Har tenkt en stund på å lage en tråd som dette, så. Ikke helt som de andre målsettingstrådene, men jeg har samlet litt bilder som viser utevinkingen min i ridningen.

Begynner med de elste bildene jeg har, fra 2003 før jeg fikk kjøpe Viplan.

Jeg henger framover, er lut i skuldrene og altfor lave hender. Vrir beina litt utover også og selv om jeg ser opp så henger jeg framover med hodet. Dytter tærne litt mye ned også...

Litt tidlig sommer 2006. Jeg har begynt å kunne ri mer ordenlig igjen etter å ha brukket halebeinet en to års tid tidligere.

Jeg har fått rettet meg opp på dette blidet. Tærne peker fremdeles litt ut, og beina kommer for langt frem. Selv om jeg har fått skuldre og albuer tilbake på plass så er jeg stiv og må spenne meg for å kunne holde overkroppen på plass. Hodet faller fremdeles litt forover. Litt svai i ryggen?

Hopper litt i tid til vinteren 2008. Var en spesiel økt hvor jeg red mye bedre enn tidligere, og enn mange ganger senere, så kanskje ikke representativt for nivået mitt på den tiden, men...

Albuene sitter ikke helt på plass, beina peker noe ut og er litt for langt frem, men jeg har fått skuldrene og hodet ganske så på plass og er samtidig avspent i overkroppen. Jeg har også lukket hånden mye mer enn jeg vanligvis gjør og linjen fra albuen til bittet er ganske bra. Om ikke et perfakt bilde, er jeg likevel ganske fornøyd med sitsen min her.

Første Oliveirakurs, mai 2008

Her er jeg mer lut i skuldrene igjen og hendene er for lave igjen. Jeg klarer ikke å vri overkroppen riktig sideveis og vrir hodet for mye i stendenfor. Hånden for åpen og jeg trekker opp hælen noe fordi jeg bruker den her.

Oliveirakurs april 2009, skritt

Beinet har kommet noe mer på plass, men ikke helt. Her også trekker jeg det opp for å bruke det. Albue og skuldre er ikke helt på plass og henden er for lave og dessuten vid åpne. Mistenker litt svai i ryggen og hodet faller fram og ned.
Galopp

Her trekker jeg hvertfall hendene ned og åpner hånden. Tøylen virker bakover. Ryggen er rettere men jeg tipper framover og ser ned. Skuldrene fremdeles noe lute og beina er vridd utover, mest tydelig i tåa.

Juni 2009

Beina har kommet seg lengre bakover og er bare delvis vridd utover. Hendene er fremdeles for lave og åpne men albuen har kommet seg bakover. Sitter ikke fast ennå. Korsryggen og hoften ser grei ut, men jeg er for lut øverst i ryggen og skuldrene. Vrir fremdeles hodet mot siden fremfor hele overkroppen, men knekker ikke så lett i håndleddet som jeg har hatt en tendends til. Hodet faller også for langt frem, sannsynligvis pga luten øverst i ryggen og i skuldrene.

September/oktober 2009

Har fått bena på plass ser det ut som, men kommer litt fram med overkroppen. Skulderen ikke like lut, men albuen sitter ikke fast. Knekker i utvendige håndless og hendene er for lave. He lukket hånden bedre på dette bildet. Ser ned og hodet faller fremover. Har fått strukket meg litt i livet.

Ganske rett for å være meg på det tidspunktet i lettridingen. Armer for lave her også, hvertfall innvendige, og albuene flagrer. Ser ned, men hodet et litt lenger tilbake, samme er skuldrene.

31. oktober 2009

Har fått rettet meg opp i overkroppen uten å bli veldig stiv. Hodet har kommet seg på plass og jeg faller ikke fremover. Hendene og albuen har kommet seg ganske bra på plass, selv om jeg fremdeles har for åpen hånd. På dette bildet tror jeg det ser ut som om jeg kan strekke meg mer opp i magen, men jeg er mye høyere enn jeg pleier. Skuldrene har kommet seg bak uten å stivne også. Begynner å se bra ut!

Litt uklart bilde, men... Strekker meg enda bedre opp enn på forrje bilde, men knekker litt i håndlegget og blir litt svai i ryggen.

Albuen har kommet forover og hælen er litt trukket opp, men jeg strekker meg fremdeles fint oppover og linjen fra bitt til albue er ganske bre. Liten knekk i hånleddet. Blikket mitt har falt litt ned, men uten å ta med hodet for mye.

Davidkurs april 2010

Oppvarming trav Davidkurset 2010. Skuldrene har kommet mye mer på plass uten at jeg blir stiv og må konsentre meg om det. Jeg ser fremdeles ned, drar hælen litt opp og har for lave hender, men synes likevel helheten er mye bedre. Hesten noe fremtung, sannsynligvis pga av at jeg ser ned, men han bærer halen fint, jeg kan ikke se at han knekker noe sted og jeg synes det ser pent og harmonisk ut sett under ett.

Skrittebilde andre dagen. Jeg ser ikke ned, litt brede hender, men det er fordi jeg leder innover. Albuene flager litt. Synes det ser ut som om han får med seg ryggen litt bedre enn på skrittebildet fra kurset ifjor?

Nytt travbilde, som jeg også er ganske så fornøyd med. Kortere form og litt mer spenning, men positiv spenning for det meste tror jeg. Viplan har mer vekt bak ser det ut som på koden, men tar større steg med forbeina enn bakbeina. Han må jobbe litt mer her. Jeg har litt høye hender og tåa peker litt mye ut, men ellers sitter jeg veldig bra her synes jeg.

Galoppbilde. Er egentlig bare veldig fornøyd Kan prike på dette også, men gidder ikke. Skal gjøre det når jeg har et enda bedre bilde å vise...

Har ikke fler bilder, men tenkte jeg kunne skrive litt mer her likevel. Å lage målsettinger synes jeg er litt vanskelig; jeg vet rett og slett ikke hva jeg og Viplan kan få til, og vet ikke helt hvilke ambisjoner jeg har utover at jeg vil hele tiden bli bedre. Men jeg kan sette opp litt hva vi har jobbet med og hva vi skal jobbe med fremover.

For Viplans del, er det stort sett snakk om å bygge styrke og få riktig bevegelsesmønster. Han kan - dvs forstår hva som skal gjøres - alle de øvelsene det er aktuelt for meg å ri nå, så det som hindrer er hans styrke og smidighet, og at jeg får til å ri riktig. Spesielt fra i høst har vi jobbet med å få han til å svinge riktig gjennom ryggen og få med bakbeina. De to hører litt sammen Vi har fått trent litt mindre enn jeg hadde ønsket pga min sykdom, men det vi har fått gjort + den treningen han har fått utenom min riding, har hjulpet. I august kunne jeg få med ryggen om jeg stod i bøylene og ikke hadde noe vekt i tøylene, og da i korte øyeblikk. Sist økt - søndag - gikk han godt frem til tøylen med svingende rygg mens jeg satt ned. Vi har fremdeles et stykke igjen, men vi har kommet langt.

Treningen har stort sett vært enkel - ned og frem på volte slik som Hanne har beskrevet under Ridelære. Jeg har også trent skritt-holdt overganger og noe rygging, men hoveddelen har vært ned og frem på volte i skritt og trav, noe galopp. Jeg har stort sett varmet opp med giravolta, og Viplan er så vant til hva jeg vil med det, at jeg ofte bare behøver å peke med fingeren. Noen ganger kan jeg bare stå der, så begynner han å stampe og pruste Men han liker ikke å jobbe fra bakken, og er overfølsom for pisken, så vi har litt å jobbe med. Men jeg tror det har hjulpet noe.

Selv trenger jeg å få rettet meg helt opp og få løftet blikket. Samt å få albuene på plass og hendene lukket om tøylen. Jeg har også problemer med å få beina rundt og inntil hesten hele tiden, uten å trekke opp hælene og skyve dem for langt frem. Jeg har prøvd å konsentere meg om dette, og passet på å ta skrittepauser innimellom. Sykdomen har gjort at jeg ikke har hatt/har så mye styrke lenger, og veldig dårlig balanse. Men jeg lurer på om det også har hjulpet meg litt.

Fordi balansen min ble fulstending ødelagt, tror jeg jeg har hatt mulighet til å bygge den opp igjen, og gjøre det riktigere. Jeg har ikke kunnet gå, stå eller stitte så lange av gangen uten å bli svimmel, men da har jeg også kunnet konsentrere meg mer om å gå, stå og sitte riktig i den korte tiden. Jeg har et langt stykke igjen før jeg får tilbake mer styrke og kondis, men jeg tror jeg har fått mulighet til å begynne litt på nytt og forhåpenligvis unngå å falle for mye tilbake i gamle vaner siden jeg må begynne litt fra bunnen av. Jeg har generelt fått bedre balanse i lettridingen og kan nå bli stående ganske lenge i stigbøylene uten å dette forover eller bakover, og jeg klarer til tider å rette meg ganske godt opp.

På søndag fikk jeg endelig tak på hoftene. Jeg har syntes jeg har gjort det tidligere også, med dette kjentes anderledes ut. Jeg har hittil fått beskjed om å stivne mer av i livet, for jeg slipper ut bevegelsen der i stedenfor i hoften stort sett. Og jeg har klart å sitte bedre om jeg har konsertert meg om det. Igår fikk jeg i og for seg samme beskjed, men jeg fikk først beskjed om å skyve hoften opp og frem, tror jeg. Jeg husker ikke helt hva Hanne sa som fikk meg til å reagere riktig, men når jeg fikk det til, kjentes det ikke ut som når jeg forsøker å stive meg opp i livet. Jeg kjente ikke noe særlig til livet (jeg kjenner magemusklene idag dog..), det jeg kjente, var hoftene og baksiden av lårene - sannsylingvis sitteknokene men jeg har trodd de kjennes anderledes ut. Det føltes som om jeg skøv hesten foran meg med hoftene, omtrent som når man tar i framover på en huske - bare at jeg brukte annhver hofte i stedenfor begge samtidig. Og jeg satt bom fast i salen, og Viplan hadde en stø og god rygg å sitte på. Så det jeg må tenke på, er å flytte bevegelsen nedover fra livet og ned under rumpa. Det er det beste beskrivelsen jeg kan gi følelsen min.

Jeg har også nå begynt på en diet jeg har tro på at jeg vil kunne holde: lav-karbo diett for vegetarianere. Jeg har gått ned litt over 3 kg nå, etter litt over tre uker, og viktigst: jeg føler meg i mye bedre form, er mer opplagt og har mer energi enn før. Etterhvert håper jeg å få trent meg litt mer opp også, og ridingen vil nok gå lettere da.

Jeg tror jeg kan ha ett eller annet som låser seg på høyre side av nakken - jeg har mye mindre bevegelighet i leddene der så det er noe jeg skal få sett på. Kanskje enda mer løsner?

Wow! Virkelig imponert over fremgangen din

Takk

Jeg har tenkt til å få skjekket om jeg har noen låsninger noe sted i kroppen - mistenker noe på høyre side i nakken for det er veldig vanskelig å vri hodet mot venstre, men etter helgen tror jeg likevel at mye sitter inni hodet hos meg.

Var på kurset nå i helgen, og spesielt siste time satt jeg mye rakere og bedre enn jeg pleier. Skulle kanskje ha bedt noen ta bilder, men det får vente. Kjente uansett at jeg jeg var mer balansert og rak.

Jeg trenger å få bygget mer styrke. Jeg klarer et par skritt hvor jeg får stivet av livet nok, og så har jeg ikke mer igjen. Må klare mer enn det etterhvert.

kan bare skrive under på at du var MYE rakere.

Hanne

Wow for en forskjell!

Takk.

Var hos nålemann (=akupunktør) idag og spurte om han kunne se litt på nakken/skulderen min også. Han fant en hard muskelknute i skulderen som han trodde kunne være årsaken til at jeg har problemer med å snu på hodet. Brukte en nål til å løsne litt, og nå kan jeg nesten ikke rør armen har jeg følelsen av. Men i stedenfor at det kjennes som om den skulderen er høyere enn vestre (som er slik jeg oftest føler det) kjennes det som om den er lavere nå. Han fikk utvilsomt løsnet litt opp der. Nå er det veldig sølt og ømt, så jeg merker kanskje bedre forkjell når det verste går over.

Har skrevet det meste i Viplans tråd, men tenkte legge til her at jeg merker at jeg har fått rettet meg opp mer. Kombinert med at Viplan har blitt sterkere, blir resultatet veldig bra

Jeg har også begynt å være mer bevist hvordan jeg går, og prøver å gå så riktig som mulig når jeg går tur. Jeg blir fremdeles fort svimmel når jeg går - en halvtime er max, og jeg kan ikke gå så fort ennå, så da benytter jeg sjansen til å prøve å gå så riktig som mulig i stedenfor. Håper jeg vil få innarbeidet bevegelsesmønsteret noe mens jeg likevel må bygge meg opp. Så vil det hvertfall være godt for noe.

Skuldrene mine har kommet litt mer på plass, og jeg har fått rettet meg mer opp - igjen. Tror noe kan skyldes at jeg har vært hos nålemannen igjen og han rusket skikkelig opp i knutene i skuldrene. Har merket forskjell etter det.

Etter igår har jeg funnet et mål: Ri med hjertet.

Jeg merker stor forskjell på skuldrene mine, fremdeles. Det er ganske morsomt. David kommenterte i helgen at jeg satt mye bedre med overkroppen, og Pelle fortalte at jeg har forandret såpass mye at han ikke kjente meg igjen på avstand når jeg stod. Jeg merker det selv også; jeg både står og går raktere enn jeg har pleid. Spesielt står. Og det smitter over når jeg rir også.

Det har også påvirket Viplan. Han er mye mer oppmerksom på meg når jeg hånterer ham fra bakken. Han streser ikke, men er mer våken. Synes det er litt vanskelig å forklare, men jeg kan merke forskjell. Morsomt.

Puttet noen bilder fra Davidkurset i sammenlikinging i første posten

Imponerende Hege! Heia dere videre

Du må jo ha blitt høyere, og fått lenger bein!!

Ser kjempebra ut!!

Takk, takk

(Eller skulle jeg si: "I veit det" )