Google+

Login





New topic Reply to topic   [ 74 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5
Author Message
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Tue Feb 03, 2015 11:30 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Kvikk og jeg har hatt vår første bakke-økt som har gått bra. Vi har nok lært endel i helga begge to. Han tuller mest på venstre hånd, da, da går han gjerne imot og vil steile i stedet for å gjøre som jeg sier, men han var flink allikevel til slutt. Til og med prust fikk jeg, flere av, faktisk! :D Gøy, gøy. Dette skal vi gjøre mer av :)

Til og med noen steg i trav, på litt større volte, gikk an, selv om han syntes det var veldig tungt =)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Thu Feb 12, 2015 8:24 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
I dag har vi vært på dressur-tur. Veldig gøy i dag, han oppførte seg strålende. Trente endel galoppfatninger, og det gikk veldig bra, og så jobbet vi med å galoppere stort, men rolig, og når jeg klarte å løsne i knærne, og stå i stigbøylene, og balansere, og be han om å tråkke innunder seg for hvert steg, så ble han skikkelig, skikkelig fin! Søkte frem også, og var ordentlig prustehest etterpå.

Han kan bytte galopp også, forresten. Uten vilje da, men det kom en brå sving, så hesten prøvde å gå rett frem, men der dukket det frem både grøftekant og pisk, og plutselig spratt vi tilbake på veien igjen - men da i den andre galoppen!

Ellers så hadde vi en lang krangel om det gikk an å galoppere høyregalopp. Jeg fikk masse veldig fine venstregaloppfatninger, men det var jo ikke det jeg ba om. Til slutt fikk jeg en riktig fatning, på bitteliten volte på en grusplass (for på grusvei skulle han ikke gjøre som jeg ba om), og selv om galoppen ikke ble noe av da det var glatt og han falt sammen rett etter fatninga, så fikk jeg respons på det jeg ba om og jeg følte at han prøvde, så da var jeg fornøyd. Hesten også - masse prusting etterpå.

Han var så svett at det rant av han etterpå, så vi skrittet hele veien hjem. Han var til og med for sliten til å være redd for møtende biler.....

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Sat Feb 28, 2015 8:14 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Oj, i dag hadde noen skremt opp Kvikk veldig tror jeg, jeg har ikke sett han så redd noen gang. Han steilet på stallgangen, og prøvde å rive seg løs fra krysstauet (haha, holdt på å skrive "fortøyningene" :P), hoppet rundt og var rett og slett gal når jeg skulle sale opp. Det er første gangen han har skremt meg skikkelig under oppsaling - han var liksom ikke mulig å få kontakt med. Han roet seg litt etter hvert, og når han presset meg inntil veggen i et "snu seg for å se om han kom løs-krumspring" så jeg måtte brøle litt til han for å få komme løs, så tok han poenget og stod fint. Hva det var for noe vet jeg ikke - det var skikkelig drittvær ute, men at det skal være så skummelt? Rart.

Men vi fikk en super rideøkt!! Red på parkeringsplassen, og i dag forstod jeg noe av det med å lage en konsekvent ramme med tøylene, uten å dra i han, og å ri han frem i holdtet. Han var rett og slett RÅ! Og galoppfatninger var ikke noe problem. Det føltes rett og slett som om hoftene mine har begynt å fungere, og det merka hesten.

Jeg fikk prust på rare (men helt logiske) steder, som midt i et holdt, for eksempel. Vekt i stigbøylene hadde jeg også noen ganger, og armene kunne jeg også holde helt stille, med bare en fin svikt i fingrene. Selvfølgelig bare noen steg, men allikvel! Helt rå følelse :D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Tue Mar 03, 2015 10:32 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
I går hadde vi en økt som i begynnelsen ikke gikk veldig bra, for så å bli bedre og bedre. Kvikk har MASSE energi på banen, selv om han bare lunter avgårde på tur til banen.

Måtte hoppe av og jobbe han litt fra bakken, og for første gang følte jeg at han ville samarbeide. Han protesterer ikke like mye lenger, og vi fikk en ordentlig god overgang fra holdt til skritt på begge hender, med påfølgende strekking av nakken og prusting. Det var så tydelig at han syntes det var godt - så tydelig har jeg aldri sett han før. Det var gøy!

Han har en tendens til å gå veldig sidelengs før galoppfatninger, så vi jobbet med at han skulle kunne trave rett uten å skyte ut rumpa av volta, og når han roet seg nok til å gjøre det - så var det bare å skyve hofta litt frem, og så galopperte vi. Ikke noe tull, ikke noe draing i bittet, ikke noe stort hopp inn i galoppen - bare galopp. Flink hest og flink rytter :D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Tue Mar 24, 2015 1:30 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg føler at mitt største problem nå er at jeg ikke stoler på min egen sits, og dermed blir hengende i munnen på Kvikk. Dermed tør ikke han å strekke seg til kontakten, men blir spent.

Ellers går ting mye bedre enn noen gang før - det er bare det at når man har kommet til et nytt "nivå" så oppdager man nye ting å trene på :P

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Wed May 06, 2015 9:36 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg har aldri grua meg så mye for å ri min egen hest en kveldstur som i dag. Alt jeg måtte huske, og tenkte på. Prestasjonsangst, tror jeg.

I begynnelsen var alt stivt og rart og ingenting fungerte og hesten gikk skjevt og ville ikke stå stille når jeg ba om det - og hvordan i huleste ber man hesten stå stille uten å dra i tøylene?!?!?

Så spurte Eirik om hvordan han skulle bremse Leif i nedoverbakke med setet - og jeg sa bare at han skulle ha kontakt på tøylene, ha beina inntil og stoppe sin egen bevegelse.... og da innså jeg hvordan man stopper/bremser uten å dra i tøylene, og det funka, skikkelig!

Dermed ble hesten min prustehest, og når jeg litt seinere i tillegg husket på oppoverbevegelsen av kroppen (som kanskje er bevegelse av hofteleddet? Det strakk noe infernalsk derinne, i alle fall), fikk hesten hoste-prust også, og ble veldig fin å ri.

Og jeg har satt meg nytt mål: Ri 15 min hver kveld i tillegg til tøying hver dag - jeg må få tøyd opp disse hofteleddene!

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Thu May 07, 2015 10:02 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Det ble ridetur i dag også - om mulig enda mer skummelt i dag.

Jeg føler meg totalt som en nybegynner som over hode ikke har kontroll over hesten. Jeg kan styre han, men stoppe han får jeg sjelden til.

Jeg vet ikke om det er mest fordi jeg er redd, eller frustrert, eller at det gjør så sinnsykt vondt i hofteleddene, men jeg har bare mest lyst til å gi opp når jeg er ute på tur, spesielt når han begynner å trave og jeg ikke vet hvordan jeg skal få han tilbake til skritt uten å dra... Men hesten virker veldig fornøyd over at jeg beveger meg mest mulig gjennom hofta (jo vondere, jo bedre), og ikke drar i han. Tre ganger hoste-prustet han, og ørtenogførti prust i dag. Så får jeg heller være livredd... han er jo stort sett veldig snill.

Så... hvis jeg bare tør å stole på han, og meg, og vi lærer oss hvordan man gjør holdt uten å bremse, så blir det bra. Kanskje.

Men, har jeg noe annet valg enn å prøve, hvis jeg vil bli god?

Fikk forresten fine holdt-skritt-overganger i dag, med bakbeinet først, i hånda. I grime, tilogmed, uten at han løp sin vei! =)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Fri May 08, 2015 12:24 pm 
Offline
Rider
User avatar

Joined: Thu Dec 03, 2009 8:28 pm
Posts: 120
Location: Oslo
"You can't be afraid of the power. You have to use it"
Charlotte Dujardin

Det er vanskelig. Men du er tøff! Du klarer det. :)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Fri May 08, 2015 4:25 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Takk, det hjelper at noen har tro på meg :)

Livet hadde ikke vært noe morro om det ikke hadde vært utfordringer! :)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Tue May 19, 2015 8:54 pm 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Jeg tror jeg forstod noe på ridetur i går kveld. Jeg hadde hest som var gal (til han å være), men han var absolutt ikke vanskelig å kontrollere. Red uten sal.

Merker at jeg må være mye mer konsentrert på hvor jeg har vekta nå, hvis ikke skjener han en eller annen vei (det har han nok gjort før også, men da har jeg bare dratt han tilbake). Nå som det ikke er lov å dra, må jeg finne andre løsninger.

Jeg tror også jeg har forstått noe av dette med kontakt. Når jeg red i går følte jeg plutselig at jeg kunne kommunisere med han, på en måte. Jeg kjente det til og med når han holdt munnen lukket, og når han tygget på bittet! Det har jeg aldri kjent før.

Dessuten så klarte vi å gjøre holdt i går. Stabil hånd som ikke drar, hofter og sjenkler på, slik at kontakten er "kommunikativ", og så er det bare å stoppe - og endelig forstod jeg hva folk har ment når de har sagt "lukke hånda"... Det er jo bare å lukke hånda, så stod hesten dønn stille.

Om det er riktig eller ei, eller om det egentlig også er å "dra", vet jeg ikke, men etter reaksjonen til hesten å dømme syntes han det var helt greit. Vi klarte til og med å rygge, med tilhørende prusting, ingen hiving på hodet og fortsatt prusting når vi gikk frem i galopp opp bakken, kontakt i galoppen selv om jeg lot/ba han løpe med godt tempo. Holdt uten å dra midt i galoppbakken, flere prust, ny galopp. Holdt oppe ved veien, vente på biler, og hver gang hesten begynte å gå, og kun møtte hånda mi som var "lukket", men ikke dro - så bråstoppet han og prustet fælt.

Det var gøy å ri i går! Så gjenstår det å se om vi får det til i morgen også - nå har jeg sommerferie og masse tid til å ri!

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Sat Jun 27, 2015 11:49 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Første økt på fjellet er over, Kvikk har fått kommet ut på beitet med gressmaske og langt gress for 10 dagers ferie mens jeg er hjemme og jobber.

Han har oppført seg eksemplarisk, han er en drøm å ri på tur, går like fint bakerst som fremst i rekka (selv om han er med "med" foran, tror han synes det er kult å være lederhest), er stort sett snill med barna, selv om han kan finne på å bite litt etter dem når han er sulten og sliten og de "maser" på han når han står bundet - men det får de tydelige beskjeder om at han kan være litt sur, så det går bra.

Han står fint bundet, både hjemme og på tur (selv om han har demontert en bindebom..... men det var like mye min skyld som hans, burde ha bundet han i tau som kan ryke, men det gikk heldigvis bra), han er lett kontrollerbar i alle gangarter, han går gjennom vann og myrer uten å nøle, han bader mer enn gjerne (og dynker både meg og de rundt med plasking med frembeina...), han kan gå ved siden av de aller fleste hestene, bortsett fra ei gammel merr som sparker etter han hvis han er for nære, og en islandshest som for sikkerhetsskyld banker han opp hver gang han er i nærheten - men det er ikke noe problem så lenge det er noen meter i mellom dem.

Jeg tror han trives i større flokk, han blir gode venner med hoppene, og har respekt for endel av vallakene - og da blir han lettere å håndtere for meg. Det passer han (eller, meg da) utmerket at det er lite gress på fjellet, da blir han ikke så tykk.

Vi hadde også et par bra dressurøkter før vi dro opp på setra (siden de har ridebane på gården i dalen), gøy å ri dressur igjen! Jeg begynner sakte å få igjen litt selvtillit med ridninga, og jeg merker at hofteleddene har blitt mer bevegelige, selv om det er langt igjen. Jobbet han også litt i hånda en dag på setra så han skulle bli litt bedre å ri, og det hjalp! Rygget han endel, og med pisken såvidt borti halerota setter han seg ordentlig når han rygger. Fremover er det fortsatt vanskelig, han stresser veldig fort, så vi jobber med at han skal beholde roen, og ikke løpe fra meg eller ned meg, og vi får endel gode holdt-skritt-overganger i hånda der han begynner med innvendige bakbein og faktisk henger sammen i bevegelsen.

Nå skal jeg ha helt hestepause til jeg kommer opp igjen - det blir litt deilig og sikkert litt vanskelig :)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Thu Jul 23, 2015 9:04 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Kvikk nyter livet som fjellturhest. Han kommer gladelig med når det er ny dag og ny tur, selv om han som regel har økter på 3-5 timer med rytter på, noen ganger også to økter om dagen.

Han var litt vanskelig å fange et par dager - da gikk han med en bøyd sko fordi hovslageren var på ferie, og jeg ikke turte å sko han om selv, tydelig at det var mer ubehagelig enn jeg tenkte, siden han ikke viste noen andre tegn på smerte. Nå som han har blitt skodd om så er han villig til å jobbe igjen.

Dressur blir det lite av for tiden, men vi jobber litt dressur på tur innimellom, og litt i hånda, når han blir for lang og flat. Det fungerer helt ok det!

Det er tydelig at kondisen også har blitt bedre. Vi klarte NESTEN å ta igjen Eirik og Leif på løpetur på tirsdag! :D

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Sat Jan 02, 2016 11:14 am 
Offline
Kniggit

Joined: Wed May 23, 2007 11:00 am
Posts: 575
Location: Vestfold
Nå har vi begynt å trene litt mer regelmessig og intensitvt. Prøver å få til minst en økt om dagen, selv om det ikke alltid er gjennomførbart.

Vi har begynt med noe nytt: Longering!

Jeg har vel longert han en 4-5 ganger hittil, og jeg er veldig fornøyd - hesten vet ikke helt hva han synes enda tror jeg. Jeg bruker kun en innspenningstøyle på innsiden, og målet mitt er at han skal strekke seg og finne et rolig og stabilt tempo i alle gangarter. Når vi begynte var det veldig vanskelig, synes Kvikk, og jeg var visst utrolig teit.

Første økta jobbet vi bare med at han skulle gå på en rund volte, og jobbe denne større og større, uten at han skulle falle inn, skjære over volta eller rase av gårde. Han sendte meg mange stygge blikk når han hadde fallt inn i volta og skjært over den, for da ba jeg han å gå ut igjen ved å peke med pisken på skulderen hans og vifte litt med den. Dermed hoppet han unna i en rasende fart (dramahest altså), hev hodet i været, innspenningstøylen var teit og bare ble der, så han rykket seg selv i munnen og ble rett og slett sur på meg.

Etter hvert begynte han å forstå at innspenningstøylen var der HELE tiden, at jeg ikke prøvde å drepe han med pisken, eller at den betydde at han skulle rase avgårde i maks tempo, men at han enkelt og greit skulle holde seg på volta og ikke falle inn. Stadig vekk kommer det prust når han husker på det.

Han kløna masse når jeg ba han om å galoppere. Igjen var den dumme innspenningstøylen der, jeg var sta og holdt igjen når han prøvde å løpe hjem, og det var glatt og vanskelig, men etter hvert som han fikk tid på seg til å kløne helt på egenhånd ble han sakte mer balansert, raste ikke av gårde lenger, holdt seg på volta, slappet mer av i stegene og begynte å strekke seg litt.

Så dette har vi tenkt å fortsette med, 2-3 ganger i uka. Målet er at han skal kunne strekke seg, balansere seg selv og forstå at det ikke nytter å dra løs tøyler bare fordi man er stor og sterk hest som ikke vil. Det er en stor fordel til - jeg blir ikke lenger sint på han. Jeg har byttet ut å bli sint med å være smart - rett og slett ikke gi han muligheten til å dra tøyler ut av hendene på meg. Kombinere det med å være konsekvent, så blir han en superhest.

Sist longeøkt jobbet jeg han også litt i hånda. Jeg flyttet innspenningen slik at den ble en stående martingal. Ikke spesielt stram, bare slik at han ikke får muligheten til å hive hodet i været og steile for å komme unna. Jeg fikk ganske stygge blikk av han da også, men når jeg jobbet han litt langt gjerdet var det ikke noe problem for han å begynne med innvendig bakbein først. Jeg ba han også om å bøye litt mer i bakbeina på volte i skritt, og jeg synes han reagerte mye bedre enn hva han har gjort tidligere, for nå prøvde han, i stedet for å bli stor og tøff og rive seg løs. På den ene hånda måtte han plutselig stoppe for å bæsje (selv om han også hadde gjort det 10 minutter tidligere), og på den andre hånda kom det et ordentlig dypt prust, så noe bra tror jeg skjedde.

Vi har også hatt besøk av hans gamle eier (ikke de jeg kjøpte han av, men hun som hadde han før de). Det var veldig koselig! Hun virket veldig fornøyd med oss, og hvordan han hadde det, og vi var egentlig ganske like og var veldig enige om viktigheten av å være konsekvent, men absolutt ikke urettferdig, mot denne hesten =)

_________________
Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? =)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kvikken
PostPosted: Mon Jun 27, 2016 9:23 pm 
Offline

Joined: Mon Jun 27, 2016 9:00 pm
Posts: 4
Vi er i dressurmodus om dagen. Vi har byttet til sterkere bitt, så det er jeg som vinner drakampen om tøylene. Jeg har vært i tvil om det har vært lurt, for er det ikke sånn at det må være to for å dra i en tøyle?

Samtidig føler jeg at jeg sitter mer stabilt, hesten går bedre og humøret vårt blir bedre, og jeg ønsker å stole på meg selv, så da har jeg ridd med kimblewicken. Resultatet er at vi har hatt veldig mange gode, positive økter på rad, så da kan det ikke være så ille. Det har vi aldri hatt ellers!

Etter at jeg red Flora igjen har jeg jo forstått at jeg ikke var så flink til å ha stabile hender som jeg trodde. Det trente vi på i går, og når jeg da kjente etter, så kjente jeg jo det at joda, Kvikk får lov til å dra tøylene 2 cm ut av hendene mine så fort det blir vanskelig, og så drar jeg tilbake i innvendige tøyle fordi han ikke hører. Så nå var det fullt fokus på at hendene skal SITTE FAST, og ikke beveges så mye som en mm (men fingrene får ha litt bevegelse).

Etter litt protester så innfant Kvikk seg med dette, og begynte til og med å slappe av. Vi fikk nydelige gangarter, både skritt, trav og galopp, masse prusting og ikke så stressa hest som vanlig. Men - sidebevegelsene var totalt borte.... Men det tar jeg ikke så tungt, for jeg tror de kommer tilbake når jeg bare knekker koden med at hender, bein og sete skal virke uavhengig av hverandre.

Det er rart hvordan de samme problemene jeg alltid har hatt kommer tilbake, gjerne når jeg føler det går skikkelig bra. Handler det om at jeg får tak i dem på noen dypere plan, tro?

Ikke blir jeg deppa av det heller, lenger. Jeg bare gleder meg til å jobbe videre med de utfordringene vi har, og bli bedre! :D


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
New topic Reply to topic   [ 74 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5


Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB © 2011 Trollspeilet