Ja. Nå er jeg helt elendig på navn men det var hun som hadde dobbelt-navn. Red Misty, og hadde med kamera.

Jeg kommer ikke helt over at jeg er så mye rettere i overkroppen. Sover mer på ryggen enn jeg pleier, og ser for det meste opp når jeg går. Gøy.

Så bra! Jeg skal se om jeg kan få spurt om de bildene jeg.

Hanne

Her kommer de:











Hanne

Kult! Takk.
Det er selvfølgelig alltid ting å pirke på, men jeg synes slett ikke det ser ille ut.
Travbilde fra oliveirakurset ifjor ser til sammenlikning slik ut:

Synes det er en ganske god forbedring, jeg

Det er det. Nå virker hoften fremover, tydelig forskjell.

Hanne

Jeg har sittet og sett litt på de to øverste bildene av Hugo og meg, og synes det er morsomt at jeg kan se forskjellen på de to ganske godt. Begge er jo ganske bra, men jeg ser at på det øverste bildet faller jeg en anelse frem, og så virker hendene bakover, og hofta klarer ikke virke frem selv om jeg prøver.

På blidet under virker både hoften og hendene frem (i større grad hvertfall) selv om jeg sitter mer tilbake.

Har også funnet ut at jeg skal svømme litt jevnlig. Jepp, jeg har forstått at det kan virke litt mot treningen ellers, men hodet og hjertet mitt har godt av det. Svømme er rett og slett noe jeg synes er veldig deilig å få gjort, helst så mye under vann som mulig.

Dessuten er ryggsvømming godt for skuldrene mine. Veldig tungt, jeg klarer bare en 50 m av gangen, men den rullende bevegelsen har jeg veldig godt av. Også trener det magen også. Så litt svømming i uka blir det på meg fremover. I tillegg til den andre treningen. Jeg vil jo gjerne bli sterkere.

Jeg klarer nå å komme helt ned til å sitte på huk med hælene fremdeles i gulvet nå jeg gjør knebøy. Sakte og kontrollert og uten at knærne faller for mye fram. Ikke mye og lenge av gangen, og jeg måt ta det sakte og kontrollert, men bevegelsen kjennes ut som om den er tilnærmet riktig. (Jeg kan helt sikkert forbedre det, men jeg tror det er riktig nok til at det vil bli bedre med trening.)

Mål: Husk at forsiktig ikker er det samme som snill.

Dette blir mest meg, og lite Viplan, mensnart må jeg vel forandre litt til å ta med Ronja uansett...

Vel, tilbake til meg. Jeg var på kurs om bakkearbeid i helgen, og det var både lærerikt og morsomt. I tillegg fikk jeg to behandliger av Marit som løsnet opp i noen låsninger.

Første praktiske økten kastet Pelle meg rett ut i det: jeg skulle jobbe med Brasil. Han har jeg stort sett ikke håntert får, med unntak av noen få ganger jeg har hjulpet til med å holde ham under påsaling. Jeg både gruet og gledet meg til det.

Leie opp til rundpadock gikk greit, men inne i padocken ville ikke Brasil umiddelbart finne seg i at denne ukjente damen skulle bestemme over ham. Jeg var litt for opptatt av å skulle bruke kroppen til å kommunisere med, og gikk litt for nærme ham først. Ikke helt lurt, for han sparket. Jeg ble ikke tuffet, og opplevede det overaskenede nok ikke som så skummelt som jeg skulle trodd, men passet på å holde større avstand etter det. Og bruke leietauet som forsterkning i stendenfor å gå for nærme.

Det var veldig gøy. Stort sett kunne jeg holde ham gående ved stå på midten og snu meg etter ham, ev svinge litt på tauet. For å få ham til å skifte retting, måtte jeg stort sett løpe litt mer for å avskjære ham, men ett par ganger reagerte han momentant. Dessverre klarte jeg ikke legge merke til hva som hva forskjellen, så jeg klarer ikke ennå å gjenta det bevist. Men det var utrolig morro når det skjedde.

Andre økt lekte jeg med Ronja. Det lærte meg flere ting.

1. Jeg kan forvente mer av henne enn jeg tror.
2. Jeg henger meg for mye opp i en ting av gangen. Nyttig til prikearbeid som lærpreging, ikke like bra med en unghest.
3. Jeg må være våken hele tiden.
4. Jeg er for redd for å gjøre feil, så jeg behandler Ronja anderledes enn jeg ville gjort med en annen hest.

Veldig gøy og slimtsomt å jobbe med henne.

Jeg red en økt etter første behandling, og da fant jeg ut at Viplan, igjen, er mye mer oppmerksom enn han gir inntrykk av. Han merket klar forskjell og var oppmerksom på men på en annen måte.

Andre dagen lekte vi litt med Ares. Merkelig nok var det på ett vis mindre skummelt med ham enn Ronja, selv om jeg slet litt. Tror jeg rett og slett ikke er like engstelig for å gjøre feil. Ikke for at jeg ikke gjør feil, men det kjennes som om det er mindre på spill.

Aller siste økten fikke jeg lære å jobbe mot samling av Hugo. Han lærte meg dessuten en del om både hvordan putte energi inn i hesten, og ta den ut. Viplan trenger litt av dette arbeidet, men jeg ville ikke ha lært noe av jobbe med Viplan. Han ville bare friket ut og prøvd å løpe meg ned eller noe. For vanskelig for ham. Men Hugo kunne la meg kjenne hvordan riktig reaksjon fungerer, og så har jeg noe å jobbe mot.

Veldig morsomt kurs, og spesielt nyttig å kunne se andre jobbe, og prøve selv. Mye av teorien kan jeg jo, men det hjelper ingenting uten å få prøvd seg.

Så, mål fremover: trene meg opp til å variere mer og ikke henge meg opp i en ting eller øvelse som skal perfesjoneres.
Fortsette å trene kroppen min så jeg kan ha mer kontroll over signalene jeg sender ut.

Den siste måneden har det ikke blitt så mye trening, men før det var jeg veldig flink til å trene meg selv hver dag, og det gav resultater som jeg kjenner fremdeles. Jeg er sterkere enn jeg var, og får stort sett til å rette meg bedre opp både i hverdagen og når jeg rir. Det er ennå et godt stykke igjen, spesielt på hesteryggen faller jeg frem, men det er blitt bedre.

Hadde en time igår, og må lene meg mye mer tilbake enn jeg tror for å sitte rett. Selv når jeg syntes jeg lente meg for langt tilbake, ba Hanne meg om å lene meg mer tilbake. De gangene jeg husket på å bikke bekkenet mitt så jeg hadde følelsen av at korsryggen var helt krum, og alt liksom vippet opp og frem, var de gangene jeg fikk det til. Så jeg skal prøve å huske på å gjøre dette.

Mål videre er å begynne egentreningen igjen, for selv om jeg har blitt sterkere er det langt igjen. Men jeg har merket at det virker, så da blir det (forhåpentligvis) lettere å ta fatt igjen.

Egentrening har det gått dårlig med Tror jeg kanskje nå sparkes litt igang for å ta fatt igjen.

Men det går likevel fremover med ridingen. Jeg har ikke fått baniet inn ny vane med å sitte rettere - dvs ikke lene meg fremover - men jeg husker på det litt mer, og klarer også tidvis å løsne i hofta. Hadde en time med Hanne hvor det gikk veldig fint, så nå gjelder det å huske hvordan det kjentes og bane inn de bevegelsene.

Så blir det spennede å se hvordan kurset i helgen går.

Tittet litt på målene jeg satte meg tidligere.

Oliveira-kurset var helt klart det beste hittil. Mål nådd.

Viplan er i riktig hold igjen. Mål nådd.

Jeg har fått begynt så vidt på treningen av Ronja. Ikke helt sikker på om jeg kan si at hun er vant til vanlig håntering, men ikke langt unna. Mål så godt som nådd.

Vanskelig å vurdere hvor mye av tiden jeg rir ordentlig, men jeg synes det kjenes ut som om jeg i det minste husker på de viktigiste tingene jeg må jobbe med det meste av tiden. Får se etter mønstringen om jeg synes målet er nådd

Eksamen gikk nesten like bra som i høst. Mål så godt som nådd.

Må skaffe meg fler mål snart

Skal legge inn noen bilder fra David-kurset, men de fleste jeg har å legge ut ligger allerede på bildetråden fra kurset. Men jeg hadde en ridetime på Amendoa første dagen på Mønstringen, og hun er en svært dyktig ridelærer (med litt hjelp fra Hanne)

Jeg var med på hoftekurs et par dager denne uka, og masse har løsnet i kroppen min.

Jeg klarte å gjøre markløft riktig, for første gang, og jeg klarte å løfte den 50 kgs vekten. Etter det ble jeg veldig lett i kroppen, og er det fremdeles Fikk også til å åpne hoftene mer enn jeg pleier. Det er fremdeles vanskelig, men jeg begynner å få tak i den riktige bevegelsen. Nå trenger jeg å få tøyd fremsiden av låret og hoften, og styrket baksiden mer. Det er fermdeles veldig vanskelig å bruke musklene på baksiden, men de begynner å våkne, og der er som om hoftene ikke vil åpne seg helt, men de begynner å måtte.

Kroppen min begynner å fungere igjen!