Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next
Author Message
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sat Oct 25, 2014 9:52 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Her om dagen var jeg med Pelle når han skulle holde mobilitytrening på Crossfit Midgard. Det er første gang jeg har vært med på ordinær trening på Crossfit. Og jeg klarte meg uten å få vondt. Skalerte selvsagt som bare juling, men jeg klarte faktisk å få til en liten forbedring i pushup-teknikken, som var målbar, ved å gjøre noen strekkeøvelser for bryst/skulderparti. Det er jo der jeg sliter for ridningen også. Det er stabiliteten det skorter på, og den kommer ikke før smidigheten i skuldrene er der den skal.

Jeg skalerte armbøyningene ved å henge brystkassa i en strikk fra ringstativet, og begynte nedenfra. Før mobiliseringsøvelsene klarte jeg ikke å rikke meg, etterpå klarte jeg å løfte meg en 8-10 cm. (Etter egen vurdering, kan være upresis) Men det fikk ihvertfall å få meg oppfra gulvet. :D

Jeg velger å ikke gjøre armbøyningene med knærne i gulvet, fordi jeg ikke er ute etter styrke i armene, men stabilitet i kroppen og bedre koordinasjon, hvilket er direkte overførbart til ridningen. Dette skal jeg gjøre mer. Og kjenner jeg Crossfit rett, blir det lenge til jeg skal innom armbøyninger igjen, siden de varierer så mye. Blir moro å se om jeg klarer mer neste gang jeg skal innom.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Nov 10, 2014 8:11 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Det har ikke blitt flere crossfit-økter, det er travelt, og jeg har fått til å undervise litt. Har ikke blitt dårlig, annet enn litt migrene og spenningshodepine som lett lot seg fjerne ved litt søvn.

Jeg klarer nå å strekke nakken riktigere, og det kjennes ikke ut som jeg strekker den, men som om jeg krummer den, slik som hestene når de går i form. Jeg har lenge tenkt at bare jeg hadde klart å spenne inn meg selv, hadde jeg klart dette tidligere, men dessverre har mennesker for kort nakke og feil plassering av munnen til at det skal fungere. Jeg mener virkelig at en sånn contraption hadde hjulpet masse, for jeg trenger noe å spenne meg opp mot.

Men etterhvert har jeg klart det uten hjelp, det tok bare mere tid og mere pain. Når jeg krummer nakken, får jeg skuldrene på plass, ribbeina på plass, magemusklene virker og bekkenet retter seg opp, slik at setemusklene og bekkenbunnen virker.

Og jeg lurte på om nakkeskaden kunne ha noe med min manglende atletiske evne å gjøre?

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Nov 17, 2014 9:16 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
I helgen har jeg vært med Pelle til Fræna hvor han skulle holde kurs. Vi dro likegjerne hele familien, for barna har så moro av å leke med Noah, og Pelle og jeg liker å være sammen. Og så fikk vi anledning til å undervise sammen, slik at vi kan lære av hverandre og diskutere hvordan vi løser forskjellige problemer. Det var veldig nyttig.

Men så skjedde det noe viktig med kroppen min også. Jeg har lært å puste riktig, tror jeg. Og vi fikk det til helt tilfeldig. Eller ihvertfall nesten. Litt sånn kvalifisert tilfedighet.

Siden det er langt til Fræna, benyttet jeg tiden i bilen til å forsøke å strekke meg, det gjør jeg forøvrig alltid. Det er en fin referanseramme å sitte og forsøke å strekke nakke og skuldre i forhold til nakkestøtten og se om jeg kan bli lett lengre og rettere i nakken, og litt mindre krum i brystryggen.

Men da jeg hadde gjort dette i åtte timer i bilen, og forsøkt å gjøre det en hel dag mens jeg sto på banen, var jeg fullstendig kjørt. Det gjorde vondt i nakken, og det var som en kniv som sto inn i brystryggen hele tiden. Akkurat som om jeg forsøkte å strekke noe som ikke ville. Eller at jeg hadde fått med meg noe, men ikke alt.

Jeg ble så sliten at jeg måtte gå og legge meg innimellom. En av disse gangene gadd jeg ikke gå helt bort og legge meg, og spurte om jeg bare kunne lene meg litt på Pelle. Så vi sto der, jeg med ryggen lent mot hans digre brystkasse, mens han holdt rundt skulderne mine, og han underviste. Jeg klarte å slappe av, og det føltes godt. Så sa Pelle "sånn", og slapp meg. Jeg sto alene, og kjente at jeg pustet annerledes. Og at det ikke var så vondt. Hendene hang på en annen måte og kjentes helt numne.

Jeg var paff, og så sa Pelle at han bare hadde pustet med vilje sånn som jeg egentlig skal puste. Sånn at han pustet riktig pusteteknikk inn i meg. Vi har jo snakket litt om at jeg puster feil i det siste, og så kjente han vel skikkelig bra hvor problemet satt, og at han kunne klare å bare vise meg det, slik som han viser hesten hvordan den skal bevege seg bare ved å gjøre bevegelsen selv.

Det var en ganske stor åpenbaring. Veldig logisk, og i tråd med hva jeg visste fra før at jeg måtte, men allikevel helt annerledes. Og hadde det ikke vært overraskende, hadde jeg jo allerede gjort det. Det som var grunnleggende for det hele, var at jeg må puste ut i korsryggen og "inn" i brystryggen. Det må bevege seg i den øvre delen av brystkassa! Men alltid når jeg har forsøkt det før. har det enten sittet fast eller gjort vondt og jeg har blitt utslitt. Nå kjentes det bare godt. Uvant, men behagelig, og mulig å få til over tid.

SLik bevegelse er så kompleks og omfatter så mange muskler og ledd at det finnes tusenvis av måter å forsøke på og bare en riktig. Kroppen sier fra når det blir feil, og faktisk også når det blir riktig. Nå fant jeg endelig den riktige.

For å huske på hvordan og minne meg på å gjøre det riktig, skal jeg passe på å stabilisere rundt nedre ribbein, og så skal jeg tenke at Pelles brystkasse presser brystryggen min inn i en bue oppover og inn akkurat der hvor det er en kul. Der hvor det alltid blir låsninger. Det hører med til historien at Pelle dro ut de låsningene rett før denne pusteseansen, slik at det var mulig for meg å bare bli med.

Nå er jeg temmelig gåen etter langtur og mange endringer i bevegelsen, men føler meg ikke ødelagt, og har ikke vondt i ryggen. Beina er jo vonde, men ikke verre enn vanlig. Tror kanskje beina også får hjelp av dette, siden jeg klare å stå rett på føttene og holde tåballene nedi bakken når jeg bare pustet riktig.

Jeg har blitt enda sikrere på at jeg må fikse dette før jeg skal ut og ri Ares. Det er min målestokk nå. Bli atletisk nok til å bli med på Ares' standard.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Nov 24, 2014 1:14 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
I går red jeg ørlite grann, på Misty. Og det var helt åpenbart at jeg hadde blitt sterkere. Alt gikk mye lettere og det var ingenting som var vondt. Ikke etterpå heller, ennå jeg satt nede i travet, og jeg måtte korrigere ham litt, så det ble litt småbøljer. Ikke store greiene, men nok til at jeg pleier å merke det etterpå.

Og jeg har ikke trent noen ting, annet enn å tøye og å prøve å strekke ut kroppen når jeg går og står. Så det skal jeg gjøre mer.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Dec 03, 2014 4:25 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg har begynt å være med Pelle på de vanlige crossfit-øktene! Har gjort det to ganger nå, og jeg har ikke blitt syk i det hele tatt, bare sliten og litt støl, altså helt normale ting. Det er sånn at å være skikkelig støl bare er deilig i forhold til å ha vondt i betente muskler og sener.

På mandag var det back squats, altså knebøy med vekt på ryggen, og jeg gjorde max 115 pund, og så tok jeg av 20 pund og gjorde 24 repetisjoner innenfor 5 minutter, som var WOD. Det gikk helt fint, jeg valgte å ta det sakte og litt mer enn 60% av maxvekt, fordi det hjalp meg til å være nøye og ikke slurve med teknikken. Jeg har nemlig ikke godt av å skynde meg med noe annet enn så perfekt teknikk jeg kan klare.

I dag var det benkpress. Jeg klarte en max på 85 pund, 1 rep, og da skulle jeg ta av til 60% for å gjøre WODen. Det ble da bare en herrestang. WOD var 50 reps på 60% av max, og vi skulle gjøre burpees hvert 5 minutt, og ellers gjøre de 50 benkpressene innimellom inntil ferdig, eller max 15 minutter. Jeg gjorde 7 burpees (rx var 15). Klarte meg med tre runder med burpees, og jeg syntes at jeg var flink med teknikken. Litt vassen i musklene i armene nå, og blir nok støl, men HELT fin i nakken og hodet, ikke noe som helst svimmel eller slapp. Veldig, veldig oppløftende.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Dec 12, 2014 3:49 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har vært flere ganger på crossfit, og det funker uten at kroppen friker ut og jeg blir syk. I dag har vi jobbet endel med skuldrene mine, og jeg lærte noe nytt om stabilitet i skuldrene, som kommer til å bli supernyttig når jeg skal ri igjen. Trente skalerte ringdips og overhead squats med et kosteskaft. Fikk tydelig erfare hvordan skuldrene bare tror at de ikke kan være der hvor de skal. Jeg klarer å holde skuldrene i rett posisjon når jeg står stille, men med en gang jeg skal gjøre noe som helst, forsvinner de forover. Men denne gangen klarte jeg båe pushups i ringer og overhead squats uten at skuldrene føyk fremover. Ikke perfekt på noen måte, men bedre.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Dec 19, 2014 9:44 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har hatt en periode med masse sofasliting. Først magesjau, antagelig omgangssyke som kroppen brukte lang tid på å bli kvitt etter antibiotikakur for tennene. (Og det ser ut som om jeg har gått med betennelse i roten på to rotfylte tenner i lang tid, uten å kjenne det, siden nervene jo er ødelagt. Så etter antibiotikakuren har det blitt litt bedre i den lamme delen av ansiktet også..)

Deretter fikk jeg i meg hvete igjen, og lå rett ut i fire dager. Jeg blir litt lei av dette, nå som jeg var så godt i gang. Men det skjer ting allikevel. Jeg klarer nemlig å rette ut brystryggen litt til, og her i går, gjorde jeg det da jeg gikk opp trappen, og det var som om jeg kunne fly omtrent. Hvert trinn pleier å være et slit, og jeg må konsentrere meg om å sparke fra riktig. Med brystrygg og skuldre på plass var det helt latterlig enkelt, og jeg trengte ikke å streve med noenting, det gikk av seg selv. Haha! Gleder meg til å prøve å ri med sånne skuldre.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Dec 25, 2014 12:15 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg har lært meg noe om turnout, og noe om kraniosakral-greiene. Ikke noe jeg ikke visste fra før, med bevisstheten, men kroppen min har plutselig skjønt det, og den ga meg ikke fred i hele natt, men vred og vrengte på seg og ville få til det den hadde skjønt. Så det ble lite med soving.

Turnout er det ordet ballettfolk bruker på evnen til å rotere riktig i hofteleddet når man står og beveger seg. Min turnout har vel omtrent vært negativ. Så innoverrotert at knærne har stått mot hverandre, og at det har vært helt umulig å sitte på huk, langt mindre løpe eller bevege seg fremover med kraft.

I natt har jeg lært at dette har ekstremt mye å si for ryggen og nakken også. Hver eneste gang jeg klarte å strekke litt i hoftene riktig vei, ville brystryggen og nakken også strekke seg, og jeg måtte gjespe. Så, om bare mannen-i-hjernen nå bare vil la hoftene slippe løs snart, så kan vi få skaberakkelet til å balansere og bevege seg litt bedre også.

Fikk forresten til å sprinte her om dagen, og Pelle var vitne. Og han vet hva han skal se etter. Går ikke lenge av gangen, og jeg kan ikke løpe sakte. Men jeg kan begynne med å sprinte korte stubber jeg, de sier at impulsion er den ene tingen som virkelig kan kurere feil bevegelse.

Ellers trener jeg rumpemusklene til å bli sterke nok til å ta over den jobben de skal ha. Jeg tenker at nervesystemet ikke helt våger å overlate jobben til dem ennå. Pinglete som de fremdeles er. Men nå er de i hvertfall eksisterende. Heia meg, og god jul!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Dec 31, 2014 3:01 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har ridd igjen. Misty! Klarte å løsne mer i hoftene, etter at jeg har gått, sittet ligget og stått ved å tenke turnout og å vri lårbeina i hofteleddene sine. Hoi! Moro. Pelle bemerket at jeg var mere "delt" i hofteleddet enn noen gang, og det så han helt nede fra tunet, og jeg red på jordet. :)

Veldig moro, for alt det andre funket selvsagt også mye bedre. Lettere å sitte rett, skuldrene tilbake, rolige hender, skjenkler samtidig som setet fulgte ryggen. Det er masse igjen å hente, men jeg er på rett vei.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Tue Jan 06, 2015 1:19 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Klarer å stå med knærne litt fra hverandre, altså vridd mer utover, og samtidig med vekt på hælene og tåballene. Det har jeg aldri klart før. Lovende.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Jan 12, 2015 6:19 pm 
Offline
Rider
User avatar

Joined: Thu Dec 03, 2009 8:28 pm
Posts: 120
Location: Oslo
Å, det var litt interessant det du nevnte om sprinting og teknikk. Jeg føler ofte at løpeteknikken blir bedre når jeg har litt tempo. Å jogge er jo helt håpløst, jeg skjønner ikke hvor jeg skal gjøre av meg i det hele tatt. Men når jeg legger til fart, må jeg jo stabilisere for ikke å ramle, så da går det jo. (Men hvis jeg løper for fort, blir det skummelt, tenk hvis beina faller av? Jeg tror det kan skje). Nå er det ikke noe mål i seg selv for meg å jogge, men det kommer kanskje av seg selv etterhvert hvis en får kroppen og teknikken på plass ellers?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sat Jan 17, 2015 3:23 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Ja, for meg er det mye lettere å løpe fort enn å jogge. Før kunne jeg ikke løpe fort heller, men ett eller annet har løsnet, sånn at jeg får det til, i veldig korte pass. (Jeg klarer å stabilisere bedre, er mer smidig i brystryggen og skuldrene, slik at stabmo-effekten fungerer bedre, slik at jeg kan fungere bedre igjennom hoftene og ikke får whiplash hver gang jeg sparker fra.)

Jeg har stor tro på at det er sant dette at intens bevegelse kan lære kroppen hvordan den skal bevege seg. Men da er forutsetningen at kroppen er i stand til å bevege seg riktig, den har bare ikke funnet ut hvordan ennå. Når man er der, kan det funke kjempebra å sprinte først, og senere lære seg å løpe saktere. Men kanskje vi egentlig ikke er laget for å jogge? Kanskje det er mer naturlig å løpe litt fortere, og så heller variere tempoet, for eksempel ta pauser når hvis man ikke helt har opparbeidet seg kondis. Jeg har liten tro på effekten i å luffe rundt på sparebluss. Det sliter gjerne bare på skjelettet, og ødelegger mer enn det bygger opp.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Tue Jan 20, 2015 4:02 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg har oppdaget at om jeg skal klare å stabilisere kroppen sånn jeg skal og puste med mellomgulvet, må jeg ligge rett ut på ryggen, og da er det temmelig vanskelig da også. Jeg kan selvsagt ligge på siden med ett bøyd kne, men det hjelper jo ingenting for bevegelsen når jeg går eller rir.

Jeg har også funnet ut at en av grunnene til at jeg blir så sliten, er at jeg aldri helt får hvile når jeg sover. Nakkemusklene spenner seg for at jeg skal få puste, og så spenner hele kroppen seg. Pelle prøver å hjelpe meg å avspenne, men det går ikke. Ihvertfall ikke når jeg ikke får hjelp.

Når jeg virkelig anstrenger meg for å puste riktig, og tar virkelig i med magen og stabiliserer bekkenet med setemusklene og strekker baksiden på nakken og løfter bakhodet så mye at jeg ikke får puste uten å bli underbitt, da sier Pelle at jeg ser avslappet ut i ansiktet.

:P

Men jeg har tro på at jeg skal klare å finne en måte å puste riktig og samtidig avslappet på igjennom dette. Jeg må bare igjennom strevinga. Som et nåleøye jeg må presse meg igjennom for at kroppen skal finne ut av det. Men det er veldig hardt. Allikevel, kanskje jeg kan finne enda en ny og rar måte å trene folk på. Jeg er jo ikke den eneste med disse problemene, mener jeg..

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Jan 21, 2015 8:03 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Pustetreningen i går gav resultater. I dag tidlig var jeg støl i magen, etter å ha ligget rett ut og bare pustet. Og jeg var mye mindre sliten og utmattet. For jeg klarer å hvile litt i de musklene som overarbeider på feil stabilisering når de riktige ikke gidder.

For eksempel forsøker jeg å stabilisere overkroppen med underhalsen. Jada, jeg vet det ikke går, men fortell det til nervesystemet mitt, som slår til med denne urokkelige logikken hver gang jeg ikke passer på. Og når jeg passer på også, forsåvidt.

Men det jeg vet, er jo at det ikke går an å slappe av så lenge de musklene som skal stabilisere ikke gjør jobben sin, så siden formen var litt bedre enn grønnsak i dag tidlig, ble jeg med Pelle på trening på crossfitgymmet. Han er flink til å skalere for meg, faktisk er han blitt helt formidabel, og forstår virkelig noe av den skrullete kroppen min. Det gjør at jeg ikke lenger er redd for å gjøre som han sier, for jeg får ikke vondt.

Det jeg gjorde var:

Jobbet med et kosteskaft over hodet, tøyde på skuldrene og kjente på hvor skuldrene skal være når jeg skal løfte over hodet. Og jeg hverken stabiliserer eller senker skuldrene gitt. Men jeg klarte å stabilisere med for høye skuldre og senke skuldrene når de var for langt frem. Tilbake og ned var umulig, men mulig å bevege seg imot. Dette er helt nytt, så den evinnelige skulderstrekkingen har hatt noe for seg.

Gikk utfall med kosteskaftet over hodet. Kroppen ramla fra hverandre igjen. Men så fikk Pelle meg til å stabilisere riktig i hoftene, ved at det kneet som var fremover skulle ut, og de som var bakover skulle inn. Dårlig beskrivelse, men dette er heldigvis ikke den boka, hvor jeg må forsøke å beskrive bedre.

Så tøyde jeg skuldrene litt med strikk. Deretter skulle jeg ro på romaskinen mens de andre gjorde WOD. Og jeg gjorde selvsagt helt feil når jeg rodde. Kollapset i knærne og rundet skuldrene.

Jeg måtte sitte og bare bevege beina uten å holde i håndtaket, og bare føre knærne ut når jeg trakk og inn når jeg skle frem. Ikke løfte hælene, men sparke fra med hælen, bruke rumpa til å trekke med. Etterhvert fikk jeg til å dra i håndtaket også, og trekke skuldrene tilbake og ned med latts. SOm jeg vet jeg skal, men ikke har fått til i verden, før nå. Og da, engelig, slo magemusklene seg på.

Slitsomt, men ikke for kondisen. For nervesystemet. Etterpå måtte jeg strekke forside lår med strikken slik som jeg pleier og jeg var litt negativ, for det pleier å være vondt og stressende. Ikke vondt der det skal strekke, men overalt ellers.

Denne gangen var det helt greit, faktisk. Det eneste stedet som protesterte, og det bare litt, var forsiden av låret, som jo er det stedet som skulle klage litt. Men musklene der sa bare "jada, jada, vi vet, vi vet." og så ga de seg. Just like that. Herlighet. Og jeg klarte å tøye hofteleddet for første gang. Hundre poeng til kelly Starrett og hans stabmo-teori. For så fort jeg klarte å bli mer korrekt i skuldrene og dermed stabilisere i overkroppen, ga hofteleddet seg uten så mye som en liten protest.

Det var veldig moro. Og jeg måtte gå og legge meg litt på en benk innimellom for å strekke meg og hvile litt, og da klarte jeg å strekke skuldrene med armene over hodet, og gjespe skikkelig og ordentlig. MYE mer enn jeg noen gang har klart. Hver gang jeg fikk det til, måtte jeg gjespe.

Etter en god dusj og hyggelig biltur hjem med min kjære, var jeg ivrig etter å ri. Pelle var litt avventende. Og jeg måtte medgi at det kanskje ikke var så lurt. Når problemet mitt er at jeg ikke klarer å restituere. Så jeg gikk for å hvile litt på sofaen.

Da jeg la meg ned, gikk det helt rundt, jeg frøs og var kvalm, og Pelle hjalp meg med å stable opp med puter, slik at jeg skulle kunne slappe helt av og samtidig ligge på ryggen uten at noe kom i klem i nakken. Og så sovnet jeg som en stein. Og våknet lenge etterpå og var fullstendig i opprør. Frøs, skalv, grein og var i det hele tatt helt, helt utafor.

Det gikk over. Og nå kan jeg kjenne at jeg bare er sliten. Og klarer tildels å hvile litt. Sånn som man skal hvile. Jaja. Jeg tror dette var en veldig viktig økt. Kanskje et vendepunkt.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Jan 22, 2015 12:10 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Pelle korrigerer meg når jeg sitter. Jeg sitter fremdeles for svai i korsryggen, og dermed klarer jeg verken å puste ut i korsryggen (det vil si å puste ordentlig med mellomgulvet) og å rette ut i skuldre og brystrygg. Vi har satt igang følgende regime:

- Pelle løfter meg opp og retter ut låsningene i brystryggen så ofte han kan. Slik får ikke kroppen min vennet seg til å jukse, men må hele tiden forholde seg til at brystryggen må bevege seg og skuldrene skal være på plass. Det fordrer at mage og rumpe må jobbe, og det vil de ikke, men jeg har ikke tenkt å la dem slippe unna. Det blir bedre, og det skal bli enda bedre.
- Pelle retter på meg så ofte han ser at det er feil. Jeg friker ikke ut lenger, nervesystemet har forstått at dette er bra for meg.
- Jeg skal bli med på treningen hos Pelle så ofte jeg kan.
- Jeg skal hvile regelmessig, og oftere enn jeg vil. Jeg må legge opp en plan for hviling, som jeg skal love meg selv å følge. Dette er essensielt for å bli frisk.
- Jeg skal IKKE følge mitt eget ønske om task competion priority. Det er IKKE viktig hva jeg skal oppnå av resultater, det er viktig å gjøre det jeg klarer med kvalitet. Uansett hva jeg klarer. Jeg MÅ ta hensyn til svakeste ledd i kjeden, og både skalere trening og jobbing så lavt at svakeste ledd klarer å henge med, og hvile slik at disse musklene klarer å innhente seg.
- Fokusere mer på trening enn på øving. Jeg har øvd og øvd på ting i hele mitt liv, og slitt kroppen i stykker. Jeg må trene korrekt bevegelse og slutte med å øve. Jeg kan ri. Det er ikke farlig å vente litt med å ri bra. Jeg må klare å ri riktig, og bli sterk og solid i kroppen, slik at jeg ikke ødelegger meg selv.

Eksempel Pelle nevner: Han sier: "Hvor mange økninger har jeg øvd på?" Jeg må svare "ingen". Ikke fordi han ikke har ridd økninger, men han øver aldri på dem. Han forsøker seg på en økning innimellom, når han kjenner at hesten har oppsamlet så mye energi at de kan klare det. Det er ikke øving. Det er trening.

Jeg må vente med å forsøke på ting til jeg kjenner at jeg har kapasitet. Ikke til jeg tror at jeg har kapasitet, for det tror jeg hele tiden. Nervesystemet mitt overvurderer seg selv kronisk. Jeg har aldri kjent hvordan det er å være sterk og fungere godt, så kroppen min drar shortcuts hele tiden og blir ivrig og vil prøve allikevel. Og nå har jeg ikke lenger noe buffer å gå på. Buffersonene i kroppen min var oppbrukt for femten år siden. Og jeg er ikke noe flink til å bygge dem opp.

Når man tenker på at jeg for to dager siden ble sliten og støl i musklene av å ligge på sofaen og trene på å puste riktig, sier det noe om hvor utrolig langt ned jeg må gå i skalering for å få med meg de svake bitene av kroppen.

Problemet mitt er ikke at jeg tror jeg er svak. Problemet er at jeg tror jeg er sterk. Jeg har alltid trodd jeg kan gjøre hva som helst, til tross for at jeg ikke engang kunne hoppe over et kosteskaft som lå på bakken. Det trodde jeg bare hadde med teknikk og dårlig atletisk evne å gjøre, men det har også med evnen til å gnage seg selv i stykker å gjøre. Enhver ingeniør som ser at en mekanisme fungerer dårligere enn den er konstruert for, vil ta tak i problemet før mekanismen har slitt seg selv i stykker. For om det er en slik feil i systemet, er sjansen stor for at den vil eskalere etter hvert som delene blir mer slitt.

Nå må jeg begynne å ta dette ansvaret alvorlig. Jeg innser at jeg ikke har gjort det. Men jeg innser at dette har vært et utrolig vanskelig problem å få tak i, fordi det har vært så innprentet i nervesystemet, og dermed fryktelig vondt og vrangt å endre på. For nervesystemet beskytter seg selv på alle mulige slags vis.

Særlig er dette tilfelle fordi jeg har opplevd å bli overkjørt av så utrolig mange forskjellige trenere i så mange år. Denne erfaringen, av at jeg blir jaget på for å gjøre enda mer feil, og få enda mer vondt, gjør at jeg underbevisst på alle mulige måter har mistillit til andre fysisk. Og spesielt til trenere. Jeg har ikke kunnet for at jeg ikke har klart å ha tillit til Pelle heller. Og han har ikke helt klart å finne ut av meg heller, før nå.

Nå funker det. Vi har klart å finne en plattform å jobbe ut fra. Et nullpunkt hvor jeg ikke får panikk. Et sted hvor jeg kan klare å ta i, bare ørlitte granne uten å bli dårlig. Sparke fra bitte litt på romaskinen og la denne energien overføres til skuldrene og armene. Uten å få vondt i hodet.

Energi i frasparket har ingenting med fart å gjøre. Det er en misforståelse mange ryttere driver med. Fremadbydning betyr ikke å skynde seg. Det betyr evnen til å la frasparket gå igjennom hele kroppen. Gjennomslippelighet kaller tyskerne det. Fine tyskerne som lager rare, lange, men beskrivende ord.

Jeg tror jeg klarte å kjenne gjennomslippelighet i min egen kropp i noen ørsmå øyeblikk i går på romaskinen. Ikke nok til å forstå hvordan jeg skal klare å stable alle disse evinnelige knoklene slik at jeg ikke får whiplash hver gang, men nok til å tro at det er bare å høre på Pelle, og trene, så får jeg det til.

Det er fremdeles håp. Heia meg.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet