Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Sur er ikke et argument
PostPosted: Tue Oct 09, 2012 10:25 am 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13981
Location: Eriksbråten, Skotterud
"GREIT!! Bare vær sånn du, så skal du se hvor mange venner du får!"
Har du noen gang sagt eller tenkt noe slikt, og så gått din vei, fast bestemt på å lage helvete i etterkant for den du har diskutert med, og som ikke ville gjøre som du sa? Ihvertfall helt til han gjør som du vil?

Har du noen gang straffet andre ved å bli lei deg, sur, avvisende, unngå å holde avtaler, baksnakke, eller skylde på andre for dine egne følelser? Eller blir du kanskje ofte svært lei deg på grunn av andres oppførsel? Tar du andres gjerninger personlig, og blir ute av deg stadig vekk på grunn av andres meninger? Prøver du å få andre til å gjøre som du vil ved hjelp av hint, eller har du en formening om at andre bør vite hva du trenger eller ønsker deg uten at du sier noe konkret om det?

Dette jeg her har beskrevet, er passiv-aggressiv oppførsel.

Jeg skriver ofte om passiv-aggressivitet. Det er fordi det er svært utbredt, den som bedriver det har ofte ingen anelse om hva det er, og fordi det IKKE virker overfor hester. Derfor er det veldig relevant for alle som driver med hest. La oss se litt på fenomenet.

Wikipedia har skrevet om passiv aggressivitet her: http://en.wikipedia.org/wiki/Passive%E2 ... e_behavior

Så, hvorfor er det så viktig å snakke om denne måten å oppføre seg på? Riktignok er det en plage i sosiale og profesjonelle sammenhenger, når folk velger å "bli lei seg" istedet for å argumentere, trekke seg ut istedet for å stå sin grunn, furte istedet for å akseptere en avtale etc. Denne reaksjonsmåten er ikke bevisst hos den som gjør det. Det kan virke sånn når en ser nøkternt på det, men for både for den som blir utsatt for det, og som dermed blir solid plassert i overgriper-rollen, og den som blir plassert i "reddende engel-rollen", og som styrter til unnsetning for den som føler seg som et offer, ja faktisk også for hovedpersonen, den som regisserer det hele, føles det hele som en uavvendelig hendelse. Det var synd på meg, hun var slem, kom og redd meg! "Look how I have been wronged!"

En person som oppfører seg passivt aggressivt, har lært at den eneste måten man kan få viljen sin på, er å bli lei seg. Eventuelt sur. Eventuelt trassig og unnvikende eller stikke noen i ryggen i etterkant. Å bli sint der og da er ikke lov. Heller ikke å være sta og stå på sitt, åpent. Ofte er man oppdratt slik at all aggressivitet er tabu. Da lærer man seg å få viljen sin indirekte istedet. Problemet er at man ikke selv forstår at dette også er manipulering. Det er en grunn til at ordet "aggressiv" er med i betegnelsen på oppførselen. Å bli lei seg er også en form for aggressivitet. Det er nemlig et svært kraftig våpen å kunne si at noen har gjort deg vondt.

"Han fikk meg til å gråte!" kan man si. "Han er slem, gå og ta ham!" Og så får man mange på sin side, fordi alle vil automatisk ta parti for den forurettede. Å ta parti for den som har fått noen til å bli lei seg, er omtrent umulig. Dermed har man lært seg et effektivt våpen.

Problemet er at man også har satt seg selv i en svært effektiv blindvei. Når man ikke lenger har andre reaksjonsmåter enn å bli såret, har man mistet all voksen og seriøs innvirkning på andre. Og man ødelegger seg selv innenfra. All den adrenalinen som skulle ha kommet ut i samspill med andre, blir stengt inne, som en gift, som tærer på både kropp og sinn. Man blir faktisk både psykisk og fysisk syk av slikt.

Hestene

Hester forstår ikke passiv aggressivitet. De er så direkte i sin kommunikasjon og så atletiske av natur at de kan bli veldig skremmende på den som ikke er vant til det. Mennesker som sverger til passive måter å løse sine problemer på, vil forsøke å unnvike hestens naturlige måte å være på, og manipulere hesten til å fungere sammen med dem. Mange vil sogar forsøke å definere hesten til å være en slags vrengebilde av hest, med samme preferanser som dem selv.

Dette kan fungere en stund, men det vil aldri gi virkelig gode resultater med hesten. La meg gi noen eksempler på aktiv og passiv tankegang med hest:

1. Hesten er et ekstremt atletisk dyr, som er skapt for å bevege seg raskt og reagere fort. En passiv tankegang vil forsøke å redusere hesten til noe som passer bedre. For eksempel overfôre hesten og gi den lite mosjon, slik at den blir lat nok til å passe med en mer forsiktig rytter. Eller trikstrene hesten til å bevege seg saktere. Eller rollkurtrene den, slik at den blir brutt i ryggkjeden, og dermed ikke klarer å bevege seg like atletisk, og dermed passe til rytterens manglende evner. Mange vil steile over at jeg putter rollkur og trikstrening i samme bås på denne måten, men begge deler kan brukes til å redusere resten til ditt nivå ved hjelp av passiv kontroll. Aktiv er å lære seg å bli like atletisk som hesten, og bare bli med den i bevegelsen.

2. Hesten kommuniserer med andre hester ved hjelp av trusler. Den er temmelig direkte og svært kontant i sin samhandel med andre, og hesteflokken er temmelig hierarkisk. Hesten sier fra, smeller til, og er like blid igjen rett etterpå, når det er enighet om rangforholdet. Selvsagt er hesten også sosial, omsorgsfull og følsom, men hvis en velger å se bort fra hestenes nokså direkte måte å få viljen sin overfor andre på, kan man berøve seg selv en viktig kommunikasjonskanal. (Og ende opp i en hest som blir truende eller usikker)

Frykt for autoriteter og direkte kommunikasjon kan gjøre at man forsøker å få hesten til å oppføre seg passivt. Dette går helt fint, men bare til et visst nivå og en viss presisjon. Og med visse hester. Å gå rundt grøten gir bare upresis kommunikasjon. Å unngå å være direkte gir vage og utydelige signaler, og skaper bare frustrasjon, redsel og oppsetsighet.

3. Å ri er å føre hesten med alle hjelperne i stødig og fast kontakt. Akkurat som det er helt umulig å danse med en mann som ikke kan føre, er det umulig for en hest å danse med en rytter som ikke er villig til å ta kontakt og bestemme direkte. Det er fint mulig å kommunisere presist og samtidig følsomt, men først må man ha guts nok til å forlange lydighet. Er man ikke i stand til å be om presisjon, vil hesten heller ikke gi lydighet tilbake.

En passiv tankegang er i denne sammenheng å redusere målsetningen i ridningen til det nivået hesten har lyst til å være på. Og deretter klage på at hesten er umulig.

4. Å rette opp feil hos hesten vil alltid avstedkomme protester fra hesten. Den eneste måten vi kan gå inn i innbarkede problemer i bevegelsen eller atferden hos en hest, er å være direkte. Passive fremgangsmåter vil ikke klare å ta problemet ved roten. Både hos en hest som har lært seg at den kan gjøre hva den vil og hos mennesker som har vennet seg til å reagere passivt, vil man få voldsomme protester når man forsøker å endre på forholdet. Men det er fint mulig om en bare ikke gir opp.

Jeg vet at det er vanskelig å endre seg fra en passiv til en aktiv tankegang, siden jeg selv har måtte gå i meg selv tusenvis av ganger for å endre meg på samme måte. Samfunnet vårt er omtrent gjennomsyret av en forherligelse av passiv tankegang, og vi oppdras til å oppføre oss slik i alle sammenhenger. Jeg vil allikevel oppfordre alle til å forsøke å forstå hva jeg her skriver. Det er lett å la seg provosere, og det er lett å fortsette med å reagere passivt, men det tjener deg ikke. Du skader din egen sak, og din egen kommunikasjon med hesten om du ikke forstår forskjellen. Og nei, aktiv tankegang er ikke å være ond eller overgriper. Å tro det er et tegn på at du tenker passivt.

Når du blir provosert, lei deg, sur eller fornærmet, er det ikke den andre personens skyld. Det er du som velger å reagere. Å være voksen er å ta ansvar for egne reaksjoner. Skyldfordeling i etterkant funker dårlig blant mennesker, og det funker ikke i det hele tatt blant hester.

Er det kanskje derfor vi er så glade i dem?

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet