Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 191 posts ]  Go to page Previous  1 ... 8, 9, 10, 11, 12, 13  Next
Author Message
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Fri Aug 01, 2014 11:25 am 
Offline
Kniggit
User avatar

Joined: Sun Jan 15, 2012 2:00 pm
Posts: 775
Location: Østfold
Hei!

Selv om jeg ikke er aktiv med hest om dagen vil jeg bare si at jeg følger med, og at jeg heier på deg og målene dine! :)

Du har jo ganske like mål som meg. Du må gjerne oppdatere på hvordan det går med å lage ting fra frukt og bær i hagen. Jeg har ingen bær enda da mine busker er "babyer" enda så de få bærene de får spiser jeg bare fortløpende. Men jeg har et plommetre og så tenker jeg å plukke masse blåbær i skogen jeg skal lage noe av da.

Lammeslaktingshelg høres veldig "artig" ut, og jeg kommer gjerne om jeg får lov og har mulighet. Ikke at jeg syntes det er noe koselig, og jeg har litt skrekk for å se et lam dø. Men vil veldig gjerne sprenge grenser og bli med.

_________________
Hvordan kan man forvente at hesten skal bære seg med rytter på ryggen, når rytteren ikke klarer å bære seg selv?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Fri Aug 01, 2014 3:09 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Så koselig at du følger med!

Jeg har foreløpig laget ripssaft, og det gikk sånn passe. Den ble veldig tykk når den ble kald, nesten gele, men da bare kokte jeg den opp igjen med litt mer vann - så nå er den ganske bra! =)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Thu Aug 14, 2014 9:18 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Æsj, altså. Nå har jeg gjort det igjen. Selv om kjæresten sier at det ikke er lurt å ri på banen når jeg er sliten, og jeg selv egentlig vet det, så gjør jeg det allikevel. Og da forventer jeg at jeg kan alt, og alt skal gå perfekt. Dermed blir jeg urettferdig. Og ingenting går bra.

Visste jeg det fra før? Ja. Hvorfor gjør jeg det da? Tja, si det...

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Sun Aug 17, 2014 2:27 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg har visst lært meg å ikke ta meg så nær av hva andre mener.

Når jeg får "kjeft" av sjefen for ting jeg har gjort på jobben, så er det ikke verdens undergang lenger. Jeg kryper ikke, kommer ikke med tusen forklaringer og har dårlig samvittighet og leter etter andre jobber der jeg ikke kan gjøre feil. Jeg svarer bare ok med et smil, opplever det ikke som kjeft, men en påminnelse, trives fortsatt i jobben og vet at de vanskelig kan finne en bedre avløser enn meg.

Det skulle jo være rart hvis jeg er den beste avløseren de har hatt på den ene jobben, og den dårligste på den andre?

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Fri Aug 22, 2014 10:45 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg trenger tøyeøvelse for hofteleddene! Noen som har noen tips?

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Sat Aug 23, 2014 9:48 pm 
Offline
Kniggit
User avatar

Joined: Sun Jan 15, 2012 2:00 pm
Posts: 775
Location: Østfold
http://www.mobilitywod.com/2010/08/epis ... pain-cave/

Denne er "behagelig". ;)

_________________
Hvordan kan man forvente at hesten skal bære seg med rytter på ryggen, når rytteren ikke klarer å bære seg selv?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Sat Aug 30, 2014 11:19 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg innså plutselig i går kveld at jeg nå har klart å skape det hjemmet jeg lenge har ønsket meg, sammen med kjæresten min. Jeg har lenge ønsket meg et hjem som er åpent for de som ønsker å være her, som er basert på ærlighet, respekt og gode vennskap.

Nå har vi god plass, vi har gjesterom som ei god venninne stadig låner når hun er hjemme i helgene. Datra til huseieren bor også her når hun er hjemme på perm, og bruker vårt kjøkken og stue, og kjæresten hennes er også her når hun er hjemme. Dessuten har vi mye besøk - venner og familie kommer ofte innom på middag, for å grille på kvelden, for å skravle eller kose med dyrene.

Man blir aldri ensom, når man bor i et slikt hjem. Det er alltid noen her, og når vi bare er meg og kjæresten, eller når jeg en sjelden gang er alene hjemme, så føles det aldri ensomt - da er det bare deilig med en liten pause. Dessuten så liker jeg så godt den følelsen av at vennene våre vet at døra står åpen for de som trenger en liten pustepause på landet.

Jeg har vokst opp i et hjem som alltid var strøkent. Der skulle det vaskes, hele huset, minst en gang i uka. Det var så viktig for mamma at det var rent og pent og ordentlig at det nesten måtte vaskes om vi hadde vært bortreist hele uka. Og hvis det skulle komme noen innom - så måtte det se bra ut.

Her slipper jeg det. Riktignok kunne jeg vært flinkere til å vaske - men det er rent nok. Og jeg er ikke alene om arbeidet. Her kan venninna mi finne på å vaske kjøkkenet mens jeg er på jobb, uten at noen er overraska over det - selv om jeg selvfølgelig er veldig takknemlig.

Her er det også plass til å være ærlig, og få lov til å leve som seg selv. Jeg slipper å være vertinne for mine venner, jeg slipper å være falsk, slipper å fremstå som en annen enn den jeg er. Og jeg unnskylder meg sjelden for at det er er rotete - men er heller ikke redd for å gjøre husarbeid som trengs mens jeg skravler med de som sitter i sofaen med kaffen.

Jeg vet at jeg ikke kunne klart å skape dette alene, og jeg vet at jeg ikke kunne klart å forandre meg så mye jeg har gjort uten min fantastiske kjæreste. Det er han som egentlig er grunnen til at hjemmet vårt har blitt så åpent, for det er han som alltid har vært den ærlige, direkte, den som bryr seg om andre når jeg har vært lukket og redd. Det er han som kan sitte halve natten for å snakke med ei venninne som ikke helt klarer å sortere følelsene sine, det er han som alltid er den trygge. Jeg er så glad for at det er flere enn meg som får oppleve den tryggheten det er å bo i samme hus som han, selv om de ikke er her på fulltid.

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Wed Sep 17, 2014 7:49 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
I dag har jeg hatt den beste joggeøkta i mitt liv!

Var en stund siden sist, for motivasjonen har vært på bunn, og skolen har tatt all tilgjengelig tid. Men, jeg merker jeg blir trøtt og ukonsentrert av å ikke bruke kroppen, og dermed fant jeg ut at I DAG var dagen jeg skulle ut på joggetur igjen!

Jeg begynte å løpe sånn ca 100 meter utenfor døra, og stoppet ikke før jeg hadde 200 meter igjen - og jeg kunne løpt mye mer. Begynte veldig forsiktig, konsentrerte meg om å kjenne underlaget og stabilisere med magen og være rett. Så jogget jeg nedover mot vannet, så jeg kunne bare la tyngdekraften gjøre jobben, mens jeg konsentrerte meg om å lande med litt bøy i knærne så jeg ikke fikk vondt, og det funket veldig bra.

Når oppoverbakkene begynte kunne jeg bare fortsette å løpe. Så lenge jeg stabiliserte med magen, og løftet meg oppover bakkene i stedet for å dra meg oppover bakkene, så var det ikkeno problem. Gikk selvfølgelig ikke fort, men det var heller ikke poenget. Det gikk mye fortere enn noen gang før!

Når Eirik kom kjørende bak meg på siste grusveien hjem, så følte jeg at jeg løp lett, forholdsvis raskt og at jeg var RETT. Og det var det første han sa når han kom ut av bilen hjemme også! Så da er det ikke bare meg som føler :D

Ble en mini-styrke-og-tøyeøkt etterpå, og for første gang i mitt liv klarte jeg å ta en hangups :D :D Begynner ikke helt hengende, men det får jeg lov til av Eiriks lillebror - han sier det er såpass belastende på skuldrene at det beste er å ha litt bøy i albuene når man begynner, så da har jeg det (pluss litt ;). Men - jeg løftet meg betydelig høyere opp en før - nå fikk jeg nesa over kanten!!
Selvfølgelig så ikke Eirik på da, og når jeg skulle prøve å ta en til fikk jeg det ikke til - men det er en begynnelse. Ikke bare en begynnelse, det er faktisk å ha nådd et delmål. Morro!!

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Fri Sep 19, 2014 4:23 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
I dag har jeg utfordret meg veldig, takk til min kjære som dytter meg ut av komfortsonen.

Han så nemlig en annonse på finn, der det var en dame i nærheten som trengte hjelp til en fjordinghoppe hun hadde. Hun fikk den ikke til å gå frem, hverken alene på tur eller på jordet ved stallen. Ellers var den kjempesnill.

Hesten var en liten, snill ponni på ca 6 år. Den var blitt ridd på tur, og var kjempesnill sammen med andre. Eirik sa at vi kunne komme å se på den, og jeg måtte jo være med, selv om jeg gruet meg noe sinnsykt - hva kan vel jeg om hest? Og hva er det som gjør at jeg liksom skal være flink nok til å hjelpe noen med en _problem_hest?

Vel. Hesten var snill, og stod bom stille. Når jeg kom med pisken så la den øra litt bakover, og fortsatte å stå stille. Sjenkler gav ingen reaksjon. Pisk gav ingen reaksjon. Å lede med tøylen viste meg bare at den ikke hadde noen problemer med å legge halsen omtrent inntil skuldra si....

Hoppet av, og da svarte hun bedre for kombinasjonen pisk/tøyle/stemme. Masse ros hver gang hun gikk frem, hoppet på og prøvde fra ryggen, og fikk etter mye slit (dvs konstant smådunking med pisk og sjenkler, irriterende men ikke vondt), og veldig mye leding med innvendig tøyle: ett skritt. Masse ros, vente litt og prøve igjen.

Etter hvert, når jeg begynte å gi opp, kom Eirik ned, og han satte seg opp, og jeg gikk ved siden av med pisken. Samme greia, med å lede med tøyle, gi press med pisken og Eirik med sjenkler på. Da gikk hesten frem (den er jo vant til å bli leid), og da fikk den ros. Gjentok x antall ganger, med meg gradvis lenger bak, og så begynte den å forstå noe, og gikk frem for pisken, og ikke for tøylene.

Da kunne jeg stå på midten, og bare være der som backup når den begynte å tulle/rygge. Nå hadde hesten plutselig respekt for pisken, og det var deilig - for når jeg sa frem, så gikk den frem. Så byttet vi plass, fordi Eirik ikke er erfaren nok til å kunne bruke pisken presist, og da bare funka det. Hesten gikk frem for sjenkel, selv bort fra stallen, og når den stoppa opp litt fikk den bare et lite smekk og så var den igang igjen. Selv trav gikk an, travet en volte, og så fikk den prusteanfall.

Under prusteanfallet bestemte jeg meg for at "nå går vi på tur alene", og det gjorde vi. Tuslet bortover stien mens hesten prustet skikkelig 5-6 ganger. Samme tempo ut på tur som hjem igjen. Gikk bare 50 meter eller så, hun var jo så flink.

Eierne var imponert, gitt.... Og jeg synes bare det var kjempegøy! :D

Jeg har to teorier: 1) Hesten har aldri lært signalet for å gå frem, og er så snill at man kan gjøre hva som helst med den uten at den reagerer. 2) Hesten har lært at det nytter å bare være sta.

Uansett, det blir spennende å se hva som skjer videre, og om de får til noe. Har sagt at de bare skal ringe om de fortsatt har problemer, så får vi se. Jeg har i alle fall lært masse av dette (og fått litt selvtillitsboost, da. Det er gøy det!)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Wed Oct 01, 2014 7:46 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Da er jeg påmeldt Horten Bytri 2015!

Målet er selvfølgelig bedre tid enn i fjor, så nå er det bare å trene :D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Wed Oct 01, 2014 8:59 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
...og med det ble det joggetur. Og jeg tror jeg har klart å stabilisere bedre enn før med magemusklene - og det var sinnsykt tungt! Ikke når jeg løp, men etterpå, når jeg gikk på asfalten og syntes jeg selv skranglet så fælt. Tenkte over hva Pelle pleier å mase sånn om om å bruke disse magemusklene, og plutselig fikk jeg det til, gitt! Og plutselig ble jeg stabil :O Prøvde å løpe også, men det gikk bare tre steg før jeg ramlet sammen. De 5 minuttene hjem ble de slitsomste i løpet av hele løpeturen, selv om jeg bare gikk.... Tror jeg må trene magemuskler ved å GÅ, jeg!

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Fri Oct 03, 2014 8:24 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Noen ganger er det rimelig slitsomt å ha huseiere som sender klagemeldinger etter litt for mange glass rødvin på kvelden... Ikke at jeg fikk lest hva de skrev, for telefonen min ville visst skåne meg for det og lastet ikke ned meldinga, men når man får unnskyldningsmelding dagen etter forstår man jo tegninga.

Det føles litt som det føltes på jobb i sommer. Går rundt og er livredd for å gjøre flere feil..

For feil, det gjør jeg mange av. Dessverre. Forhåpentligvis lærer jeg noe av dem, men det virker ikke helt sånn.

Men hva annet kan man gjøre, enn å prøve å huske på alle beskjeder og krav, gjøre sitt beste for å følge dem, prøve å la være å ta seg nær av kjeft - og jobbe iherdig med skolen slik at man kan få seg jobb, lån og kjøpe småbruk som er sitt EGET..?

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Mon Oct 13, 2014 6:47 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg begynner å innse hvordan det er å være student, og ikke bare late som... Jeg gjør jo ikke annet enn å lese for tiden!

Jaja. Hvis det fører til at jeg blir ferdig til våren, så skal jeg være fornøyd, jeg =D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Mon Oct 20, 2014 2:13 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg tror det fungerer å tøye!

Ca annenhver dag bruker jeg 5 minutter på å tøye slik Pelle viste meg forrige ridetime, og selv om jeg fortsatt får vondt når jeg går på og av hesten, så bedrer det seg. Dessuten klarer jeg å være mye mer løs i knærne, klamrer meg ikke så fast lenger, og da blir jeg sterkere i magen, og sitter bedre i trav.

Nå er det faktisk lettere å sitte på i rolig arbeidstrav, enn å sitte på i skritt..... :D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Ida Kristin
PostPosted: Mon Oct 20, 2014 2:43 pm 
Offline
Kniggit
User avatar

Joined: Sun Jan 15, 2012 2:00 pm
Posts: 775
Location: Østfold
Jeg skulle spørre om du kunne vise meg den tøyemetoden her om dagen, men jeg glemte det. Klarer du å forklare? :)

_________________
Hvordan kan man forvente at hesten skal bære seg med rytter på ryggen, når rytteren ikke klarer å bære seg selv?


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 191 posts ]  Go to page Previous  1 ... 8, 9, 10, 11, 12, 13  Next


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet