Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Om prinsesser og herdeprosesser
PostPosted: Thu Aug 04, 2011 10:51 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Vi har et ordtak her hos oss, som vi har lært av min australske vordende svigersønn. Det lyder: "Harden the fuck up, princess!" Australiere er omtrent som nordlendinger, de legger ikke noen fingre imellom, og er ikke redde for å banne når de mener ting.

Nordlendinger er forresten også ofte et gjennombarket folkeferd. Skjelden får vi høre av folk nordfra at det er langt til Eriksbråten, eller opplever noen som klager på været, der de rir rundt på utebanen sin i sidelengs sludd midt i mai.

Det er lett å gjøre det til en sport å klage, når en har det som en skjødehund på en slikepute. Vi pleier å si at det er ikke rart folk tror det er kaldere på Skotterud enn i Oslo, når de aldri egentlig er ute. Hvis den eneste spaserturen man får er når man går fra motebutikk til motebutikk inne i et kjøpesenter, blir det fryktelig kaldt når man må gå ut i tjue kuldegrader for å gå og legge seg i en hytte uten oppvarming.

Sånne poenger får gjerne piggene til å stritte syd for Sinsenkrysset. For hvorfor skal man da egentlig være så hard? Er det noen vits i å være tøff og tåle så mye i vårt moderne samfunn? Vitsene lager vi om Lars Monsen. Det er latterlig å være sprek, komisk å klare seg ute i villmarken. Å klare seg selv og være sterk blandes sammen med å være hard, slem eller overflatisk tøff, og man ser ikke poenget.

Vi ser allikevel en nådeløs sammenheng mellom å være sterk, sunn, atletisk, selvsikker, ha godt selvbilde, og å ha lett for å lære å ri og omgås hester. Mye av dette forsøker jeg å forklare i Trollspeilets Ridelære. Allikevel er det ofte lett å gi opp, når mange heller vil trekke seg som en snegle tilbake i huset sitt så fort det dukker opp en forhindring. Og kom bare ikke her med antiprinsessesnakk. I vårt samfunn har man lovfestet rett til å være en prinsesse, og på kjøpet råd til å kjøpe seg femten Tempur(c)-madrasser for å slippe å kjenne på den vonde, harde erten i bunnen av sengen.

Dessuten. Prinsesser har lovfestet rett til å rette skyld mot andre. Det er noen som har lagt en ert i min seng! Det er synd på meg. Jeg trenger madrasser! I hesteverden har vi mange sånne madrasser. De heter martingaler, padding, spesialutstyr, hysj-på-tribunen-hesten-min-er-skvetten, min-hest-kan-ikke-gå-bakerst-på-tur, au!, stakkars!, hesten min ble mishandlet før jeg fikk den, og alt annet du helt sikkert har hørt eller sagt selv mange ganger.

Man blir ikke flink av unnskyldninger. Man blir heller ikke glad av å innbille seg at man egentlig ikke har noe lyst til å være flink i det man liker å drive med. Man blir flink og glad av å hive seg inn i det man vil med hele seg, mislykkes, grine, fortvile, slåss, trene, lykkes og mislykkes igjen, for så endelig å klare det man vil. Og så oppdager man at man bare har kommet til et nytt nivå, og monstrene på dette nivået er enda tøffere enn de på lavere level.

Vår venn obersten sa noe jeg bet meg fast i her om dagen. Han har trent opp utallige seilflyvere, fallskjermhoppere og infanterister i sitt liv. Han sa noe slikt som: "De som aldri kom seg igjennom treningen hater meg. Men de som kom seg igjennom, skjønte hvor jeg ville med dem, og er veldig takknemlig for treningen." Sånn har vi det ofte også. Ikke det at vi driller folk så hardt. Men om det er noen som virkelig vil bli gode, trenger de også å ta tak i det som virkelig er vanskelig for dem. Og da kan vi ikke sutre fordi det ligger en ert i sengen.

Moderne prinsesser lever ofte i et paradigme som i ett og alt understøtter en passiv og veik tilnærming til livet. Dette er totalt uforenlig med et liv med hester. Hester er ikke veike og pinglete skapninger, uansett hvor mye vi leker oss med My Little Pony og kjøper glitterpannebånd, dyne og pysj til dem.

Og vi lurer på hvorfor det er så få gutter i stallene? Vi forsøker å forklare at ridning er en tøff sport, farlig er den også. Men vi trener aldri vår egen kropp, og ethvert menneske med sans for bevegelse ser at de fleste ryttere ikke er spesielt atletiske. Vi temmer hesten og binder den fast i stedet, slik at den passer til vår veikhet. Og vi legger all vekt på å pynte utseendet til hesten, og nesten ingen vekt på dens evne til å bevege seg fritt, sterkt og atletisk.

Hvordan skal gutta tro på det den minst spreke jenta i klassen sier, når hun påstår at "ridning er kjempeslitsomt, altså!"? Det er ikke til å komme fra at ganske mange hestejenter har vært sinker i gymtimene, meg selv iberegnet. Nå er det slik at jeg utmerket forstår årsakene til at så mange sliter fysisk, og dermed også i mange tilfeller får et defensivt syn på verden. Men det betyr ikke at det er lurt å fortsette, ihvertfall ikke om man vil bli god.

Alt for mange klamrer seg til unnskyldningene sine. "Jeg har hatt prolaps, skjønner du." "Legen sier jeg har naturlig svai rygg." "Det er spesielt vanskelig for meg, da jeg er så depressiv." "Jeg har en uhelbredelig diagnose."

Jada. Det er greit nok det. Når jeg tenker etter, har de fleste jeg kjenner en eller annen diagnose. Forskjellen er at noen gjør det beste ut av det de allikevel har. Man kan trene rundt en feil. Man kan mange ganger til og med trene bort en skade. Man kan holde en fremskreden lidelse i sjakk. Det handler bare om hvordan man velger å fokusere. Vil man tenke mest på problemene eller vil man se på hvordan man kan komme rundt dem?

Jeg vet det er vanskelig. Jeg vet det tar tid, og jeg vet at det er lett å miste motet. Det er lov å gi opp innimellom til og med. Men det er ikke lov å surne, det er ikke lov å skylde på andre, og det er ikke lov å skylde på hesten. Og det er ikke lov å svinebinde hesten inn i en "sikker" tvangstrøye fordi man ikke våger å håndtere en levende hest.

Da kan man heller kjøpe seg en offroadsykkel. Eller en TV.

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet