Trollspeilet ble for meg en redning jeg ikke visste jeg trengte. Tidligere har jeg alltid hørt at jeg satt pent og rett, men samtidig har jeg slitt med vondt i skuldrene og null mestringsfølelse. Jeg har også alltid vært lettere nervøs og etter å ha hatt noen hester som var helt feil for meg, var jeg i fullt katastrofemodus og klar for å dø bare hesten prustet i nesa. Jeg kan ikke tillegge Trollspeilet hele æren for at min dårlige selvfølelse er på vei opp(jeg har jo tross alt jobbet litt sjæl og!) men etter en haug av push her og ærlige ord der får man tilslutt en annen oppfatning av hvordan ting skal være og hvor hard man egentlig er mot seg selv. Det å ha en ridelærer som ser deg inn i øya og sier at DU KAN, GJØR DET DA! gjør at man sakte men sikkert blir overbevist over at man kan. Trollspeilet har gitt meg mer enn en psykolog noen gang har klart, trua på at jeg kan(pluss at det er billigere og jeg får trim samtidig). Men veien er alt annet enn enkel, men det gjør målet så mye bedre når man først kommer dit.

Ridetimene har for min del vært veldig psykisk slitsomme(pluss en del kramper i muskler jeg ikke viste jeg hadde da), men samtidig har de pushet meg mot en annen oppfatning av meg selv. Nå utfordrer jeg meg selv mer når det butter i mot og feiler jeg så er ikke det verdens undergang Det hjelper i tillegg veldig å ha en ridelærer faktisk kan ri samtidig som han gjør alt han kan for at jeg skal skjønne at jeg kan ri. Men ikke forvent å skjønne noe etter de første timene, det tar noen timer før mannen i hjernen faktisk skjønner hvor godt kroppen har av korrekt bevegelse(og ja, skuldrene mine er bedre enn noensinne)

Charlotte B. Sørensen
Lier