Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Er ridning en uberegnelig risikosport?
PostPosted: Tue Aug 09, 2011 10:41 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
Image

I helgen har Pelle og flere andre av våre venner vært med på å lede en hesteparade til Fredriksten festning i Halden. Det var en hyggelig opplevelse. Men også litt frustrerende. For stadig vekk fikk de litt småhysteriske spørsmål i forkant, underveis og etterpå:

- Men dere må jo være forberedt på at noen kan bli drept når så mange hester samles?!?
- Tenk bare på hva som kan skje, hester er uberegnelige dyr!?!
- Dere er vel sjeleglade nå, som alt gikk bra?

Til dette er det bare en ting å si: Hester er IKKE uberegnelige dyr. De er svært pålitelige, sterke, stolte og modige. Vi må bare ha kompetanse til å håndtere dem. Jeg kan ikke få presisert dette sterkt nok.

Når vi har tatt på oss ansvaret for å lede en slik kolonne, har vi også vurdert risikoen for at vi også skal lede ekvipasjer som kanskje ikke har den samme kompetansen og sikkerheten. Det er svært forskjellig hvordan den enkelte rytter vurderer hva som er tilstrekkelig kontroll og kommunikasjon mellom rytter og hest, og hvordan man vurderer "faren" fra omgivelsene, slikt som rov-plastposer, ville postkasser i buskene, slemme biler, og ikke minst drepende kanonade fra festningen.

Det er ikke en naturlov som tilsier at en hest skal være redd for alt slikt, og at den skal miste hodet med en gang noe skjer. Det er heller ikke slik at hester som møtes, og som ikke kjenner hverandre, skal begynne å slåss med rytter på ryggen, når de blir bedt om å gå ved siden av hverandre.

Når vi rir, er det rytteren som er ubestridt leder, og når hesten har akseptert dette, og stoler på rytteren sin, blir den ikke redd uansett hva som skjer. Også når det skjer noe som den aldri har opplevd før. Riktignok kan den skvette til når det plutselig lyder kanonsalutt, det er sunt og naturlig, men så lenge sjefen ikke blir redd, er det helt naturlig for hesten å fortsette rolig og trygt videre. Det er tvert imot naturlig for den å spare energi når det ikke er nødvendig å løpe.

Det er også slik at hester er tryggere i flokk, og det er trygt for dem å være i rolig bevegelse fremover. Hvis man setter trygge ekvipasjer i teten og på køen , samt på strategiske steder i kolonnen, vil disse ta ledelsen i flokken helt naturlig, og roe ned hele gruppen om det skulle være en enkelt hest som har lyst til å frike ut. Individer som lett blir redde blir automatisk ansett som laverestående i rang, og hestene lyder helt naturlig de hestene som oppfører seg verdig og rolig. Derfor kan man ta styringen over en hel flokk med noen ganske få ekvipasjer, ikke ulikt en gjeng med cowboyer som gjeter og leder en stor flokk med hester. Når hestene i tillegg er styrt av ryttere alle sammen, blir ikke risikoen med en slik ekspedisjon særlig stor.

Men alt står og faller på at fortroppen er solid, og har fullstendig kontroll i alle situasjoner:
Image

Her må vi kunne lære av de gamle kavalerister. Det var ikke for ingenting de var svært nøyaktige med geleddene sine. Når soldatene måtte pirke på sin posisjon til enhver tid, måtte de også være nøyaktige overfor hestene sine, og hesten føler seg tryggere når den hele tiden blir kommunisert med, og ikke blir overlatt til seg selv og sin egen bedømmelse.

Image

Når man plasserer en korporal som kommanderer hver sine firere, og som selv har full kontroll på sin hest, og forstår hva det vil si å ha hesten under hjelperne, skal det svært mye til at noen hest bryter ut av formasjonen og løper ut, eller i det hele tatt mister kontrollen. En slik formasjon er rett og slett selvforsterkende. En usikker og fersk ekvipasje som blir plassert inn i en slik formasjon, vil automatisk bli roet ned og oppdratt, samtidig som rytteren må lære seg å ri, for å holde formasjonen korrekt til enhver tid.

Image

I det hele tatt er formasjonsridning svært ryttig ridetrening, og mang en dressurrytter har blitt overrasket over hvor mye mer nøyaktig de har blitt på dressurbanen etter en helg med formasjonstrening.

Har man en tro på at en hest er en uberegnelig skapning, og at ridning er risikosport, vil vi på det sterkeste anbefale at man går i seg selv og ser om det ikke er noe mer kompetanse man kan skaffe seg. Det kan være mange områder å lete innenfor:

- Hestens språk og kommunikasjon
- Ledelse og personlig trygghet
- Balanse, sits og korrekte hjelpere
- Å ri hesten over ryggen og under hjelperne
- Hestens psyke og flokkmentalitet.

Nå mener jeg ikke at man skal slutte å ha respekt for hestens voldsomme potensiale for å skape livsfarlige situasjoner, snarere tvert i mot. Det jeg sier, er at jo mer man kan, dess mer kontroll har man på situasjonen, og dess mindre sjanse er det for at noe galt skjer.

Og har man den riktige kompetansen, vet man også hva man skal gjøre om noe skjer, for å få kontroll på situasjonen igjen.

Vi trenger ikke mer hysteri, vi trenger mer trygghet og kunnskap.

Å ta ledelsen over en hest er slitsomt, det er psykisk tungt å ta ansvar. Å ta ansvaret for en hel flokk med ekvipasjer fordrer temmelig aktiv og levende tilstedeværelse. Det er viktig å ha forståelse for at dette fordrer både kompetanse, våken tilstedeværelse og innsatsvilje.

Men det er ikke umulig.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet