Google+

Logg inn




Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Kaldblodstraver med låsninger
InnleggSkrevet: Man Jun 30, 2014 7:45 pm 
Avlogget
White Lady
Brukerens avatar

Registrert: Ons Apr 06, 2005 4:18 pm
Innlegg: 13993
Bosted: Eriksbråten, Skotterud
I de åtte, snart ni årene jeg har eid og ridd hesten min, har jeg ridd for til sammen åtte forskjellige dressurinstruktører i kortere og/eller lengre perioder. Jeg har deltatt på (kun) tre helgetreninger for Pelle, men i løpet av disse tre helgene tør jeg påstå at jeg og hesten min har oppnådd like mye som vi tidligere gjorde på flere år. Jeg har fått et nytt syn på hvordan mekanismene i hestekroppen og menneskekroppen fungerer sammen, og en ny, sunn selvtillit når jeg trener hesten min.

Tidlig i fjor høst, høsten 2013, pådro hesten min seg enorme låsninger i begge sider av bekken og i begge hofteleddene. Trolig fikk hun noen smålåsninger i løpet av sommerbeite, som ble alvorlige etter at hun fikk seg en real omgang av en ny hest i luftegården.

Equiterapeut/kiropraktor fant så store låsninger at hun ikke kunne ta alt på en gang, dette måtte gjøres gradvis. Hesten min måtte jobbes opp fra begynnelsen av. Det var viktig at hun holdt seg i bevegelse, så hun skulle gradvis og forsiktig trenes opp, med jevnlige behandlinger underveis. Jeg var livredd for at ridningen min skulle gjøre vondt verre. Jeg kunne jo å ri, men kunne jeg virkelig RI? Vi hadde jo våre feil, hva om de ødela rehabiliteringen?
Ved neste behandling var hesten min heldigvis blitt bedre, vi trente kun i skritt, og redd masse turer i terreng og hadde lette økter med vogn. Humøret hennes hadde steget og den gamle energien kom tilbake. Men hun var fortsatt stiv, og jeg var så redd for å gjøre noe galt. Mer eller mindre tilfeldig hørte jeg at "noen som drev med sånn der akademisk ridning*" skulle ha helgetrening på ridesenteret nedenfor privatstallen der hesten min står. Og jeg gjorde en impulsiv påmelding.

Equiterapeut hadde sett for seg sju/åtte behandlinger. På den tredje behandlingen hadde hesten min kun vanlige smålåsninger som alle hester har, og hun ble erklært frisk, men jeg måtte være forsiktig med tanke på tilbakefall. Equiterapeut lurte på hvordan i alle dager jeg trente hesten min, hun ble jo frisk av seg selv i rekordfart. Det har ikke blitt noen tilbakefall enda. Jeg er overbevist om at dette kan jeg takke Pelle for. Med et stort fokus på sitsen min, mine og hestens bevegelser sammen, og ved å stadig vektlegge løsgjørende øvelser og aktiv bakpart, har jeg en 100% frisk hest som aldri før har vært mer ridbar. Det går sakte, men bombesikkert fremover, og jeg storkoser meg sammen med hesten min!

Hesten min er en kaldblodstraver. Hun har lang rygg og høy rompe. Hun er ikke hard i munnen – men veldig sterk i kroppen. Dette vet hun å bruke til sin fordel, og vipper lett meg og mine 56 kilo ut av balanse. Hun har alltid gått greit, og vi cruiser gjennom lette klasser i dressur, sprang og kjøring. Men vi manglet det lille ekstra. Det lille ekstra som gir den gode følelsen av at jeg får til noe spesielt med hesten min. Etter hjelp fra Pelle og stadig nye små mål, så har vi nå det lille ekstra. Det var noe Pelle sa en gang, som jeg aldri glemmer: «Du må se mer stolt ut når du rir!» Jeg tror hesten min også forstod dette, for nå begynner hun å bli riktig så flott og høyreist i formen sin. Hesten min har sluttet å dra meg ut av balanse, fordi jeg har lært meg de riktige refleksene og blitt sterk på de riktige plassene. Jeg tipper nesten ikke lenger fremover fordi jeg begynner å få en oppoverbakkehest som samler energien sin i bakparten – slik at jeg settes naturlig på plass i salen. Jeg rir ikke lenger med hansker for å klare å holde tøylene når hun legger seg frempå, hun bærer hodet sitt selv – jeg kunne holdt tøylene med pinsett. Jeg og hesten min har rett og slett blitt sterkere på de riktige måtene, og lært å slappe av på de riktige plassene: ikke lenger stiv og støl hals hos hesten, og ingen støle armer, skuldrer og rygg hos meg.

Jeg har aldri hatt "dårlige" dressurtimer i alle årene jeg har ridd for instruktør. Jeg har heller aldri hatt dressurtimer med wow-opplevelser. Men under treningene for Pelle får jeg alltid ekte aha-opplevelser, og jeg tør påstå at det er ti ganger bedre for refleksjon over egen ridning og hestens utvikling. Alle gangene hittil, har jeg gått fra ridebanen med en ny dose kunnskap, erfaring og ikke minst en herlig motivasjon!

Vennlig hilsen
Ingelin Ertresvåg (som pleier å delta i Sandnes)

*Trollspeilet presiserer at vi ikke driver "akademisk ridning", men som vi ser i denne referansen er det mange som tror det. Vi driver trening etter den tyskeutdannelsesskalaen, men vi bruker mange forskjellige, ofte utradisjonelle, metoder for å hjelpe hester og ryttere som har problemer med å "komme seg inn på skalaen".


Del på Facebook Del på Twitter
Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Nytt emne Svar på emnet   [ 1 innlegg ] 


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
cron
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet