Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next
Author Message
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Jan 23, 2015 10:36 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Trener'n har beordret hvile. Kroppen kryper sakte inn i seg selv igjen, og jeg må konse på å hvile og puste. Åkei.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Jan 26, 2015 4:09 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har hatt noen dagers hvile, har følt at jeg krympet inn i meg selv igjen, men trener'n sa det så greit ut, ikke hardt, bare litt sammensunket. Så jeg har hvilt.

Så var jeg med på crossfit-trening i dag igjen. Det var veldig oppløftende. Jeg gjorde selvsagt ikke alt, men jeg fusker og skalerer, og er med på ganske mye. Og jeg klarer masse mer som har med energisk bevegelse å gjøre! Og akkurat det er så fantastisk at det er vanskelig å beskrive, for det er jo det som har vært mitt største problem, og årsaken til at jeg hele tiden blir sjuk når jeg har ridd.

Men i dag har jeg:

- Sprintet. Masse! og Pelle sa det så OK ut, og jeg fikk ikke vondt, og det var moro!
- Gjort frontknebøy, med damestang, helt ned, og det er første gang jeg har klart knebøy helt ned.

Gjorde masse grusomme tøyningsøvelser som Pelle fikk oss til å gjøre først. Men de hjalp åpenbart. Go me!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sun Feb 01, 2015 10:03 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har hvilt hele uken, og har hatt god hjelp hjemme, slik at jeg ikke har trengt å gjøre noe som helst av vanning, foring eller vedbæring. Masse hviling på sofaen, og det gir resultater.

Jeg har mindre vondt i beina, og føler meg mindre sliten. I tillegg klarer jeg innimellom å sitte, ligge eller gå uten å spenne musklene på forsiden av halsen (underhalsen) så mye. Det er dette som er mitt verste problem. Når jeg gjør det, klarer jeg ikke å stabilisere riktig i resten av kroppen, og fordi jeg ikke stabiliserer, må jeg spenne underhalsen. Et skikkelig catch 22. Men jeg tror jeg driver og får tak i det.

Dessuten har jeg endelig fått innvilget 100% uføretrygd. Det hjalp også litt på evnen til å slappe av.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sat Feb 28, 2015 7:16 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Nå har jeg vært en uke i Portugal hos David og trent. Det har vært veldig nyttig, lærerikt og avslappende. Det har vært så mye å lære på så mange plan, samtidig som at kroppen min friker litt ut av all lærdommen, så jeg ligger rett ut med nakkesmerter og migrene etterpå. Derfor skal jeg fatte meg i korthet, hvilket kanskje uansett er det beste.

Jeg fikk lov å ri to hester, begge hingster, selvsagt. En yngre hest som het Zorba, og Uzalto, Davids konkurransehest i Working Equitation. Det siste var en ære, David sa: Dette er en gave fordi du red så bra i går. Stolt av den, altså..

Første dagen var jeg veldig spent. Sliten og skranglete, vondt i nakken hver gang hesten tok et steg. David ba meg slappe av, men det gikk ikke. Zorba landet hardt og med en dunk for hvert skritt, men var ellers grei og lydig og uproblematisk. Pelle og jeg snakket om det om kvelden, og vi fant på en vill ide: Jeg tok en ibux rett før jeg red, sånn at jeg ikke skulle kjenne det om jeg fikk vondt. Så på en måte lurte vi nervesystemet mitt, og brøt den onde sirkelen. For når jeg ikke spente meg fordi jeg var redd for å få vondt, fikk jeg jo heller ikke vondt, fordi jeg ikke spente meg. :D

Så den neste timen gikk helt fint, og vi jobbet med seriebytter og Zorba var utrolig morsom å ri. Utrolig følsom og lett til kontakten, men også utfordrende å holde over ryggen og med baken under. Det er som å forsøke å flyte oppå energien som en klarer å frembringe i bakparten. Og er ikke disse tingene i orden, kommer det ingenting i hånden, nei. Men er det iorden med impulsion og rygg, blir det utrolig fin og sugende kontakt inn i bittet, som en kan kjenne mye igjennom, og snakke uendelig følsomt med hesten igjennom.

Etter denne timen fikk jeg lov til å ri Uzalto. Det var utrolig moro. Red mine første helpiruetter. I førstningen var jeg litt grådig, og ville ta piruetten med en gang. Men jeg var for ivrig, og fikk ikke nok energi igjennom, så han stoppet etter to steg, litt sånn brått og sinna. I det hele tatt flink til å si fra når jeg ble utydelig. :D

Men når jeg begynte med å ta det fra galopptravers, gikk det veldig bra. Så vi red de første piruettene som et sneglehus, fra travers og innover og innover til den ble helt sentrert. Og siden gikk det helt på automatikken, nesten. Jeg gjorde senere også det samme med Zorba, og det var nesten enda morsommere å ri piruetter på ham, fantastisk morsom og følsom hest!

Jeg skiftet på de to hestene hele uka, men istedet for å skrive om hver time - det ble ti leksjoner til sammen, som mange av dem varte i to timer eller mer - så skal jeg skrive litt om de forskjellige tingene jeg lærte.

Monika og pusten min

Jeg visste jo at jeg ikke klarer å puste som jeg skal. Jeg har jo prøvd alt som er av pusteøvelser og lurium, og er vel egentlig skitt lei av alle som kommer med velmente råd om yoga, feldenkreis, sangteknikker etc. Jada. jada, jeg har forsøkt det meste, og det virker ikke. Can't do it. Okay? Pelle er dessuten rimelig trollmann på slikt, og uansett hva vi gjør, får jeg ikke disse triksene til. Og pusting er essensielt for en stabil overkropp og en god balanse.

Åkei. Så kommer Monika og bare røsker løs alt. Hun og jeg installerer oss på Pelles og mitt rom, på dobbeltsenga, og hun går igjennom alle musklene som omgir lungene, magen og hoftene. Hun strekker på dem i rytme med pustingen min, på en måte og med en teknikk hun bare har funnet ut av selv, men selvsagt med alt det hun har av bakgrunn fra før, hvilket ikke er lite.

I begynnelsen strekker det godt, og ikke vondt, og jeg kjenner at mye slipper opp, både under ribbeina, i mageregionen og i bekken- og hofteområdet. Dette området har vi jo også jobbet ganske mye med. Men så tar hun tak i skuldrene og kragebeina. Og hun sier at her er det overhode ingen bevegelse. Hun lurer på hvordan jeg i det hele tatt har klart å puste. For det er null bevegelse og umulig for lungene å trekke inn pust øverst oppe og lengst ned. Bare litt bevegelse midt på.

Å løsne på kragebeina var så vondt og grusomt at jeg endte opp i fosterstilling og tårene rant. Endel vonde minner som veltet frem der, ja. Men sakte men sikkert løsnet det noe. Og det ble lettere å puste. Monika sa at det ikke er noe rart at Pelle ikke får hjulpet meg så mye mer med dette, fordi vi er så nære hverandre, at det blir som å forsøke å behandle seg selv. Hvilket ikke er mulig.

Monika holdt på i over to timer. Og etterhvert løsnet det så mye at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle reise meg opp. Men jeg gikk via baby-metoden, det vil si rulle seg over, opp i krabbestilling og så videre opp. Veldig ukoordinert, men veldig moro.

Hun tok en ny omgang på meg dagen etter, sånn at jeg fikk en ridetime mellom hver behandling. Den nye omgangen fikk jeg på en benk i kafeen i ridehuset, og Monika kom enda dypere i skuldrene og under kragebeina. Vondt, men bra. Og det hjalp veldig til å få skuldrene tilbake og rakere overkropp.

David tok noen bilder av meg mens jeg red, men de var kun før disse behandlingene. Jeg tror jeg ble mye rakere etterpå. Men vi hadde det for moro og interessant til å ha tid til å ta bilder. :D

Galopp-bytter.

For det første: Noe av det beste ved å være hos David, er å få bekreftet at det vi gjør er på rett vei, og at det vi lærer bort er OK. Når jeg rir David's hester, funker det, jeg får det til, og selv om jeg åpenbart ikke er presis nok, er det samme greia. Hestene skjønner hva jeg vil, og gjør det med en gang, selv om min manglende presisjon gjør at de etterhvert blir litt mer upresise. Og så må jeg skjerpe meg, da...

Jeg klarte opptil fire changementer på midtlinjen på tyrefekterbanen, som egentlig er en litt stor storvolte. Det var jeg fornøyd med. Det klarte jeg bare fordi David sto og ropte til meg og at jeg dermed skjerpet meg, og ble raskere og mer presis enn jeg pleier. Det jeg må huske på er:

- Opp og frem, energi fra bakparten før byttet!
- Rett hest! Selv når jeg kommer fra travers. Rett ut før byttet.
- Si fra til hesten, og bytt. Nye utvendig skjenkel tilbake. Og frem!
- Er det nok energi, har du energi etterpå også, til og med til å gjøre flere bytter. Opp og frem!

Sidebevegelser:

Vi gjorde mye skjenkelvikninger, både langs sporet og på diagonalene. Veldig smidiggjørende og samtidig fikk vi igang bakparten og kontakten.

Mye traverser og noe versader. Ikke mye versader av gangen, huske å variere mye. Bruke energien til noe. Traversgalopp med changement etter: Husk å rette ut akkurat før byttet. Jeg har lett for å slurve og skrangle, men disse øvelsene fordrer presisjon, og med Monikatortur i kroppen gikk det an, gitt. Jeg gjorde sånn som jeg alltid har gjort, egentlig, men når kroppen funker bedre, og hesten er godt trent, da blir resultatet bedre. ;)

Holdt fra galopp:

Jeg tok et hold fra galopp hvor jeg klarte å bruke setet ordentlig, og hesten satt som et ekorn og David med fornøyd. *check*

Kontakt

Ettersom jeg fikk til å få Zorba frem til kontakten og over ryggen, ble han utrolig myk og sugende til kontakten. Tror jeg aldri har opplevd en så god kontakt! Helt elastisk, og kunne korte opp og lenge ut skrittene helt sømløst og uten å miste ryggsving eller kontakt. Tok noen fine galoppøkninger og oppkortninger. Veldig moro.

Sånn, det får være nok referat for nå. Nå må jeg legge meg ned og øve på å puste.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sun Mar 01, 2015 1:29 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg glemte et veldig viktig poeng: for at jeg skulle klare å gjennomføre så mye trening, hadde David og jeg en avtale om at jeg tok alt veldig rolig, med mange pauser. Jeg fant en slags rytme hvor jeg red mye i skritt, og jobben med å bli kjent med hesten og komme inn i den, og så gjorde jeg bare veldig korte stunts i trav og galopp, hvor jeg konsentrerte meg om å forsøke å være nøyaktig. Det var veldig effektivt. Og jeg klarte å kjenne det når jeg begynte å bli sliten, slik at jeg kunne ta pause før det var for sent. Dermed klarte jeg å holde ut en hel uke. Jeg får det litt i bakhodet nå, og må holde senga i flere dager, men det tåler jeg.

Jeg tror jeg lærte noe viktig om pusting, stabilisering og avslapping, som det ikke er så lett å beskrive. Men jeg øver på dette nå, mens jeg ligger under dyna. Gjør jeg feil, får jeg hodepine, så kroppen er flink og sier fra... Men jeg synes nok at den kunne bare gjøre det selv, istedet for å bare klage når jeg gjør ting feil. :P

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Mar 04, 2015 1:19 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg ligget til sengs eller i sofaen helt siden vi kom tilbake. Litt fordi jeg har hatt en forkjølelse som ikke ble noe bedre ved å reise, men mest fordi kroppen friket fullstendig ut etter erfaringene fra Portugal. Kroppen min er ikke noe glad i endringer altså. Men nå tror jeg at vi har funnet en vei ut av uføret. Og det var Monika som satte oss på ideen.

Det er en grunn til at låsningene i brystryggen kommer tilbake igjen og igjen. Og dette problemet er igjen årsak til smertene i nakken og hodet, og alle de andre problemene som igjen følger av dette. Låsningene kommer fordi musklene i brystregionen og halsen/nakken er så låst og holder seg så krampaktig korte at jeg ikke klarer å puste riktig, hverken når jeg er våken, eller når jeg sover. Ingen naturlige strekkreflekser virker heller, fordi kroppen ikke klarer å strekke seg ut til endestopp, som i å strekke seg og gjespe. for eksempel. Alle disse tingene vet vi jo, og har visst lenge. Men vi har ikke klart å komme helt igjennom.

Men i dag tidlig bestemte vi oss. Eller Pelle bestemte oss egentlig, men jeg ble med. Hadde ikke noe lyst, men jeg visste at det ville være bra for meg.

Jeg hadde vondt i nakken og hodet allerede da jeg våknet, fordi jeg hadde sovet dårlig, på grunn av at det var vondt. Catch 22. Ond sirkel. Og fordi det er så spent, spenner musklene seg enda mer, for å i det hele tatt å få luft igjennom til lungene. Og så blir det vondere og vondere.

Pelle la en knyttneve under ryggraden min akkurat der låsningen pleier å komme. Der blir ryggraden alt for krum, som gjør at nakken blir for "svai". Så presset han på musklene rundt kragebeinet, og tvang meg til å puste. Det gjorde så grusomt, himla vondt at jeg hylte, vred på meg og grein så snørr og tårer spratt. Men jeg visste ihvertfall med bevisstheten at dette måtte jeg bare igjennom. Pelle var så hard som stein. Eller tyngdekraften. Eller en hvilken som helst annen naturkraft. Og han hater å måtte være så hard, og særlig mot meg. Og jeg er utrolig takknemlig for at han orker allikevel. Men fysj..

Først fikk jeg overhode ikke puste. Alt fikk panikk. Det gjorde vondt, men ikke SÅ vondt, egentlig. Det var bare hele kroppen som fikk panikk. Og det var helt umulig å puste. Men Pelle gjorde seg hard, og gjentok igjen og igjen: PUST! SLAPP AV! Og lot seg ikke påvirke av alle triksene som kroppen min satte igang med, og som den alltid har klart å komme seg unna med.

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å slappe av. Pelle sa jeg var flink, men jeg følte meg slett ikke noe flink. Jeg følte meg fullstendig styrt av panikken og smerten og nervesystemet som ville alt annet enn å slappe av i de musklene på en gang. Men det gikk til slutt, faktisk. Jeg hakket tenner, laget painface, grein, stoppet å puste, hikstet, krampet opp, krøllet meg sammen, og i det hele tatt, men fikk ikke lov til noe av dette. Det eneste som var lov var å gi etter, og slappe av. Og puste igjennom smerten, sånn at kroppen kunne lære den riktige veien å slippe pusten igjennom.

Herlighet at det skal være så vanskelig. Og herlighet hvor mulig det var å få det til på kort tid når bare Pelle var hard og konsekvent nok. For når ikke kroppen fikk noen som helst annen utvei enn å gi etter og gjøre det rett, så gjorde den det til slutt.

Plutselig kunne jeg ligge rett ut på ryggen og puste avlslappet. Til og med sove på ryggen. Og jeg strekte meg og gjespet skikkelig godt, som noe av det første som skjedde etterpå. Fremdeles føles det mye bedre enn så lenge jeg kan huske.

Men det kommer til å trekke seg inn igjen, det vet jeg av erfaring. Men dette kan vi gjøre igjen. Og jeg vet at når jeg har kommet igjennom en gang, vet kroppen at det ikke er så farlig, så den har ikke fullt så mye panikk. Så neste gang blir det ikke så ille.

Heia oss.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Mar 09, 2015 11:05 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
I helgen har jeg undervist seksten timer til sammen, og vandret rundt i ridehus hele denne tiden, og sovet borte, og jeg har ikke andre problemer enn at jeg er litt støl og sliten i beina og hofteleddene. Det er litt sånn forsiktig et kjempekryss i taket. Jeg VET at det ikke varer evig, men jeg vet også at tilbakeslag bare er midlertidige. Stor forskjell: Jeg ser på bilder som er tatt fra kurset at jeg står mye riktigere, mindre kalvbent og mer aktivt igjennom hofta enn noen gang før. Så det er kanskje ikke så rart at jeg ble støl og sliten. Men også at jeg ikke er ødelagt og sengeliggende? Kanskje jeg har klart å beskytte ryggen og nakken min? Og det enda jeg demonstrerte feilaktig bevegelse litt for ivrig flere ganger, og fikk umiddelbart svar fra kroppen, som ville begynne med panikk-migrene med en gang. Det gikk bare over etter som jeg beveget meg riktig igjen!

*ørlite håp*

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Mon Mar 09, 2015 9:54 pm 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Wiihiii! :D

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Tue Mar 10, 2015 9:32 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Ja! Og i dag er jeg superstøl! Og alt som dertil hører. Men jeg klarer ikke å kjenne noe unormalt, som i "vondt" eller svimmel, slapp og kvalm, eller hodepine, sånn som det pleier å være.

Støl kan jeg ta hundre ganger heller enn det andre. Støl kjennes frisk ut. Det er jo ikke akkurat behagelig, og jeg trenger jo å hvile litt, men det er allikevel annerledes. Jeg skal respektere kroppens behov for å hvile, selv om det kjennes veldig pysete å hvile fordi man er litt støl. Men det er jo denne evinnelige restitusjonen som er min svakhet, så jeg må bare gjøre det.

Altså, jo, det er fremdeles litt vondt i føttene og hælene, og litt her og der, men det er så lite i forhold til før at jeg liksom ikke kjenner det. Før Pelle tar tak i det og klemmer, sånn som han har for vane. Han har en nifs sans for hvor det er problemer, og græbbet tak i føttene mine i går. Og jeg som lykkelig trodde at jeg ikke hadde noe vondt noe sted.

:shock: :roll:

Men relativt sett har jeg det veldig bra med kroppen, og har troa på at vi gjør noe riktig.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Mar 18, 2015 4:31 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Fortsatt ganske bra fremgang, og klarer å gjøre forholdsvis mye uten å bli dårlig. Så jeg skal jommen ut og ri i dag, for første gang siden Portugalturen. Så kanskje kroppen har fordøyd lærdommen, da. ;)

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sat Apr 11, 2015 8:55 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har vært i Australia, reist over 40 timer hver vei, med jetlag og all ting, og har ikke blitt syk! Jeg føler meg faktisk enda friskere. Har fått hvilt og fått mye ny motivasjon etter å ha vært sammen med Luke og Henrikke igjen. Har klart å spise konsekvent, og jo lenger jeg klarer det, dess bedre blir jeg.

Det har også vært veldig nyttig å være helt borte fra PC og kontorarbeid, selv om jeg får god hjelp der, er det jo alltid noe jeg må involvere meg i. Jeg har lært mye av å hvile, og tror jeg skal klare å få til å hvile. Leser Dune, og biografien om Steve Jobs og får enorm inspirasjon av disse to.

Nå skal det jobbes, og jeg skal også være flink til å fortsette med å hvile når jeg må. Ikke gjøre mer enn svakeste ledd kan klare til enhver tid. Ser ut som om jeg kan klare å finne et mønster nå.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Apr 22, 2015 8:34 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Fikk nok min dose jetlag allikevel, sov omtrent en hel uke i strekk. Men jeg ble ikke så veldig dårlig, bare litt migrene innimellom som gikk over etter litt søvn, og det var forholdsvis greit å sovne. Jeg var flink og stresset ikke med at jeg våknet midt på natten, men bare sto opp litt og gjorde noe, og gikk og la meg igjen når det ble trøtt. Det funket etterhvert, og nå føles alt mye bedre.

Igår red jeg Amendoa for første gang siden lenge før hun ble drektig. Det var moro, stor forskjell. Jeg var mer balansert og kroppen funket bra. Ikke så mye vondt etterpå heller, var skikkelig dårlig i går kveld, men det var mest nervesystemet som friket ut etter ny bevegelse med impulsion. Idag føles det bra, støl men ikke dårlig. Fremdeles vondt i akillesfestene, men det er "normalt". det skal nok bli bedre så snart jeg klarer å gå ordentlig igjennom hoftene. Og jeg er ennå ikke sterk nok i setemusklene. Tar tid å utvikle en muskel fra ingenting...

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Apr 29, 2015 12:34 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har ridd Amendoa et par ganger, og skal prøve å få til å trene henne jevnlig. Trener også mye ved å jobbe i hagen. Det er akkurat passe trening for meg. Masse squats, gåing og bæring, men ikke tyngre enn at jeg klarer å konsentrere meg om å gjøre det riktig. Blir rimelig utkjørt hver dag, kollapser på sofaen hver ettermiddag, men jeg er mer og mer støl istedet for smertehelvete og nerverykninger og drit. Ikke noe migrene på en lang stund heller.

Pelle hjelper meg med å massere leggene også, så blir det mindre betent i akillesfestene.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed May 06, 2015 11:08 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
AUUUUUU! Støl! Og ikke vondt, ikke engang i føttene, tror jeg. Har klart å løpe, har klart å galloppere på Amendoa uten noe tull og over ryggen og jobbe i kjøkkenhagen i flere timer.

Urgghh... Go me... Ugh.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed May 20, 2015 7:38 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Idag var alt gæli når jeg red Amendoa, og jeg fikk ikke tak i noen bakbein. Fikk Pelle til å hjelpe meg, og da ble alt liksom lett. Eller, ikke lett, men vi kom ihvertfall på skinner igjen. I skritt. :P

Jaja. Det er helt klart at Pelle og jeg har ting vi kan lære hverandre fremdeles. Og godt er det, for nå vil jeg bli flink.

Red forresten Brasil her om dagen, og det var helt barneskirenn å ri piruetter og galoppsaks og masse moro. Men så ble det plutselig og dramatisk slutt på kraften min, og er det tomt, er det tomt. Måtte bråstoppe og nesten ramle av hesten, skalv over hele kroppen. Men jeg hadde fått til å ri med litt energi. Veldig lovende. For det tror jeg at jeg aldri før har klart. Forsøkte jeg det da jeg var liten, fikk jeg åndenød og astmasymptomer. Rare kroppen.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet