Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Om å tilgi.
PostPosted: Wed May 07, 2014 10:35 pm 
Offline
White Lady
User avatar

Joined: Wed Apr 06, 2005 4:18 pm
Posts: 13964
Location: Eriksbråten, Skotterud
I disse dager opplever jeg at det norske folk i stor grad forstår at det er forskjell på en persons gjerninger og den samme personens verdi. Det gjør meg ganske varm om hjertet. Jeg velger faktisk her å gi litt blaffen i dem som ikke klarer å tilgi, ja ikke engang å ta høyde for at man kan tilgi en person som har gjort noe galt, men som angrer, som er villig til å ta sin straff, og komme tilbake som et bedre menneske.

Det er verdi i det å tilgi. Ikke for den personen som angrer på det han har gjort, men for den som tilgir. Å hate eller å bære nag tar mye energi, og skaper mange destruktive prosesser i kroppen. Men når vi sier slikt som dette, er det folk som tror at vi dermed godkjenner forbryterske eller løgnaktige handlinger. For meg vitner et slikt syn om at man ikke er i stand til å skille person og handling. Det blir det samme som dem som ikke klarer å se at de selv kan være en verdifull person selv om det er noe de ikke får til i sin ridning, eller hva det nå er de driver med. De klarer ikke å innrømme at de har feil, fordi det ville innebære at de ikke har noen verdi som mennesker.

Men vår prestasjon eller våre feil definerer ikke vår verdi. I så fall ville jeg selv ha vært en verdiløs person. Jeg innrømmer gladelig at jeg har gjort så mange feil i løpet av livet at jeg har mye å be om tilgivelse for. Men jeg tror fullt og helt at jeg allikevel er en person som har mye å gi. Selv til dem jeg har gjort urett.

En bedre mann enn jeg er sa en gang: "Den som er ren, kast den første sten." Det er påfallende hvor mange mennesker det finnes som mener at deres samvittighet er gullende ren.

Jeg husker da det sto på som verst under Clinton-skandalen. Jada, mannen hadde gjort noe dumt, og særlig kanskje da han nektet for det hele. Da var det en hel masse kvinnfolk som ble provoserte over at Hillary ikke forlot gubben. Det ble sett på som en hån mot kvinnesaken omtrent. Men hvem er vi til å bedømme hva de hadde mellom seg? Hvem er vi til å tro noe som helst om tilgivelse eller straff? Om anger eller utmåling av verdier? Hvem vet, kanskje Hillary skyldte mannen et par synder allerede? Og skjønte noe. Nemlig at å tilgi er aller best for dem som trenger å tilgi. Å hate gjør bare vondt.

Nå ser vi at et helt folk ble forventet å hate. Å nekte å tilgi. Men jeg ser at folket forstår. De skjønner at alle kan gjøre feil, og at om man bare angrer og gjør bot for seg, har man gjort rett og skjel for seg, og da har vi andre ingenting med å fortsette med å hate. Men kanskje det er slik at mange liker å hate? Kanskje de ikke kan forsone seg med at noen mennesker skiller seg ut? At noen kan sprudle, lage ablegøyer, og skape blest og jubalong i en ellers så altfor gørrkjedelig idrett. Er det det vi ikke kan tilgi? Og så bruker vi en feil som er begått som unnskyldning til å ta hevn?

Jeg synes det er interessant å observere at de som klarer å skille person og gjerning er de som er mest ressurssterke ellers også. De som klarer å tilgi folk som har gjort noe galt, når de bare angrer og gjør opp for seg. Kanskje de også er så smarte at de forstår at de selv også kunne komme til å havne i uløkka. At det ikke er så enkelt, dette livet. At så mange forbrytelser og forseelser hender fordi vi er kommet i en vanskelig situasjon. At livet slår krøll på seg. Og så sitter vi der plutselig, med livet i hendene, slått i stykker av en hendelse vi kunne ha unngått, hadde vi vært klokere noen sekunder tidligere.

Det er derfor vi har et sånt rettsvesen som vi har. Det er meningen at vi skal kunne gjøre opp for oss. Det er ikke meningen at vi skal stå i gapestokken, ihvertfall ikke resten av livet. Om vi hadde hatt det sånn, hadde vi berøvet oss selv mange av de beste menneskene. For man blir ikke et helstøpt menneske uten å ha feilet. Og spektakulære mennesker feiler ofte spektakulært. Før de finner balansen.

Tilgi. Still krav, men tilgi. Det gir fred i sjela.

Hanne

_________________
Paradox is a pointer telling you to look beyond it. If paradoxes bother you, that betrays your deep desire for absolutes. The relativist treats a paradox merely as interesting, perhaps amusing or even, dreadful thought, educational.

Frank Herbert.


Share on Facebook Share on Twitter
Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 1 post ] 


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet