Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Eventyrlig visdom
PostPosted: Sat Jan 07, 2012 11:09 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
Her på morgenkvisten sitter jeg og funderer over eventyrene våre og den visdommen de inneholder. Ikke alltid er det så veldig synlig, de gamle var flinke til å få sagt ting uten å si det. Men nettopp derfor er det så moro å sitte og tolke eventyrene og finne ut av hva de egentlig sier til oss.

Jeg skal ta for meg en rekke kjente eventyr og lage meg en slags kortversjon av moralen i dem. Så kan man jo kikke på de gamle eventyrene selv og se om man er enig i mine sammendrag.

Løvenes Konge:
Det er ikke greit å vokse opp. En kan ikke regne med at ens omsorgspersoner klarer å gjøre barndommen tornefri. Enten dør de alt for tidlig, eller de er sleipinger som legger på en skyldfølelse som en aldri blir kvitt før en klarer å komme seg ut av offerrollen og ta tak den rette enden av skjea selv. Kjærlighet og gode venner er kjekke ting, som ofte gjør en i stand til å innse at den eneste som kan ordne opp i sakene er en selv, uansett hva andre har funnet på av drit. Å klatre opp på løveklippen og aksle fars ansvar er tøffe greier, særlig når alle ser på, men har en det i seg og får det ut, er folk ganske villige til å høre på, og en klarer brasene.

Askepott
Igjen er det disse omsorgspersonene som bare går hen og dør, og en sitter igjen med alt slitet selv. Urettferdigheten flyter. Så kan en velge da, om en vil være en pyntedukke som sitter og lar mamma piske andre rundt slik at en slipper å lee en finger, eller en kan ta opp hansken fra hurpe-stemor og lære seg alt skitarbeidet fra bunnen av, siden en ikke har noe valg allikevel. Skure gryter, pøh. Skylle vasken i islagt bekk? Gjør bare vondt med en gang. Sortere linser og bønner? Ikkenoe problem, selv uten duer, det er bare snakk om tålmodighet og en viss fingerferdighet, som kommer med hard trening.

Og plutselig en dag har all denne jobbingen gjort at en er blitt ganske flink til ting, og late stesøster er vel egentlig fremdeles temmelig uinteressant med all pynten sin. Vips kommer prinsen, og hvem velger han? Hun ubrukelige, eller hun som har lært seg at den som behersker de grunnleggende tingene kan jommen også de litt mer kompliserte? En prins som er verd å ha tar hun som har vært ute en vinternatt før, tenker jeg.

Og så levde de lykkelig alle sine dager. Eller ihvertfall til neste krangel.


Skjønnheten og Udyret.

Bortskjemt prins finner ut at utseendet er ikke alt, veldig brått og veldig nådeløst. Må finne pike som kan se sjelen bak fasaden. Det er bare det, at sjelen ikke vil stilles ut, takksombyr. Vestfløyen er forbudt område, og forsøker frekke små kjærester å komme inn der, blir det brøling og kasting av inventar. Heldigvis bryr ikke nysgjerrige skjønnheter som vil lære interessante, omskapte prinser å kjenne seg om hverken brøling eller inventarkasting. Vestfløyen skal og må utforskes, og uten å kjenne den, kan man jo ikke gå bak den skumle fasaden. Og da kan man vel egentlig ikke falle i forelskelse heller, som det heter på utenlandsk.

Pike finner frem til hjertet i vestfløyen, trolldommen sprekker, og de lever lykkelig resten av livet. Om de bare klarer å fortsette med å gå bak fasaden.


Askeladden og de gode hjelperne
- og omtrent alle andre Askeladdeneventyr.

Askeladden er en raring som legger litt annen vekt på verdiene enn sine eldre brødre, og blir dermed sett rimelig skrått på. Det bryr han seg ikkeno om, og når utfordringen kommer, gjør han ting på sin egen måte, og siden han er så tolerant og omsorgsfull, hjelper han rare folk han møter på sin vei. Tar vare på rare ting han finner også. Til gjengjeld får han både magiske redskaper, kunnskap og hjelpere som blir med ham for å løse alle de vanskelige oppgavene han får i kampen for å vinne prinsessen og halve kongeriket.

Tja, hva skal man si? Det er vel sånn livet er, kort fortalt.


Tornerose

Tornerose er en kvinne som har funnet seg en prins. De skulle egentlig leve lykkelige så lenge de levde, men stadig vekk kommer det en ond heks ut i Torneroses hode, som skal hakke og klage, og som gjør at hun slettes ikke føler seg noe lykkelig. Heksen gjør at alle andre har feil, og særlig prinsen får gjennomgå. Siden prinsen ikke er noe flink til å snakke pent med hekser, bygger heksen en diger tornehekk rundt Tornerose, som går og legger seg og sover lengst oppe i tårnet etter å ha spunnet så lenge på rokken sin at hun ble så trøtt at hun stakk seg på tenen, og smelte hele greia i veggen i sinne fordi dumme prinsen ikke skjønte at han måtte prate med henne slik at ikke heksa fikk hekken til å vokse.

Etter at Tornerose har sovet i tårnet sitt i hundre år, blir prinsen så lei av stillheten at han bare kutter seg vei igjennom hekken, det stikker og river, men pokker heller, nå er han lei. Tornerose er egentlig møkk lei av hekken selv, men klarer ikke å komme ut av søvnen, før prinsen kysser henne, og hun oppdager at denne prinsen ikke er så verst allikevel. Dusteheks. Neste gang skal hun ikke få lov til å herje som hun vil.

Jaja...

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet