Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next
Author Message
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sun Jun 07, 2015 9:15 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Oi, lenge siden oppdatering og mye har skjedd.

Først og fremst har jeg ridd Amendoa en gang til, rett etter sist gang, og nervesystemet friket ut big time. Det er jo merkelig å snakke om seg selv som om jeg består av forskjellige deler som ikke snakker sammen, men sånn kjennes det. Bevisst VIL jeg få det til, men kroppen nekter, like standhaftig. Og om jeg insisterer, blir det helt krise, jeg begynner å skjelve, grine, hyperventilere, og jeg vet ikke hva. Det er utrolig irriterende. Det minner meg om en karakter i en favorittfilm som sier "det er ikke jeg som gråter, det er øynene mine".

Problemet er at når jeg ber Amendoa om å bruke bakbeina, begynner hun å hoppe rundt, og hennes hopping er mye mer intens, altså med impulsion, enn andre hester jeg godt kan klare dette på. Siden min utfordring nå er å få til å slippe hestens intensitet igjennom, og ikke lenger bare slukke ut denne viktige ressursen, har jeg satt meg som mål å tåle trøkket. Og siden nesten 100% av elevene min er likedan, men ikke vet det, :P så må jeg finne ut hvordan det kan gå an å lære det bort også.

Men det er så forkrøbla vanskelig! Og skitskummelt. Ikke sånn at jeg er redd for å ramle av eller dø eller noe, men ett eller annet dypt i meg er dritredd for å miste kontrollen. Ett eller annet ønsker fortsatt å sitte der som en slapp igle og suge til seg hestens energi og fraspark, til den blir til en letthåndterbar skygge av seg selv.

Jada, jeg overdriver, og mange som ikke kjenner meg vil vel tro at jeg omtrent ikke kan ri og er slam med hesten. Men jeg snakker her om forskjellen mellom å temme hesten og å utemme mennesket. Altså gjøre mennesket istand til å bli med hesten på dens ferd, istedet for å gjøre hesten til en stakkar for å tekkes det stakkarslige mennesket. Jeg vil kunne bli med og kommunisere der og da.

"There is no secret to balance, you just have to feel the waves", skrev Frank Herbert.

Han skrev også, i boken "God Emperor of Dune":
"Most civilization is based on cowardice. It's so easy to civilize by teaching cowardice. You water down the standards which would lead to bravery. You restrain the will. You regulate the appetites. You fence in the horizons. You make a law for every movement. You deny the existence of chaos. You teach even the children to breathe slowly. You tame."

Jeg vil ikke være en sånn som temmer. Jeg vil bryte den sirkelen som Herbert beskriver.

Og den prosessen, med å få kroppen min til å bli utemt, den er ganske vanskelig og smertefull. Og den som har fulgt denne tråden vet vel litt om utgangspunktet. Allikevel, om jeg kan klare det, kan veldig mange andre klare det også.

Tilbake til den timen hvor alt friket ut.

Pelle sa hele tiden at jeg kunne slutte når jeg ville, men jeg ville ikke. Det var som om jeg skulle svømme til Danmark, og så snu midtveis fordi jeg var sliten. Jeg ville igjennom.

Jeg ba om høyre bakbein, Amendoa bråsnudde. Jeg friket ut, lente meg forover og lukket hofteleddet, hun satte meg på utvendig side. Igjen og igjen. Pelle gjentok: Sett deg på rumpa, vekt i innvendig, len deg bakover.

Det var som å forsøke å temme en tornado med en hårføner. Kroppen min er for svak, for feig, for dustete. Etter to og en halv time var jeg så utkjørt at jeg ikke klarte mer. Pelle sa etterpå at jeg hadde gjort det han sa hele tiden. Og jeg klarte bare ikke å kjenne det. Jeg var helt forbløffet. Jeg trodde jeg ikke hadde klart noen ting.

Igjen og igjen blir jeg forundret over rare kroppen min. Jeg kjenner så dårlig hva den gjør. Den er liksom koblet fra hjernen min, og nervesystemet lurer meg hele tiden. Dette er virkelig noe vi må jobbe med å forstå mer av.

Siden det har jeg ikke ridd. Bruker masse tid og krefter på å kjenne etter ting, og få til å gå bedre.

Monika var her og ga meg to behandinger, en hvor hun masserte føttene og leggene, som alltid verker og er betente. Hun sier det klart henger sammen med den stive nakken. Hun strekte på bindevevet på en veldig fin og mild måte og fikk kroppen min til å slappe mer av og ikke henge så fast. Fikk løsnet på masse i resten av kroppen også, skuldre og ikke minst iliopsoas. (Har fått et nytt banneord nå: Fytti psoas)

Etter dette har jeg gått endel og jobbet med gjerder. Forsøker å gå mer riktig, og kjenner etter hva kroppen sier etter behandlingen. Det viktigste er at jeg nå klarer å gå med stortærne og stortåballene nedi bakken. Jeg kan tidvis sparke fra med stortåa, og det gjør jo underverker med frasparket kan man si. Jeg er jo klar over at det er sånn man skal gå, men det er ikke så greit når det ikke går.. Når jeg klarer det, gjør det ikke så vondt i akilleshælene. Så jeg har troa på at det skal hjelpe over tid.

Etterhvert skal jeg ri igjen også, men jeg skal ikke ri i det hele tatt uten at Pelle er der. Dette trollet skal ut i lyset og sprekke, og jeg klarer det ikke alene. Alene bare øver jeg på det samme jeg alltid har gjort.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Wed Aug 05, 2015 8:27 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Det blir ikke så ofte oppdateringer. Jeg er ikke så ofte sånn halvveis sjuk lenger, sånn at jeg bruker mye tid ved PCen. Enten er jeg ved OK helse, og holder på med ting fysisk, eller så er jeg helt gåen, og sengeliggende. Det er fordi jeg klarer å trene og utsette meg for mer, men så trenger jeg mer restitusjon innimellom, når jeg har overdrevet, og blir helt ødelagt. Men heldigvis ikke så sjuk som før.

Nå for tiden er jeg stort sett sengeliggende, men mest fordi jeg er så støl og sliten i hele overlinja etter bare å ha ruslet rundt og hjulpet til som trener på turnering i fem dager. Jeg tar det som et godt tegn, siden det betyr at jeg har beveget meg OK, selv om jeg ikke konsentrerte meg.

Skal se om jeg får skrevet mer etterhvert som kroppen funker litt bedre. Det er fryktelig slitsomt å sitte på en stol, nemlig..

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Aug 06, 2015 10:51 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg har sagt det mange ganger, at jeg tror jeg er ved et vendepunkt, og at jeg snart skal bli frisk, men nå er jeg ved et sånt et igjen. La gå at det tydeligvis er mye mere komplekst enn jeg tror, men for hver gang blir jeg jo bedre, og kommer nærmere løsningen. Jeg har ikke tenkt å gi meg.

I går kveld og i natt fikk jeg endelig tak i setemusklene mine. Hofteleddene mine har vært så låst at jeg ikke har klart å få tak i dem, og de har vært så små og svake at jeg ikke har klart å gjøre noe som helst for å rikke hofteleddet ut av den tvingen som iliopsoas og de andre hofteleddsbøyerne har holdt det i.

Dette blir jo en ond sirkel, hvor jeg ikke klarer å få trent setemusklene, og hofteleddsbøyerne må ta over mer og mer av jobben, og dermed blir sterkere og hardere, og holder hofteleddet i en konstant halvlukket posisjon. Dette gjør at korsryggen på bli svai, og at brystryggen blir krum. Og nakken blir til en kalkuns.

Igår i i natt klarte jeg å få tak i setemusklene og tvinge hofteleddet litt mer åpent. Det var tungt og vondt, men det gikk, og med en gang, spraket det i brystryggen og nakken ble litt mindre vond. Veldig motiverende, når nettene ofte går ut på å vri seg til en posisjon som ikke gjør vondt i nakken.

Nå klarer jeg å sitte litt på en stol også, over tid uten å bli desperat. Det gjør jeg ved å sitte ytterst på kanten, slik at bare setemusklene sitter på stolen, og åpne hofteleddet alt jeg kan. Det avlaster den stakkars korsryggen, og trener setemusklene. Så strekker jeg litt med couch-stretch av quadriceps-gjengen innimellom, og få faktisk tak i dem, det er nå mulig å spenne setemusklene for å utfordre de elendige rakkerne på forsiden av lårene.

Så kanskje jeg skal endelig få vridd kroppen til å begynne å virke via overlinja og ikke via underhalsen, korsryggen og forsiden av lårene. Gammel vane er visst uhorvelig vond å vende.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Aug 21, 2015 9:02 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Nå kan jeg endelig skrive et innlegg som er bare positivt.

Jeg føler meg sterk. Det er sjelden vondt i kroppen når jeg sover, og det er lett å snu seg i senga, lett å stå opp, og det er oftere og oftere helt greit å gå ned trappa om morgenen.

Jeg har ridd i går og i forgårs, og det gikk bra, og jeg følte meg sterk i sitsen. Det er en god del igjen i hoftene, men jeg er rakere i skuldre og brystrygg og det er mulig å komme til slik at jeg snart kan trene riktig.

All den slitingen jeg har drevet med de siste årene har faktisk vært nyttig, selv om det har vært vondt og vanskelig. Det har vært som om jeg måtte igjennom en mørk tunnell av slit og smerte, hvor alt ble verre enn det pleier, før det nå endelig blir bedre enn det pleier.

Det er ikke ferdig, men jeg kan se enden i tunnellen, og det gjør underverker med motivasjonen.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Aug 27, 2015 7:38 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Ny behandling hos Monika i går, og det var ingenting som gjorde noe særlig vondt. Til og med halsmuskulaturen var noenlunde samarbeidsvillig. Hun fikk også kommet til den kulen på nakken, og den ble mindre. Idag er jeg støl og øm rundt nakkekulen, men det er bare bra. Kulen skal dø.

Red i går og det føltes positivt, lett og konstruktivt. Ingen panikk, ingen kropp som friket ut for noen ting. Idag føles området rundt hoftene merkelig, omtrent som om jeg er svimmel i hofteleddene. Jada, teit uttrykk, men det er en teit følelse også. Pelle ser forskjell, det pleier å bety noe.

Skal forsøke å få ridd oftere nå, men har lært meg å stole på feelingen, og lar være når jeg ikke har lyst.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Sep 03, 2015 2:27 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Klarte å få tak i bakbeina til Amendoa i dag, ved å bare bøye knærne. Hun friket ikke ut, ikke jeg heller, med det sprutet litt energi i alle retninger før jeg klarte å få den fremover, dit den skal. Det var moro, litt vanskelig, men mest moro. :D

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Sep 04, 2015 6:02 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Idag mente Pelle at jeg var på samme nivå kroppslig som før jeg ble gravid med Torunn. Og jeg kjenner det selv også. Føles mindre ødelagt og mere sprek.

Klarer også å få tærne i bakken når jeg går, og krølle tærne rundt stigbøylene når jeg rir. Det gjør underverker, jeg blir lengre i kroppen og får mindre vondt i føttene og rygg/nakke.

Go me.
Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sun Sep 06, 2015 3:16 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Idag klarte jeg å bare sitte og vente på Amendoa med skjenkel og setet på, mens hun kavet og spratt og ville unndra seg. Det er stort kryss i taket! Ingen panikk, bare lett oppgitt. Til slutt måtte jeg faktisk bruke høyre skjenkel ganske iherdig. Hester som løper, trenger å bli ridd frem, hester som er trege, trenger å ris med mindre skjenkel.

Og ikke noe vondt, bare sliten og litt støl. Skal ri en hest til også, blir spennende dette.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Sep 24, 2015 4:27 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Har vært en tur hos Monika igjen, og fått løst opp i bindevevet i føttene. Er nå i stand til å bøye foten på tvers også, og om jeg bare får trent opp musklene og nervesystemet forstår at det kan, kan jeg kanskje klare å slutte å være så tverrplattfot. Det virker oppover i systemet også, og hofter og skuldre kommer mer på riktig plass.

Pelle klarte å få meg på riktig sted i salen også, rett etter denne strekkingen, og det var ganske pyton, nervesystemet friket ut bit time, og jeg måtte på strekkbenken etterpå og strekke mer.

Klarer også å ligge rett ut på en hard benk og strekke hofteleddsbøyerne bare ved å holde igjen med magemuskler og setemuskler.

I dag har jeg vært i skævven og hugget gjerdestolper, og kroppen klarte endelig å lære av å gå på ujevnt underlag og å hugge med lauvkniv og øks. Jeg ble bedre av å øve, ganske raskt, du verden for en flott følelse. :D

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Sep 25, 2015 8:45 am 
Offline
Ridelærer
User avatar

Joined: Fri Aug 04, 2006 6:58 pm
Posts: 1279
Location: Fræna
Spennende :)
Og jeg er ikke i tvil om at behandlingen på foten har noe med den "nye" balansen å gjøre. Jeg gikk i ulent terreng i mørket noen dager etter en sånn fotbehandling og var ikke redd for å snuble, falle eller noe, beina bare følte seg frem av seg selv og jeg kunne relativt raskt gå fremover til tross for at det var stummende mørkt :)

_________________
The horse can never be better than the riders limitations


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Oct 08, 2015 7:18 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Jeg klarer å ri to hester med masse energi i trav og galopp og blir bare støl i setemusklene og bakside lår, samt andpusten. Ikke vondt. Føles veldig bra!

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Oct 16, 2015 8:30 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
I de siste dagene har jeg klart å få tak i øverste delen av brystryggen og rette den ut, slik at kulen på nakken blir borte. Det er vanskelig, men ikke umulig. Jeg må passe på å holde skuldrene tilbake og nede, og hodet oppe. Omtrent umulig å få til å gjøre noe samtidig, men akkurat nå står jeg og skriver på PCen og øver. Orker ikke lenge av gangen, og må stadig gå og legge meg, når nakken skriker i protest. Det er den vanlige mellom barken og veden-greia, hvor det er vondt å gjøre slik jeg pleier, og veldig slitsomt å gjøre det nye. Men dette har jeg vært igjennom før, så det skal jeg klare.

Ellers fikk jeg den nye hesten min i går, så nå er det ingen vei tilbake. Ut og ri. Men først skal vi på clinic med Dujardin.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Fri Oct 30, 2015 10:22 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
I det siste har det skjedd så mye at det er vanskelig å få alt ned på tastaturet.

Kort og godt har jeg blitt i stand til å bevege meg mer riktig på hesteryggen, og får endelig til det som Pelle vil ha meg til å gjøre, men som han har vært så frustrert over at jeg ikke får til, men som han kan hjelpe "alle andre" med forholdsvis raskt.

Det er ikke slik at jeg får det til enkelt, for det er vondt, skremmende og fryktelig vanskelig. Men det går an, og det er all den tidligere strekkingen, treningen og behandlingen som har gjort det smidig nok, særlig i nakken og halsen, til at jeg får et til.

Det kjennes temmelig innlysende at den krokete nakken har holdt fast resten av kroppen. Når jeg klarer å slippe opp i "underhalsen", blir det lettere å stabilisere i midtseksjonen og bevege meg i hofteleddet. Og få skjenklene dit de skal.

Det er utrolig vanskelig å få alle kroppsdelene på rett plass. For nervesystemet mitt aner ikke hva det skal gjøre før alt er på plass, men da begynner det riktignok forsiktig å gjøre noe fornuftig med stabiliseringen sin. Så jeg bruker Pelle som guide, og vi bruker lang og nøyaktig tid på å lirke alt på plass, og så skal nervesystemet frike ut, lage krampe, få meg til å grine, og stritte imot noen minutter, og så går det an å ri, om bare Pelle er der og passer på at jeg ikke ramler ut av det. Bare i skritt ennå, prøvde i trav i går, og da ramler alt fra hverandre igjen.

Men Pelle mente at jeg klarte å ri Dalton på bakparten i trav i noen få steg. Så det er jo noe.

Jeg tror at det stakkars nervesystemet har forsøkt i alle år å styre alle knoklene mine hver for seg, og da som i "alle ryggvirvlene hver for seg" også. Det er ikke sammenheng noe sted, bortsett fra på feilaktige steder, slik som at iliopsoas klistrer hofteleddet sammen, og at underhalsen låser nakken. Og da får det fullstendig panikk når vi forsøker å omprogrammere. Alt må løsne før det nye regimet kan begynne, og en stor del av styringssystemet har ingen tro på at det skal gå. Det føles ganske fønny å være midt inni det hele, hvor en del av hjernen desperat forsøker å endre bevegelsen og resten desperat tviholder på det gamle.

Jeg skal ikke gå på hesten uten hjelp og heller ikke hoppe av. For jeg gjør det feil, og all bevegelse med impact og impulsion som er feil gjør vondt eller overbeviser nervesystemet om at jeg ikke kan, og at det er farlig å bevege seg.

Så Pelle holder Dalton for meg når jeg stiger på, fra rampe, og holder meg når jeg hopper av, sånn at jeg kan gjøre det langsomt og under kontroll og passer på at jeg lander riktig og med fjøring i kroppen. Ut med knærne.

Så langt, etter to ganger er resultatet svært oppmuntrende. Jeg har kunnet gå rundt i flere minutter etterpå og føle at det er lett å gå, og at kroppen ikke stritter imot. Det slipper løs i hofteleddene og jeg blir veldig lettet og glad av å gå. Dessverre klakner jeg til ganske fort, men jeg kan gjøre dette igjen og igjen til det løsner. I dag er jeg helt kjørt, men jeg er vant til å få tilbakegang innimellom, så det skal gå bra.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Thu Nov 12, 2015 4:40 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
I går og i dag har vi forsøkt å drive litt endelig eksorsisme med de hofteleddene mine. De sitter så fast, og vi har egentlig aldri helt fått til å gjøre noe med dem, men nå er nakken og brystryggen OK, og det er egentlig ikke noe annet som holder dem fast, bortsett fra at det gjør elendig vondt og kroppen får panikk.

Det jeg har gjort nå, er å få setet på plass i oppoverbakken mot forsvisselen, samtidig som beina mine må ned og tilbake, og lårene blir vridd riktig vei. Dette er noe jeg gjør med elevene mine hver eneste time om de ikke får det til fra før. Og jeg får det absolutt ikke til selv. Og det går ikke an å gjøre det på seg selv.

Så Pelle skrudde bryteren på "ond", eller ihvertfall "ufølsom", og jeg måtte skru bryteren på "modig" og "tøff" og kanskje våge å innbille meg at jeg var "frisk". Sånn at jeg kunne tro at det var en vei ut av elendet.

Det som er særlig vanskelig, er å bikke bekkenet bakover. Men jeg MÅ det for å klare på bli rett i overkroppen. Det er nesten komisk så lett det blir å være stabil i overkroppen når jeg bare klarer å bikke bekkenet bakover. Problemet er at det gjør hysterisk vondt i hofteleddene, og all bevegelse i hofteleddet gjør at jeg får fullstendig panikk.

Men nå har vi holdt på med dette så lenge at jeg måtte bare igjennom. Jeg tøyde masse med strikk før jeg gikk ut for å ri, og all den tøyingen og strevingen jeg har gjort tidligere har jo hatt en viss effekt. Det var ihvertfall mulig å sitte med setet rette veien.

Så drev Pelle og dyttet på meg, slik at jeg måtte røre på hofteleddene. Herlighet sånn som kroppen min skriker når den må det. Men det gikk! De rørte på seg. Og jeg oppdaget at hofteleddene egentlig ikke har rørt på seg i det hele tatt tidligere. Ihvertfall ikke i korrekt posisjon. Og når jeg endelig klarte det, kunne jeg også kjenne bakbeina bevege seg.

Det har jeg aldri klart før, og Pelle har vært så irritert på meg når jeg har sagt at jeg ikke kan kjenne bakbeina. Nå har vi funnet ut noe nytt om hvorfor, tenker jeg. For man kan ikke kjenne hestens bakbein når man ikke sitter riktig. Det er kanskje derfor sånne damer som meg ikke klarer å få hesten over på bakparten, da. Hm. Må undersøkes nærmere!

Det var ikke mulig å komme helt igjennom, men nå har jeg troen på at det skal gå. Jeg klarte ihvertfall å skritte litt rundt og kjenne uten å gå til grunne.

Og så blir jeg visst lengre i beina av dette. Og får mindre vondt når jeg går. Jeg kan leve med det.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Hanne
PostPosted: Sun Nov 22, 2015 11:29 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Ikke før jeg hadde skrevet at nakken var OK, så fant vi ut at nakken sitter veldig fast. Enda mere fast, kan vi kanskje si. Men nå gikk det an å få opp litt til. Kanskje fordi vi har jobbet så mye med hoftene. Det er ihvertfall sikkert at det er sant at hoftene henger sammen med nakken.

Så Pelle tok nak i musklene foran på høyre side av halsen. Og klemte til, til de gav seg. En etter en. Det var forferdelig vondt, og de ville ikke gi seg, så det tok lang tid. Men jeg vet jo nå at jeg må tåle å ha veldig vondt en forholdsvis kort tid for å slippe å ha litt vondt hele tiden.

Det viste seg særlig at en muskel var svært stram, helt hard som bein, og som holdt nakken min skjev slik at hodet bikker mot høyre. Dette har vi jo visst, men ikke klart å komme så dypt at vi nådde frem så dypt. Jeg aner ikke hvilken muskel det var, det gjorde såpass vondt at jeg ikke var helt bevisst. Men det er det samme. Når man jobber på denne måten, er det bare å klemme til der hvor det gjør vondt. Er det bein, gjør det ikke vondt, og en myk muskel gjør det heller ikke vondt å klemme på. Så enkelt og greit, klem i vei. Nå er Pelle litt mer sofistikert enn det, men litt flåsete får jeg lov å være på min egen målsetningstråd.

Etter at dette løsnet, kunne Pelle se forskjell på hvordan jeg holdt halsen og hodet. Mye rettere. Jeg kjente ikke det, men jeg hørte bedre på høyre øre. Høh.

Nå klarer jeg å puste med magen! Og jeg klarer å åpne luftrøret slik at luften slipper rett igjennom halsen. Og da ble det ganske åpenbart hvorfor jeg har blitt så syk hver gang jeg gjør noe anstrengende. Fordi jeg forsøker å puste med halsmusklene, og det de gjør, er bare å stenge igjen luftrør og klemme på blodårer, sånn at jeg får mindre luft og mindre blod til hjernen jo mer jeg trener. Jadda.

Dustekropp. Dette klarer den ikke på egen hånd, gitt. Men nå har jeg verktøy, så kan få det til når jeg konsentrerer meg. Jeg må bare tenke at den nederste delen av magen skal UT når jeg puster. Da går det faktisk ganske riktig av seg selv. Så kanskje jeg har kommet dithen at kroppen er innafor stabil reguleringsfunksjon, slik at den konvergerer mot korrekt og stabil prosess istedet for som før hvor den var grunnleggende ustabil, og muskler her og der panisk forsøkte å unngå å komme i for store ustabile svingninger.

Ihvertfall får jeg mer og mer til slike ting som andre lærer seg lett: Blir flinkere ved bare å øve. Slapper av i halsen ved å puste med magen. Slike grunnleggende ting som andre bare tar som en selvfølge og seff tror at jeg bare bruker som en sær unnskyldning for ikke å få det til.

Men dette har jeg så mange elever som sliter med. Hehe. Nå skal vi snart se om jeg kan klare å lære det bort til dem. Og Pelle lærer også. Viktig å skjønne dette både fra atletisk side og fra uatletisk side. :)

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 915 posts ]  Go to page Previous  1 ... 56, 57, 58, 59, 60, 61  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet