkurrert og greier :) Og hvor likt det er ridning på mange måter. Jeg måtte få tak i de samme musklene i ræva og i overkroppen for å få til skikkelig fraspark og balanse. Men når jeg først fikk tak i det så ble balansen og farten betraktelig bedre. Og armene sluttet å gå som noen hjulhvispere! ;) Og å gå på skøyter ble kjempemorsomt! En liten "raritet" er at jeg fantes ikke kald på beina, eller vondt i anklene etterpå. Musklene i ræv og lår hadde fått kjørt seg og jeg kjenner stølheten sniker seg sakte men sikkert inn i skrotten, men dette var så kjekt at jeg gjerne kunne tenkt meg å prøve igjen snart :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Wed Feb 10, 2016 10:57 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Jobbet og trent som en hest(ikke mine da, for de har et rimelig bedagelig liv for tiden) i hele januar og sålangt i februar. Etter to fulle helgekurs i tillegg til de "vanlige" rundene, + mye hovstell og litt skoing, burde jeg være mer enn sliten, men det er jeg aldeles ikke. Kan faktisk ikke huske sist jeg hadde såpass til overskudd.

Har det kjempegøy med gjengen på crossfitsenteret og det er noe jeg virkelig gler meg til å gjøre og prioriterer, jeg elsker jo å bruke kroppen, og jeg tror jeg endelig har funnet noe ved siden av ridningen som jeg kunne tenkt meg å fortsette med. Morsomt å utfordre kroppen sin på en sånn måte, og det er morsomt å finne ut at jeg greier mer enn jeg noensinne trodde jeg kunne og jeg blir gradvis bedre. Blir spennende å finne ut hvor god man egentlig kan bli før man lukker lokket på penalet ;). Jeg liker jo spessiellt godt at konkurranseinstinktet mitt får kjørt seg, jeg er jo konkurransemenneske, bare så synd det gir seg til utrykk som prestasjonsangst innen ridningen(but we are working on it!)

Nå har jeg bare ridd treningshester og såvidt mine egne de siste månedene fordi føret har vært helt på trynet, men de to siste ukene har Dio og Davidoff kommet igang igjen, og Roma har jeg også begynt å sitte litt på. Og det er kult, jeg greier å sitte mer oppreist enn noengang, selv når det stormer med Guttakrutt. Kanskje jeg skal få bort den "kastesegfremoveripanikk"- reaksjonen for godt? (lov å håpe), jeg greier også å sitte i lengre perioder på rumpa med fjæring i beina. Begge gutta har fått et nytt nivå i løft. Det river i magemusklene, og jeg som trodde jeg hadde litt kontakt med dem før, må bare innse at det også er flere nivå i magemuskler...

Det som er kult nå er at jeg ikke har hatt vondt i nakken eller kjeven siden jul(og minimalt før det), heller ikke hatt dovne fingre! Vondt i alle andre muskler, men det er nok mer selvforskyldt i form av stølhet. Det bare styrker teorien om at dess bedre bevegelse man får inni kroppen, dess mindre vil disse skavankene få lov til å gjøre vondt.

Mål for 2016
Dio- Rene(re) galoppbytter, galoppirruetter og forbedre piaffen( og passsagen), han må også få et større spenn innad i gangartene.
Davidoff- Kontragaloppen og galoppbytter, bli ennå bedre over ryggen, LA før nyttår
Roma- Skal kunne ris i skritt, trav og galopp i løpet av året, LC før nyttår.
Monika- Trene, jobbe og nyte livet :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat Feb 13, 2016 10:41 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Heh.. å begynne å trene skikkelig på gampene igjen er morsomt! I dag fikk jeg Dio til å gå skikkelig overgang mellom piaffe og trav OG piaffe MED manken riktig vei! Det er jo "bare" å få skikkelig løft i brystet selv jo! hohoi, hvem skulle trodd... Pelle sa det jo sist treningshelg(banke seg i hodet, ting sklir sakte men sikkert inn i knotten her :P )
Var nemelig på Mobilitywod på CF-sentret i går kveld og vi strakk ut rygg og bryst. Innider et sted traff jeg på et punkt i brystryggen der alt holdt på å svartene for meg og stjerner og planeter ble meget tydelige. Etter på kunne jeg strekke på på øvre del av brytskassa, kragebeina og nakken på et vis og bekken vinklet seg riktig vei, magemuskler og rumpa bare slo seg PÅ. Jeg følte at jeg svevde når jeg gikk, og det fikk jeg til på hesteryggen i dag!

Davidoff reagerte med å komme opp i manken i galopp! Og dæven for en galopp det ble da! Det har han ALDRI gjort før! Etter treningen var han helt myk i skulder og nakkemusklaturen :) Og det er jeg også, selv om jeg er meget sår og støl(etter en hard treningsuke med en million wallball, pullups og brystpress) så er det ikke vondt noe spesifikt sted :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Monika
PostPosted: Sat Apr 02, 2016 10:07 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Å du dæven døttte for ei påske! :D Så mye hyggelige folk, mye latter og hodet er fullt av nye ideer og vinklinger, kommer til å ta lang tid før dette blir fordøyd, men jeg kommer til å leve lenge på minnene :)

Men det har også vært frustrerende. Jeg føler at jeg er så nære, men alikevell så er det et gigantsteg før jeg er på tørt land. Har ridd Davidoff mest og han er jo godt over en håndfull. Sitsen i seg selv er vell noenlunde OK bare jeg husker på å bøye de knærne hele tiden, også den utvendige. Jeg har jobbet mye med å få han til å strekke seg ennå mer over manken og at han skal bli myk og fin i kontakten. Og det ble mye mye bedre i løpet av påska. De påfølgende dagene etter påske har jeg fått hvilt litt og nå begynner ting virkelig å skje. Fortsatt dritvanskelig å ri, men også mer stabil.

Pelle hjalp meg med å finne en ny grense, og fant frem gode gamle pysegenet igjen(long time no see), det var der ennå bare gjemt seg litt lengre ned i grumset, der jeg hadde glemt å lete. Ikke et gledelig gjensyn, men jeg skjønner at det var et nødvendig et. Det jeg ikke skjønner nå er hvorfor det fortsatt er der, og hvordan jeg skal få det bort, får vell bare fortsette å skyve det foran meg til jeg finner ut hvorfor jeg blir spendt tenker jeg :P

Den uka som har gått etter påske har vært tøff, for jeg vil ikke ha det forbanna pysegenet der, og eneste måten jeg kan å få det bort på er å trøkke igjennom, jeg har nok bare spillt litt for safe for lenge. Jeg er redd for fart tror jeg, og fortsatt redd for å miste kontrollen... det er gode gammle kontrollbehov som er ute å går. Og hvordan blir man kvitt sånn? vet av en måte, men store mengder alkohol er muligens ikke veien å gå...
Uansett, jeg får bare fortsette å flytte litt og litt på grensene så går det vell til slutt dette også :)

Det gledelige er jo at jeg har hoppet hinder både med Dio og Davidoff. Ingen av dem har vell hoppet med rytter på før så vidt jeg vet. Og det var Dio det var skummlest med, muligens fordi han var den første jeg hivde meg uti det på. Med Davidoff så var det ikke så skummelt faktisk, selv om han ikke skjønte helt hvorfor og hvordan disse tingene fremfor han skulle forseres. Noe sprangtalent skal han ikke ha på seg at han er... Men dette tror jeg faktisk vi skal legge inn i treningen vår, bare fordi det var morsomt :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 201 posts ]  Go to page Previous  1 ... 10, 11, 12, 13, 14  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet